Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Den kalde krigen

20 - Den kalde krigen
by

Arne Jørgen Løvland

on 19 April 2012

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Den kalde krigen

Den kalde krigen Øst-Europa blir kommunistisk Det tyske problemet Forbrukersamfunnet Opptakten Arne Jørgen Løvland Det var det De allierte ville for enhver pris unngå det som hadde skjedd to ganger. Derfor ble landet delt i fire deler slik at landene kunne ta ut krigserstatninger fra hver sin sone. Likevel ble landet behandlet som én enhet. Gjennom hele tidsrommet 1850-1914 ble demokratiet utvidet og styrket, og det var tilhengerne av den politiske liberalismen som bidro sterkest til utviklinga. Den sosialistiske arbeiderbevegelsen spilte en viktig rolle, mens nasjonalistene spilte mindre rolle. Viktigst for utviklingen av demokratiet var utvidelsen av stemmeretten. I stadig flere land fikk menn stemmerett, mens kvinnene før 1914 bare hadde stemmerett i noen få land. Den kalde krigen (1945-1991) var rivalisering mellom Østblokken og Vestblokken, mellom Sovjetunionen og deres allierte – Østblokken og USA og deres allierte, mellom kommunisme og kapitalisme. Konflikten kalles den kalde krigen fordi den aldri førte til direkte kamper eller en "varm" krig. Den kalde krigen endte i 1989 da Berlinmuren falt, eller i 1991 da Sovjetunionen ble oppløst. Morgenthauplanen (1944)
Tyskland skulle deles i to uavhengige stater
Tysklands industriområder - Ruhr, Saar og Schlesien kontrolleres internasjonalt eller annekteres.
All tungindustri skulle demonteres eller ødelegges. Problem?
Tyskland ville bli en jordbruksstat og råvareeksportør
Ville ikke kunne brødfø egen befolkning
Europas dyktigste arbeidere fikk ikke produsere det Europa hadde desperat behov for Da general George C. Marshall som nyutnevnt amerikansk utenriksminister i 1947, ble klar over "Morgenthauplanen", sa en av utenriksministerens rådgivere: "Denne greia er satt sammen av økonomiske idioter". "Det er meningsløst å forby Europas dyktigste arbeidere å produserer hva de kan for et kontinent som har desperat behov for alt." Jaltaavtalen delte Tyskland i fire okkupasjonssoner styrt av Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. 1945: Roosevelt dør
1945: Truman ny president (33.)
1947: General Marshall utenriksminister (50.) I Hellas raste borgerkrigen mellom regjeringsstyrkene og kommunistene.
Storbritannia var økonomisk knekt etter krigen og hadde ikke lenger råd til å gi Hellas militær og økonomisk hjelp.
Britene trakk også støtten til Tyrkia.
Europakartet stod i fare for å miste kontakten med terrenget og det var opp til USA å komme Sovjetunionen i forkjøpet. Truman hastet til kongressen og ba om lån og våpen til kriselandene. Samtidig proklamerte han Truman-doktrinen;
"alle land som kjemper for sin frihet, skal kunne regne med hjelp fra USA". Slik ble oppdemningspolitikken mot kommunismen en offisiell politikk, men snart skulle det komme mer. Stalin gjorde det tidlig klart at han ville beholde det militære og politiske grepet i Øst-Europa også etter krigen.
Kommunistpartiene tok makta i stat etter stat; Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Jugoslavia og Albania. Som en sann diktator innførte Stalin det sovjetiske systemet i Europa. Dette ble kalt "folkerepublikk", men innebar
diktatur
kommunistpartiene bestemte
all motstand ble undertrykt
planøkonomi
staten bestemte hva som skulle produsereres og til hvilken pris det skulle selges
Landene var Moskvas nikkedukker! Det var ett unntak; Jugoslavia.
Den kommunistiske geriljahæren ledet av Josip Tito drev tyskerne ut av Jugoslavia. Josip Tito utviklet en selvstendig kommunistisk politikk – noe Stalin satte lite pris på – og "Titos Jugoslavia" ble ofte brukt skjellsord. I 1948 ble det brudd mellom Tito og Stalin – og Truman-doktrinen viste sin tilpasningsevne.
Selv om landet var kommunistisk, sørget USA for å gi landet nødvendig økonomisk hjelp.
Marshall sa i 1949 at Tito var en "son of a bitch", men nå var han "our son of a bitch". George Kennan lanserte i 1947 tanken om oppdemming mot kommunismen – både militær og økonomisk.
USA ville forsvare land som ble truet av kommunismen, enten den kom utenfra elle innenfra. Da borgerkrigen i Hellas var over, forsøkte kommunistene å ta makta. Da gikk USA inn med støtte til regjeringstroppene og nedkjempet forsøket. De var redd Stalin skulle få kontroll. USA ønsket også å trygge Tyrkia da området var strategisk viktig med tanke på Bosporosstredet. 1947 lanserte Marshall en plan for å gjenoppbygge Europa.
