Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Første Verdenskrig

No description
by

Eivind Sletner

on 17 November 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Første Verdenskrig

FØRSTE VERDENSKRIG
Innledende fakta
Første verdenskrig startet i 1914 og varte i 4 år

Tyskland, Østerriket- Ungarn og dagens Tyrkia kjempet mot Russland, Frankrike og Storbritannia i krigen

Krigen spredte seg til Midtøsten, Afrika og Asia

I Russland kom verdens første kommunistiske regime til makten
Bakgrunn
Utløsende årsak (skuddet i Sarajevo)





Østerriket-Ungarn trodde serberne i Bosnia støttet et Stor-Serbia, og keiseren og regjeringen lette etter en påstand for å gå til krig.
Skuddet i Sarajevo: Krigen i Europa brøt ut etter at et politisk attentat i Sarajevo, Bosnias hovedstad, ble okkupert av Østerriket- Ungarn, den 28.juni 1914.
28. juni 1914 ble den Østerrisk- Ungarske tronarvingen Francis Ferdinand og hans kone ble skutt av en bosnisk-serbisk gymnasiast. Krigen var igang!



Krigsutbruddet
Spillet mellom Østerrike-Ungarn og Tyskland på den ene siden, og Russland og Serbia på den andre, var en viktig årsakt til utløselsen av krigen.
Tyskland gav støtte til Ø-U, mens Russland lovet støttet Serbia
Dette var situasjonen da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia, noe som skjedde nøyaktig en måned etter skuddene i Sarajevo, altså den 28.juli.

Militæralliansene drev krigen fremover
- alliansepartnerne i de to alliansene var forpliktet til å hjelpe hverandre -> storkrig
Tyskland forlangte at Russland stoppet mobiliseringen tsaren hadde satt i gang, mens tsarens militære rådgivere rådet ham i å stå fast.
- Tsaren fulgte dette rådet, noe som resulterte i at Tyskerne erklærte krig
mot Russland den 1. august 1914.

Tyskernes krigsplan sa at de måtte ta Fr. først, for å unngå tofrontskrig,
og to dager senere angrep de Fr. gjennom det nøytrale Belgia. Britene ble
dermed med, og 5 av 6 land i de to alliansene var nå trukket inn. Italia nektet.


Militæralliansenes rolle
På grunn av frykten for krig, ble det utviklet to allianser, som lovet å støtte hverandre uansett hva (med unntak av Storbritannia som benektet at det var en fast allianse)

Trippelalliansen - Østeriket-Ungarn, Italia, Tyskland
Trippelententen - Frankrike, Russland, Storbritannia
Industrialisering - masseproduksjon av praktiske våpen som førte til større hærer
Storbritannia bygget en stor krigsflåte, større enn rivalenes Tyskland bygde så raskt et slagskip, noe som skremte Storbritannia
Frykt for krig - alliansesystem
Imperialisme
- maktkamp om kolonier og om områder i Serbia
Nasjonalisme og propaganda
- Frankrike såret over Tyskernes seier over dem i 1871
Motsetninger i Europa
- balkanhalvøya
Strid mellom greekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene skulle gå.
Serbia ville ha Kroatia, Slovenia og Bosnia i et Stor-Serbia.
Østerrike-Ungarn fryktet at Stor-Serbia ville gå i allianse med Russland
Russland ville ha Balkanhalvøya fordi de ville ha tilgang til Middelhavet
Den panslaviske idé


Balkanhalvøya
Schlieffenplanen
Den tyske generalen Alfred von Shlieffen planla Tysklands strategi hvis det ble krig. Shlieffenplanen gikk ut på at Frankrike måtte beseires før Russland rakk å mobilisere. Da kunne tyskerne satse alle krefter på østfronten...
Krigsforløpet
Østerrike-Ungarn skjøt de første granatene da de angrep hovedstaden i Serbia, Beograd, men fikk problemer og trengte tysk hjelp da serberne svarte og slo tilbake med en russisk hær.

I vest rykket tyskerne gjennom Belgia (nøytrale) på vei mot målet; Paris. De ville utføre et lynangrep, men Fr. rakk å stanse dem ved elva Marne.

Samtidig gikk russerne til angrep i øst, det kom brått på tyskerne. De fikk den fryktede tofrontskrigen, men klarte å få vekk russerne. Vestfronten gikk det dårligere med. Fr. og Storbr. klarte ikke å kaste ut tyskerne - skyttergraver

USA blir med, og Russland trekker seg ut
I skyttergravene med døden i vente
Hærene i vest måtte grave seg ned i skyttergraver som strakte seg helt fra Den engelske kanal til Sveits.

