Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

1800-tallet

No description
by

Berit Torset

on 4 January 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of 1800-tallet


Periodebegrep for den litterære retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen

”Romantikk light”: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort

Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjørnsons bondefortellinger)

Ønske om å realisere romantiske og religiøst fundert ideer i den faktiske hverdagen
Poetisk realisme
mot vår moderne tid


H.C. Andersen (1808-1875) skrev egne eventyr, såkalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert)

Kjennetegn:
Leserhenvendelse
Dialog med leseren
Menneskeliggjøring av ting og dyr

Kjente eventyr:
”Den stygge andungen”
Keiserens nye klær”
”Piken med svovelstikkene”

Sagn: fra segja: ”fortelle”
Gir seg ut for å være sant

Tids- og stedsbestemt, og støtter seg ofte på kilder/sannhetsvitner

Ulike typer:
Naturmytiske sagn
Historiske sagn
Opphavssagn

I dag: vandresagn eller vandrehistorier
Sagn og vandrehistorier
Theodor Kittelssen: «Soria Moria slott» (1900)
Venndiagram
Norge får en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur

Folkediktningen sentral

Tidlig ute:
Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842):
Fjeld-eventyret: det første ”profesjonelle” teaterstykket i Norge.
”Sønner av Norge”: vår første nasjonalsang

Maurits Hansen (1794-1842):
Den første store fortelleren i norsk litteratur.
Skrev bondefortellinger (”Luren”), noveller, lærebøker og verdens første krimroman: "Mordet paa Maskinbygger Roolfsen" (1840)
Norsk litteratur
1800-1850
1800-1870
Lengsel, opprør og orginalitet
En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903

Mellom romantikken og realismen

Kjente verk:
Synnøve Solbakken (bondefortelling)
En glad Gut (bondefortelling)
Mellom Slagene (skuespill)
Bjørnstjerne bjørnson
1832-1910

En episk fortelling som ikke gjør krav på troverdighet
Sjelden at historiske personer eller hendelser omtalt
Norske folkeeventyr er ikke særnorske

Ulike typer:
Fire hovedgrupper:
Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr,
Skjemteeventyr, egentlige eventyr

Fire underkategorier:
Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll
Folkeeventyr

Et muntlig tradert dikt som kan synges
Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prøysen)
Olea Crøger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853)

Ballader
En episk-lyrisk dansevise (forteller en historie)
Sjangeren oppsto ved det norske hoffet på 1200-talllet (etter europeisk mønster)
Vanlig med dialog i visene
Historie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapende
Ulike typer refreng: Mellomsleng og ettersleng
Finnes mange ulike varianter av samme vise

Innholdet varierer, men ofte om kjærlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener
Folkeviser og ballader


Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling
Begrepet fra Tyskland

Tradisjonelle sjangere:
Eventyr, sagn, folkevise, stev
Men også regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker, er folkediktning

Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet på folkemunne

Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur
Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes

Samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet (Asbjørnsen og Moe viktige her)
folkediktning


Født i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen
Hadde strenge formkrav til lyrikken –
nesten mer en klassisist enn en romantiker

Sentrallyriker (mange dikt
om ”de store” emnene)

Kjente titler:
Digte (1838)
Nyere Digte (1844)
”Digtets Aand”: kanskje hans mest kjente dikt – et metadikt
”Sjøfuglen”
Skrev også noe sakprosa
Johan sebastian welhaven
(1807-1873)
Født i Kristiania, vokste opp på Eidsvoll
Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest
Debuterte i 1827
Skrev blant annet dikt og skuespill

Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter)

Kjente titler:
Digte. Første Ring (1892)
Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)
”Til min Gyldenlak”, ”Til Foraaret”

Stadig i konflikt med Welhaven
Henrik Wergeland
I Europa fra ca. 1790
I Norge fra ca. 1830

TANKER I TIDEN
Ånd eller guddom ble satt opp mot opplysningstidens fornuft og erfaring
Tre filosofer var sentral:
Rousseau – «Tilbake til naturen»
Platon – «Ideene bak tingene»
Immanuell Kant – "Det eneste vi kan vite er det vi kan oppfatte med sansene våre".
Romantikken som periodebegrep
Reaksjon på den strenge fornuftstenkingen fra midten av 1700-tallet

Sturm und Drang
(tysk ungdomsbevegelse)



Vendt mot opplysningstidens fornuft
Mente litteraturen skulle være original, genial og fantasifull
Skildret sterke følelser – ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel
Viktige representanter: Friedrich von Schiller (1759-1805) og Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)
Førromantiske tendenser

Skrev romaner, essays og reiseberetninger

Opptatt av kvinners stilling både i Europa og Norge

Mest kjente verk: Amtmannens døtre (1854—1855)

Norges første tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt)

Om kvinners stilling i et borgerlig hjem på 1800-tallet

Omhandler også diskriminering og kvinnefrigjøring

Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse
Camilla collett
1813 - 1895
Johan Wolfgang von Goethe (1749-1832)
Heinrich Heine (1797-1856)


Jane Austen (1775-1817)
En av Engelands mest kjente forfattere
Studerte språk og litteratur
(uvanlig for kvinner på denne tiden)
Problematiserte kjønns –og kvinneroller

Mest kjente verk: "Sense and Sensibility" (1811)
"Pride and prejudise" (1813)
Europeisk litteratur
1800-1850
Kunsten skal nå være særegen og original, og kunstneren må bryte med tidligere normer
Bildebruk hentes fra naturen, språket forskjønnes
Uttrykksfull og stil preget av sterke følelser
Særegenhet også i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes. (folkediktning)
Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?)
Originalitet og følelser,
smerte og lengsel

Norge på vei mot et industrisamfunn
Utvandring til Amerika
Politiske endringer i anmarsj
Store kulturelle og språklige endringer
Økt nasjonalfølelse
Tid og tendenser i norge
1850-1870
Peter Christen Asbjørnsen
(1812-1885)

Jørgen Moe
(1813-1882)

Norske Folkeeventyr
(1841-44)




Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for å lytte til og skrive ned eventyr
Bearbeidet eventyrene noe både språklig og innholdsmessig
Det typisk norske fremhevet innholdsmessig
Språklig: Danske bøyningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg
Innsamling av eventyr
i norge og danmark
Wergeland vs Welhaven
Full transcript