Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Industrialisering og modernisering i Norge på 1800-tallet

No description
by

Maria-Christine Karlsen

on 21 September 2012

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Industrialisering og modernisering i Norge på 1800-tallet

Industrialisering og modernisering i Norge på 1800-tallet Bedrifter fikk et mer industrielt preg da driftene ble mekanisert
Norge i tekstilindustrien - spinnere og veivere ble etablert i utkanten av Bergen og Kristiania på slutten av 1840-årene
Fabrikkene lå ofte litt utenfor de etablerte byene, gjerne ved elver der det var god tilgang på energi Industrialisering i Norge Fra 1860- til 1870-årene: mekanisering innen næringer som baserte seg på norske råvarer
Fiskenæringen industrialisert gjennom framveksten av en ny hermetikkindustri
Østlandet, midten av 1870-årene: Trefordelingsindustrien i gang for alvor
Store fabrikker ved større vassdrag = tømmerne kunne flyte til fabrikkene
Trefordelingsindustrien skapte mange arbeidsplasser Først i tiden etter århundreskiftet tok Norge for alvor et steg inn i industrisamfunnet
Vannkraft og bygging av store kraftstasjoner la grunnlag for ny storindustri
Vannkraften ga tilgang til billig elektrisitet
Elektrisiteten kunne brukes til alt, fra belysning i private hjem til kraftkilde for moderne industriproduksjon Storindustri fra århundreskifte Fabrikkene ble ofte anlagt i nærheten av kraftstasjonene da det fremdeles var vanskelig å transportere strøm over store avstander


Den elektrometallurgiske industrien, som var sterk i vekst, ble brukt til å drive smelteverk hvor ulike metaller som aluminium, magnesium og nikkel ble produsert Elektrometallurgiske industrien Den elektrokjemiske industrien vokste raskt
Mest kjente eksemplet på en slik industri er Norsk Hydro, som ble grunnlagt på Notodden i 1905
Hydro produserte kuntgjødsel som ble framstilt gjennom kompliserte kjemiske prosesser og krevde store mengder elektrisk kraft
Industrien skapte begeistring og stolthet av mange
Var i stor grad basert på norske råvarer og naturressurser
Ble sett på som "norsk" Elektrokjemiske industrien Ble vedtatt i 1906 og 1909
Tok sikte på å regulere kjøp og utnyttelse av fossefall og gruver
Alle som skulle kjøpe en foss eller andre naturressurser, måtte søke konsesjon (tillatelse) hos myndighetene som satte vilkår for å gi en slik tillatelse
Hjemfallsretten innebar at både fossene og kraftstasjonene etter noen tiår skulle tilfalle staten vederlagsfritt
Gjennom denne lovgivingen ønsket myndighetene å få kontroll med hvordan både norske og utenlandske kapitalister utnyttet fossekraften Konjensjonlovene De nye fabrikkene var avhengige av å kunne sende varene ut til markedet, samtidig var det behov for rask transport av råvarer og mennesker Kommunikasjonsutbygging Jernbane Dampskip Skipsfart Industrialiseringen førte til framveksten av en middelsklasse med nye yrkesgrupper
Industrialiseringen styrket brorskapet som landets overklasse, et nytt industribrorskap rykket fram ved siden av det gamle handelsborgerskapet Gamle og nye klasser Post Telegraf Først og fremst var det industrialiseringen som førte til at en ny industriarbeiderklasse vokste fram
For mange var det bedre betalt å jobbe på fabrikk enn som dagarbeider eller tjenestejente Det store hamskiftet Befolkningsvekst og flytting Til byen Fra 1836 til 1915 dro rundt 750 000 nordmenn til Amerika
Utvandringen lettet trykket på befolkningsøkningen
Nød og fattigdom ville trolig vært større i Norge enn det det var hvis ikke såpass mange hadde reist til utlandet for å skaffe seg arbeid
De første nordmennene bosatte seg i Midtvesten på farmer
Den "typiske utvandreren" var en ung, ugift mann med bygdebakgrunn, han var likevel ikke fattig, for det var dyrt å dra til Amerika
De første utvandrerne dro fordi USA tilbød religionsfrihet
Amerika var mulighetens land
Det var større muligheter for å drive gårdsbruk i Amerika enn i Norge Til Amerika Dødeligheten og folketallet steg på 1800-tallet
Færre døde da et mer variert kosthold og sterke imunforsvar oppsto
Poteten var en svært viktig plante på denne tiden Sykdommer som kopper, dysenteri eller tyfus, som tidligere hadde tatt livet av tusenvis av mennesker, forsvant etter 1815
Dette bidro til befolkningsveksten
Befolkningsvekst på 140 % på 100 år! Den kraftige befolkningsveksten var en viktig drivkraft bak industrialiseringen og endringene i jordbruket 1800-tallet
Industrien bredte seg og tiltrakk seg arbeidskraft = færre arbeidere i primærnæringene jordbruk og fiske
På begynnelsen av 1800-tallet var andelen sysselsatte i disse næringene over 90%, mot slutten av arhundret var det sunket til under 50
Foregikk store forandringer innenfor primærnæringene
Til sammen har disse endringene fått navnet det store hamskifte
Fra å være innrettet mot naturalhushold og selvberegning, utviklet næringen seg til et mer markedsrettet salgsjordbruk Industrien skapte nye arbeidsplasser som lokket mange fra den overbefolkede landsbygda
Økende befolkning større behov for for andre typer sysselsetting enn industriarbeid
Mange følte seg tvunget til å flytte for å unngå fattigdom og nød
Flertallet var kvinner som tok seg jobb som fabrikkarbeidere eller tjenestepiker
Kystbefolkningen økte da de fleste byene i Norge lå ved kysten
Kystbyene kunne tilby arbeid innen tradisjonelle næringer som sagbruk, fiske og skipsfart De som skulle forbedre kommunikasjonsforholdene i Norge, sto overfor store utfordringer: Landet var langstrakt og tynt befolket, og fjell og fjorder gjorde at kommunikasjonsutbygging var dyrt, tidkrevende og teknisk komplisert
Full transcript