Soldatene ble stående her i 4 år, og flere døde av sykdommer, men mange døde også i de meningsløse angrepene som forekom. Begge sider hadde gode våpen som mitraljøser, maskingevær og kanoner, og dermed var det de angrepende som ble kanonføde. Mange møtte døden i kuleregnet her...
USA blir med - Russland trekker seg ut
Ubåtkrigen
Tyskland og etenten + støttespillerne skjønte at utviklingen i vest var avgjørende for utfallet av krigen
Nye strategier
Britene hindret for eksempel nødvendig mat til motstanderen
Ubåtkrig
Russland sluttet fred i 1918
- ro på østfronten og tyskerne
styrket opp i vest


Tysklands tidligere ubåtkrig vakte store reaksjoner i USA da 128 amerikanere mistet livet. Derfor stoppet tyskerne, men nå, vinteren 1917, gikk de likevel til en ny slik type krig og over 1000 skip ble senket. Hensikten var å presse de allierte til å gi opp før USA kom med i krigen. Resultatet ble likevel at USA erklærte Tyskland krig i 1917.

Kampene slutter - Tyskland blir rebublikk
I 1918 satset Tyskland på et gjennombrudd på vestfronten og gikk til angrep fra skyttergravene. De ville sikre et gjennombrudd før amerikanerne kunne sette inn styrkene sine for alvor, og den tyske hærledelsen oppmuntrer av at Russland hadde sluttet fred. De allierte stoppen den tyske offensiven i vest med støtte fra USA. Kampene i 1918 tærte på kreftene til både ØSterrike-Ungaren og Tyrkia.
November 1918 brøt det ut en revolusjon i Tyskland. Keiser Vilhelm 2. går av og flykter til Nederland -> landet blir rebublikk.
11.11. 1918 blir det våpenhvile.
Versaillesfreden
Willons 14 punkter