Mellom 1948 og 1951 ble det overført i alt 13 milliarder dollar i lån og overføringer (i dag tilsvarer det 100 milliarder dollar).
Gjennom velstand skulle Europa beskyttes mot kommunismen. Videre ble de enige om Tysklands krigserstatninger - og ville unngå feilene ved Versaillesfreden etter 1. verdenskrig; tyskerne skulle betale erstatninger i varer og tyske fabrikker flyttes til okkupasjonslandene (en modifisert Morgenthauplan). Churchill, Roosevelt og Stalin på Jalta (Krim), 1945 Allerede i 1946 slo vestmaktene inn på en annen vei; de rustet opp de vestlige sonene materielt, og i 1947 også økonomisk gjennom Marshallplanen. Hvorfor?
Tilspisset forhold til Sovjetunionen
Stor nød blant det tyske folket
Frykt for nasjonalisme
I 1948 opprettet vestmaktene en forbundsstat med felles valuta og med ei sentral regjering i Bonn.
Stalin ville tvinge vestmaktene i å oppgi politikken og innførte Berlinblokaden. Berlinblokaden var et sovjetisk forsøk på å sulte ut Vest-Berlin mellom 24. juni 1948 og 12. mai 1949. Det var en av de største krisene under den kalde krigen, og kom til å sette sterkt preg på vestlig sikkerhetspolitikk i tiårene som fulgte. Vestmaktene svarte med å fly inn forsyninger, selv om general Lucius D. Clay opprinnelig hadde foreslått å angripe russerne på bakken. Etter omkring ett års blokade gav Stalin opp.
Totalt ble 2 250 000 tonn forsyninger levert til Berlin under blokaden, og på det meste landet ett fly hvert eneste minutt.
Berlins heroiske kamp mot den kommunistiske aggresjonen gjorde sterkt inntrykk i vestlige land og ble det fremste symbolet på den kalde krigen. Berlinblokaden framskynda delinga av Tyskland i
BRD - Vest-Tyskland, og
DDR - Øst-Tyskland NATO ble oppretta
på grunn av frykten for
kommunistisk ekspansjon, Det nordatlantiske råd er
øverste myndighet
og møtes ukentlig. men etter den kalde
krigen er de reformert
for det nye trusselbildet. Grunnlaget er Atlanterhavstraktaten
signert av 12 land i 1949. Nikita Khrusjtsjov rettet 27. november 1958 et ultimatum der han krevde at de allierte skulle trekke seg ut av Berlin og at Øst- og Vest-Berlin skulle slås sammen til én by under DDRs kontroll.
DDRs økonomi holdt på å kollapse på grunn av hjerneflukten. 3,12 millioner tyskere hadde siden 1949 funnet veien fra DDR til Vest-Tyskland. Selv om landet hadde hatt en innvandring på ca 1 million vesttyskere var det fortsatt et nettotap for DDR. Nikita Khrusjtsjov Dagene før 12. august 1961 var det stor militær aktivitet på østtysk side omkring Berlin, og alle DDRs militære enheter var satt i topp beredskap fra midnatt 13. august. Første melding fra RIAS (amerikansk radio i Berlin) kom kl. 03.25 og meldte at "store militære styrker fra DDR har sperret grensa mellom Øst- og Vest-Berlin".
69 av 81 overganger ble sperret øyeblikkelig, og all S- og U-banetrafikk stanset. Til slutt var det bare posttoget mellom Bahnhof Zoo og Bahnhof Friedrichstrasse som gikk mellom Øst- og Vest-Berlin.
Snart delte var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder Berlin i to. I 1948 overtok kommunistpartiet makta i Tsjekkoslovakia. I de neste 20 årene økte kritikken mot den økonomiske politikken, og i 1968 overtok en reformvennlig fløy av partiet makta.
Alexander Dubcek innførte reformer som gikk under navnet ''Prahavåren''.
Det som starta som en reformprosess internt i kommunistpartiet, førte raskt til folkelige krav om ytterligere demokratisering – og i Slovakia til krav om nasjonal likestilling.
Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev ville kvitte seg med Dubcek, og i august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert, og Dubcek avsatt. Etter 1949 var regelen at de to supermaktene anerkjente hjverandres interesseområder.
Det var mer uro internt i Øst-Europa, og flere ganger prøvde statene å oppptre selvstendig, men opplevde å bli slått brutalt ned. Et av de mest dramatiske tilfellene var i Ungarn fra 23. oktober til 4. november 1956.
Tusenvis av mennesker marsjerte til parlamentet, gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd. Nyheten spredte seg raskt i byen og førte til voldelige opptøyer. Oppstanden spredte seg raskt til resten av Ungarn, og regimet falt. Den nye regjeringen oppløste sikkerhetspolitiet, og erklærte at de aktet å trekke seg fra Warszawapakten og tillate frie valg. Mot slutten av oktober hadde kampene i landet nærmest gitt seg, og en normaltilstand var i ferd med å komme tilbake.
