Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Norge, fra fortid til framtid 1814-1914

No description
by

Bjørnar Ness

on 20 November 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Norge, fra fortid til framtid 1814-1914

Norge, fra fortid til framtid 1814-1914

Imperialisme
Imperialisme

vil si at en stat forsøker å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.

I klassisk, vestlig form hadde den sitt høydepunkt fra 1870 til 1914.

Ordet kommer av latin (imperare – å befale).
Phase 4
All makt i denne sal
Stemmerett for menn over 25.

Måtte enten være embetsmann eller eie jord eller hus

Fram til 1869 var Stortinget samlet bare hvert 3. år........
På leting etter røtter
Norges grunnlov (17. mai 1814)

Bygde på idêene fra den amerianske og franske revulosjon

-frihet, likhet og brorskap

1826 første 17. maifeiring (ikke populært for svenskekongen...)
Conclusion
Hva betydde det å være norsk i 1814?

felles oppfattelse av å høre sammen
større innflytelse på norsk politikk i union med Sverige
Universitetet i Krisitania (Oslo)
Nasjonalromantikken

Kunst inspirert av norsk bondeliv og natur

Norsk natur fikk verdi!

Asbjørnsen og Moe
JC Dahl, Tideman og Gude
Ivar Aasen
Edvard Grieg
Bjørnstjerne Bjørnson
Henrik Ibsen
Industri tidlig 1800-tallet?

Vannkraft brukt lokalt til vannhjul (kvern og sagbruk

Transport langs kysten ble havet og fjordene brukt

deler av østlandet og flatbygdene hadde veier
resten av landet ble elver, vann og kløvstier brukt

Industri nærmest fraværende
manglet kunnskap, kapital og teknologi
(britene la ned eksportforbud på sine maskiner...)

1824 egne veilov

Tidligere hadde bøndene ansvaret for vedlikeholdet av veiene....

Systematisk bygging av veier, økt vedlikehold

1826 kjøte staten to dampskip. Constitutionen seilte mellom Kristiansand og Kristiania.
I løpet av 1800 tallet ble kysten knyttet sammen av dampskipsruter.
Post, varer og folk kom fram til forventet tid, en enorm endring av samfunnet.
1854 åpnet jernbanene mellom Kristiania og Eidsvoll
(England fikk sin første i 1825.....)

Dette var starten på en omfattende utbygging av jernbane.

Særlig viktig for skogbruket som hadde stort behov for transport.
Post, telegraf og telefon binder landet sammen.

1855 første telegraflinje, Kristiania-Drammen

1855 første frimerke, postkontor ble vanlig

1865 telegraflinje til USA ferdig

ca 1870 telegraflinje helt til Vadsø og Kirkenes



Jorbruksendring - det store hamskiftet

Fra middelalderbruk til mer moderne metoder.
Fra små oppdelte teiger til større sammenhengende jorder.

Bedre transport førte til større handel og større marked.

1840-årene, første jordbruksskole.

Meierier dukket opp, nye planter (tunips og kløver).

Moderne maskiner og sparebanker

De lokale sparebankene tilførte kapital lokalt.

Lokale bønder kunne få lån og investere i moderne maskiner.

Overgang fra naturhushold til pengehushold.
Industrialderen 1840 ------>

Fabrikker dukker opp i og rundt Kristiania, men også rundt kysten.
Veverier, tekstilfabrikker, støperier, møller, mekaniske verksteder, bryggerier, ullfargerier osv.

De fleste lå ved elver og fossefall og utnyttet vannkraften
Årsåk -------> virkning

England opphevet ekesportforbudet av teknologi i 1843.

Privatpersoner satset kapital og invisterte.
Staten gav lån til personer som ville satse og investere.

Modernisering/økt folketall førte til god tilgang på arbeidskraft.


Hvem arbeidet i fabrikkene?

12% var kvinner, halv lønn av en mannlig arbeider...
7-8% var barn under 15 år...

Dårlig lønn, lange dager og farlig arbeid preget de første industriarbeidsplassene.
Industrien etableret flere og større byer...

Økt befolkning, effektivisering av landbruket og flere jobber på fabrikken bidro alle til byutvikling

De fleste i byene var fattige, folk bodde trangt, dårlige santiærforhold og sykdommer spredte seg rakst....

Trangt og dårlig arbeidsmarked førte til prositusjon og påfølgende kjønnssykdommer.....

Stort alkoholforbruk siste halvdel av 1800-tallet....


Byene førte til handel

Nye produkter som tobakk, sukker, sjokolade, sigaretter og ikke minst kaffe......

Fabrikkproduserte varer ble vanlig, det ble slutt på at alt du eide og brukte var hjemmelaget.....

Likestilling var ikke noe stort tema.....

Mannen bestemte i huset og heimen.
En kvinne skulle være "uberørt" før ekteskapet.
Kvinnelig utroskap var uakseptabelt.....