Viktigste personene på konferansen var USAs president Woodrow Wilson og statsministrene Davis Lloyd George og Georges Clemenceau fra Storbritannia og Frankrike.
1919 møttes seierherrene til en fredskonferanse i Versailles utenfor Paris . Taperne måtte bare vente på resultatet.
Under krigen hadde Wilson lansert 14 punkter som han mente kunne danne grunnlag for fred.
Punktene var preget av idealisme, men samtidig også en friere verdenshandel. Dette ville være i USAs interesse.
Blant annet skulle kolonimaktene ta større hensyn til befolkningene de styrte. Land som Østerrike-Ungaren skulle få mer selvstyre. I tillegg skulle statsgrensene trekkes slik at de tok mer hensyn til språk og kultur. Sist men ikke minst, en internasjonal organisasjon som skulle forebygge krig -
et folkeforbud
Frankrikes og Storbritannias harde linje
Wilsons 14 punkter var ikke nok.
Frankrike og Storbritannia var ute etter hevn:
Clemenceau fra Frankrike krevde at Tyskland skulle knuses helt ettersom Nord-Frankrike var ødelagt. De ville helst dele de tyske området slik det hadde vært før samlingen i 1871.
Lloyd George sto i en mellomstilling: Han fryktet at landet ville bli drevet inn i en revolusjonær sosialisme hvis de ble behandlet for hardt. Men han hadde blitt gjenvalgt under salgordet "heng keiseren - La Tyskland betale", slik at han måtte ta hensyn til dette.
I mai 1919 fikk Tyskland forslaget til fredsavtalen. Dette vakte sjokk og protester. De følte seg overkjørt, men det var umulig å gjenoppta krigen. Derfor skrev de under fredsavtalen til tross for at de følte seg tvungen til det.
Fredsavtalen med Tyskland og Østerrike-Ungarn
Tyskland: skyld i 1 verdenskrig, måtte betale krigsskadeerstatninger. De måtte avstå landområder der det bodde mange tyskere. Tyskland mistet koloniene, de ble altså delt mellom seierherrene.Ydmykelsen var katastrofal.
Alsace-Lorraine - gikk til Frankrike
Polen be gjenopprettet som selvstendig stat - inkluderte deler av områder som hadde tilhørt Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland før krigen
"Den polske korridor" - skilte Øst-Preussen fra resten av Tyskland, landet ble delt i to.
Danmark fikk tilbake deler av Sør-Jylland.
Tyskland: Kun 100 000 soldater. Vestlige delen ble demilitarisert. Fikk ikke lov til å flyvåpen.
De allierte okkuperte Rhinland: En garanti for at fredsavtalen ble overholdt fra tysk side.
Østerrike-Ungarn ble oppløst, og de allierte trakk nye grenser.
Jugoslavia - Serbernes drøm i oppfyllelse
1915 - Serbere ble presset ut av sitt eget land av tyskerne, østerikere og bulgarere. De begynte å arbeide for å opprette en egen sørslavisk stat - Jugoslavia
Mål: Få med kroatene og slovenerne - nasjonen støttet dette, men var lojale mot Østerrike-Ungarn under første verdenskrig.
Hovedårsak: Italia krevde deles av deres område.
Desember 1918 ble "Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere" opprettet - stormaktene godkjente den nye staten
Indre motsetninger: Makedonere, montenegrinere og muslimer ble regnet som serbere og kroater. Kroater og slovenere ønsket mest mulig styre, mens serbere ville ha en sentralistisk stat som oppfylte den stor serbiske drømmen.
Serbiene fikk stort sett som de ville - Beograd ble den nye hovedstaden som byttet navn til Jugoslavia i 1929
Tyrkia, Italia og Russland
Krigsdeltakere utenfor Europa
Folkeforbund uten USA, Tyskland og Russland
Seierherrene nektet de tysktalende østerrikerne å slutte seg til Tyskland. Dette gjaldt også for de 3 millioner tyskere som bodde i Sudetenland. De ble innlemmet i den nye staten Tsjekkoslovaki. Hensikten med delingene og de nye grensene var for å hindre Tyskland for å bli mektige.
Mer frihet etter krigen: Deltok med tropper på alliert side
Mest missfornøyde: Kinesere, vietnamesere, arabere, kurderne og armenere
Kina nektet å skrive under Versaillestrakten: De ventet at de allierte skulle avskaffe interessefærene, men opplevde at Japan fikk overta de handelsprivilegiene som tyskerne hadde hatt i Kina
Araberne, armenerne og kurderne hadde blitt lovt egne stater etter krigen. Skuffelse for Tyrika da de fikk beholde sine armenske og kurdiske områder, og områdene med arabisk befolkning ble lagt under fransk og britisk styre.
Britene hadde lovet jødiske ledere at jøder skulle få bosatt seg på arabisk landområde i Palestina
Første verdenskrig åpnet øyene for folk: Det var slutten på Europas suverene maktstilling i verden. Krigen førte til et grunnlag for revansjeønsker i Europa og for kriger i andre verdensdeler.
Versaillesfreden: Gikk ikke som planlagt. Grenser mellom land skulle følge kultur og språk, men isteden ble oppgitt av hensyn til maktbalanse og økonomi
Europa og Balkanhalvøya: Umulig å trekke grenser unntatt at statene ble store minoriteter. Minoritetene ble som oftes nektet indre selvstyre.
USA: Største seiershelten, små tap og verdens sterkeste økonomiske makt - men nektet å delta i Folkeforbundet.
Tyskland og Russland ble holdt utenfor
Folkeforbundet: Hovedkvarteret lå i Genève. Prinsipp om kollektiv sikkerhet
1920 - Den internasjonale domstolen: Dømme internasjonale tvister samt hindre krig, men ble svekket i og med at begge parter måtte være enig før en sak ble tatt opp
1920 så folk at Folkeforbundet var en fredsskaper
Tyrkia: Mistet arabiske områder. Helles forsøkte å ta vstkysten av Lilleasia, hvor en stor del av befolkningen var gresk. Men Tyrkia kjempet og vant over området - de drev den greske befolkningen på flukt som gjorde til et fiendskap mellom grekere og tyskere
Italia: Blant seierherrene, men ble skuffet etter Versailles. Fikk Sør-Tyrol og Istria, men ikke kystbyene i Kroatia og Albania som protektorat, som lovet. Følte seg snytt av sine allierte.
Russland: Særstilling ettersom de hadde sluttet fred med Tyskland etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1917. Derfor ble de holdt utenforfredsforhandlingene i Versailles.
Estland, Latvia og Litauen fikk støtte om opprettelse av de allierte
Finland frigjorde seg fra russisk overhøyhet
Norge under første verdenskrig
Nøytralitet, russerfrykt og nordisk samarbeid
Stormaktene og kampen om norske ressurser
Norge - den nøytale allierte
Noen nordmenn ble rike
Staten forsøker å dempe virkningene av dyrtiden
Norge og folkeforbundet
Stormaktene og kampen om norske ressurser
Norge- den nøytrale allierte
1916 -> Den norske utenriksministeren ga beskjed om at kulleksporten ville bli stoppet dersom ikke handelen med Tyskland opphørte. Tyskerne skapte ubåtkrigen; tyske torpedoer senket norske skip.
Norges Rederiforbund lagde en avtale med britene –> Norge skulle stille storparten av handelsflåten til disposisjon for Storbritannia, mens britene skulle forsyne norsk næringsliv med kull, olje og andre viktige varer.