Etter først å ha annonsert en vilje til å forhandle om en tilbaketrekning av sovjetiske styrker, endret Politbyrået sin mening og sendte store styrker til Ungarn. 4. november invaderte de Budapest og Ungarn, under kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden tok slutt 10. november, etterfulgt av massearrestasjoner. Anslagsvis 200 000 ungarere flyktet fra landet, blant disse kom omkring 1 200 til Norge. Warszawapakten ble etablert som en forsvarspakt rettet mot NATO, som var etablert i 1949.
En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawa-pakten var (Vest-)Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap.
Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955, og trådte i kraft 5. juni 1955. Arbeidere og funksjonærer ble storforbrukere.
Amerikanerne gav dollar uten krav, og mottakerlandene skapte arbeidsplasser og stimulerte til forskning og utvikling.
I tillegg ble det satset tung på utedanningssystemene.
Det viktigste var å få forbruksvekst gjennom arbeid, produksjon og handel.
Derfor var også EFTA og EU viktig. Norden
Finland – nøytral, men underordnet sovjetunionens ønsker
Sverige – nøytrale, men skapNato-"medlem"
Norge – med i Nato og USA vennlige
Danmark – med i Nato
Island – med i Nato og amerikanske baser på øya
Marshallplanen - ett felles marked med
Tyskland som lokomotivet.
Den europeiske kull- og stålunionen 1950
Romatraktaten 1957
Fellesmarkedet (EEC) - De fire friheter 1957
Euratom 1957
Norge 1962, 1967, 1972 og 1994
Utvidelse 1973
I dag EU – 27 land Koreakrigen varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale.
En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale.
Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter; Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen mot Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke. Norge deltok med penger til de allierte og fra 1951 med et mobilt militærsykehus.
Minst 2,5 millioner døde; 800 000 soldater (Kina 170 000, Nord-Korea 350 000, Sør-Korea 220 000, FN-styrkene 55 000), og 1,5 millioner koreanske sivile. Global konflikt Vietnamkrigen startet da FNL-geriljaen støttet av Nord-Vietnam gikk til opprør mot det sør-vietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse. USA fryktet gjennom dominoteorien spredning av kommunismen over hele Sørøst-Asia, særlig da kommunistene hadde stor framgang i Indokina. USA involverte seg sterkt på sørvietnamesisk side. I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov sovjetisk partisjef og innledet en ambisiøs reformpolitikk, kjennetegnet ved begrepene glasnost ('offentlighet') og perestrojka ('omstrukturering'). For at denne politikken skulle lykkes, var det nødvendig å stanse kapprustningen og få til reelle nedrustningsavtaler. Dette ble starten på en serie avtaler, der INF-avtalen fra 1987 var den første reelle nedrustningsavtale mellom supermaktene.
I 1989 opphevet Gorbatsjov Bresjnev-doktrinen, noe som førte til at de fleste østeuropeiske landene kvittet seg med kommuniststyret.
Samme høst ble Berlinmuren revet og Tyskland ble samlet i 1990.
I 1991 ble Warszawapakten nedlagt og senere samme år ble hele Sovjetunionen oppløst. SPUTNIK 1957 LAIKA 1957 GAGARIN 1961 LECH WALESA 1980 GRISEBUKTA 1961 CUBAKRISA 1962 BATISTA 1959 CHE GUEVARA 1959 FOLKEREPUBLIKKEN KINA 1949 MAO ZEDONG 1949 DET STORE SPRANGET 1958 KULTURREVOLUSJONEN 1966 BRESJNEVDOKTRINEN 1968 JOHN F. KENNEDY 1963 MIKHAIL GORBATSJOV 1985 DEN HIMMELSKE FREDS PLASS 1989 THATCHER 1979 FALKLANDSKRIGEN 1982 I løpet av krigen vokste konflikten, og spredte seg til både Nord-Vietnam i form av en utstrakt amerikansk bombing, og til Laos og Kambodsja hvor kommunistiske opprør støttet av Nord-Vietnam fant sted, og hvor sørvietnamesiske enheter, med amerikansk luftstøtte, angrep de nordvietnamesiske forsyningslinjene.
Til tross for massiv amerikansk støtte til Sør-Vietnam, så ikke konflikten ut til å ta slutt, og i 1973 trakk USA seg ut av landet.
I 1975 ble den sør-vietnamesiske hovedstaden Saigon inntatt av nord-vietnamesiske styrker, noe som markerte slutten på krigen. Som følge av krigen havnet etterhvert hele det tidligere Fransk Indokina under sovjetisk innflytelse.
Krigen førte til anslagsvis 5 millioner døde og skadede, hvorav 3 millioner sivile.
Full transcript