Ugifte kvinner kunne ta lønnet arbeid, gifte kvinner skulle forsørges av manne!
Skolen fornyes!

Første skoleloven i Norge: 1739
Skolegang fra 7 år til konfirmasjonen.
Stor grad en forberedelse til konfirmasjonen.

På bygdene, omgangsskole.

Fra 1860 skulle skole holdes i faste skolebygg.
Streng disiplin hvor kristendom, lesing og regning var viktigst.... Læreren hadde lov til å slå elevene.....
Embedsmennene bestemte!

Embedsmennene var velutdannede menn, jurister, prester, universtietslærere eller annen høy utdanning.

De bar uniformer og sønner arvet ofte far sitt verv....

I perioden fra 1814-1884 hadde embedsmennene stor innflytelse på politikken som ble utformet. Embedsmannsstaten

Kongen utnevnte embetsmennene og hvem som skulle sitte i regjeringen. De satt ofte på livstid.......

1837 formannskapsloven

Inndeling i herreder og amt, det tilsvarer dagens kommuner og fylker.

Bondebevegelsen 1865, Søren Jaabæk
Kristiania Arbeidersamfunn 1864, Johan Sverdrup
Statrådsaken 1884

En kamp om hvem som egentlig skulle bestemme.
Parlamentarismen blir innført.

Stortingen som lovgivende og bestemmende organ.
Regjeringa som utførende myndighet.
1898 allmenn stemmerett i Norge for menn.

Kvinnersrettigheter var et gryende tema.....
1884 dannes Norges to første partier

Venstre først, deretter Høyre.

Arbeiderbeveglsen har vokst utover hele 1800-tallet med opprør i 1848 i Frankrike som største markering.

1887 Det norske Arbeiderparti
Fagforeninger og streiker!

Utover 1870 tallet kommer de første fagforeningene....

1873 typografene, snart fulgte andre yrkesgrupper......

1889 flere større streiker bl.a. typografene og fyrstikkarbeiderne.

Fyrstikkarbeiderne streiket for å få såpe til å vaske seg for å unngå fosonekrose (sykdom forårsaket av fosforet på fyrstikkene.....)

De nådde ikke fram, men en gnist av kamp var tent.

De fikk stor støtte i folket.......

1899 Landsorganisasjonen LO stiftet.


Velferdsstaten vokser fram

Fra å være et privat familieanliggende, blir dette i større og større grad en offentlig oppgave (dog i liten grad i starten....)


Kvinnene fikk stemmerett i 1913!

Konsulsaken 1. februar 1905

Stortinget nektet å vedta om konsulvesenet, det var et så stort nederlag at kongen, Oskar 2, ikke lengre fungerte som regent i Norge.


360 000 menn stemte ja til unionsoppløsning, 184 stemte nej,,,,,,

250 000 kvinner skrev under på et opprop!

Ville dette utløse krig mellom Norge og Sverige?????????
Styreformen monarki ble valgt.

Den danske prinsen Carl ble valgt som konge.

Han tok navnet Håkon 7.

Han var far til Olav 5. og bestefar til dagens kong Harald 7.
1905 førte til økonomisk oppgangstid i Norge!

- den kraftkrevende industrien blomstret
- skog ble til tømmer og papir
- vann ble til kraft
- utenlans

- utenlanske selskaper ble pålagt konsesjoner. Dvs vilkår for drifta.

I løpet av noen år fra 1492 - 1521 ble "hele"
verden oppdaget.

1492 Amerika Colombus
1497 Kapp det gode håp Bartolomeu Dias
ca 1500 Australia Nederlandske skip (IKKE James Cook...)
Handel med "ostindia" gav nye eksotiske varer:

Krydder
Te
Silke
Bomull
Fargestoffer
Porselen
De nye varene førte til handel......
Handel førte til rikdom.....
Rikdom førte til kamp om kontroll over råvarene....

Inderne kjempet for sine rettigheter, men britenefikk kontroll over India i 1819........

Ga britene blod på tann og ville kontrollere flere land og områder.

Andre land ser samme muligheten og kaster seg inn i kampen om landområder i Asia og senere Afrika......
Englande importeret bomull fra India og laget
tøy i England.

1814 GB eksporterte 750 000 m til India.
1835 GB eksporterte 47,7 millioner m til India.

GB bygde opp sin økonomi.

Kunne sende "problematiske" innbyggere vekk til koloniene...... (Austrialia/"Djeveløya", osv.....)
Innførte Europeiske leveregler og livsstil

Kristendom
Europeiske verdier
"Hedninger" eller de "ville" skulle omvendes.......
Suezkanalen åpnes 1869

Åpnet Middelhavet og Rødehavet/Middelhavet

Sparte veien rundt Afrika......

Full transcript