Jobbetid: Noen nordmenn ble rike
Næringslivet i Norge var godt de to første krigsårene fordi stormaktene trengte alt de kunne få tak i av forsyninger. Denne kortvarige rikdommen ble kalt jobbetiden.

Det var noen nordmenn som ble veldig rike og sløste med pengene, men som endte opp med å gå i konkurs mot slutten av krigen.
Staten forsøker å dempe virkningene av dyrtiden
Krigen gjorde det vanskelig å frakte varer til Norge, og prisene steg 
-> Norge var inne i en tid som kalles dyrtid. Forskjellene mellom fattig og rik ble synligere, og de sosiale motsetningene økte.
Regjeringen og stortingsflertallet fryktet arbeidskonflikter under krigen, og de vedtok lover om tvungen lønnsnemnd -> statlige utvalg kunne bestemme hvor høye lønningene skulle være. Arbeiderbevegelsen protesterte fordi dette hindret fagbevegelsen i å bruke streik for å kjempe fram høyere lønninger og bedre arbeidsforhold.
Men myndighetene grep inn for å dempe virkningene av dyrtiden. Regjeringen oppnevnte provianteringskomiteer i alle kommuner -> de skulle kontrollere omsetningen av matvarer.
Mot slutten av krigen ble det innført rasjoneringskort som måtte brukes for å få kjøpt mel, sukker, brød, kaffe og te. I tillegg prøvde staten å regulere prisene gjennom Statens prisdirektorat.

Nøytralitet, russerfrykt og nordisk samarbeid
1905 -> norske politikere ble enige om at Norge skulle være nøytralt fordi den utenrikspolitiske situasjonen var spent. Norge ville holde seg nøytralt gjennom en krig og stole på at Storbritannia ville komme til unnsetning hvis landet ble angrepet.
-> Norske myndigheter fryktet at russerne ville kreve isfrie havner i Finnmark i en krisesituasjon. Fram til 1917 var Finland et storfyrstedømme under Russland. Norge var redd for at Russland skulle ta over norske områder, og både russerne og svenskene ville ha Svalbard. Russerne motsatte seg norsk kontroll over øygruppen, og Norge trengte støtte fra andre stormakter for å oppnå dette.

Norges handels- og fiskeflåte kunne bli avgjørende for stormaktene i en krisesituasjon. Norge ble mer avhengig av tilførsel av olje, kull og stål.
 ->Fram til krigsutbruddet i 1914 oppfattet norske myndigheter Sverige som hovedtrusselen, men likevel søkte de nordiske landene sammen da første verdenskrig brøt ut. Danmark, Norge og Sverige ble enige om en felles nøytralitetserklæring. De tre kongene møttes til et trekongemøte for å understreke enigheten. Da krigen brøt ut, opprettet den norske regjeringen et nøytralitetsvern.

Både tyskerne og britene ønsket å kjøpe norsk fisk; tyskerne fordi de trengte den, britene fordi tyskerne ikke skulle få den.

Like etter krigsutbruddet kjøpte tyskerne om lag halvparten av fangsten. Britene ble sure, og knyttet betingelser for salg av britiske varer til den norske fiskeflåten, og de begynte å kjøpe norsk fisk.
->Fiskeprisene steg i været og skapte mangel på fisk.
Norge og Folkeforbundet
1920 -> Norge meldte seg inn i Folkeforbundet, en avtale som forpliktet medlemslandene til å gå til militære og økonomiske sanksjoner mot en angriper.

Arbeiderbevegelsen så på Folkeforbundet som en samling av gamle imperialistiske stater fordi verken Tyskland eller Sovjetunionen var med.

Mindretallet på Stortinget mente det ikke var smart å bli med, fordi Norge kunne bli trukket inn i nye Storkriger. Flertallet mente at det var lite sannsynlig at Norge måtte bli med på sanksjoner, og at kunne bidra til å skape fred å delta i internasjonalt fora.
Full transcript