Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Historie VG3

No description
by

Morten Eimot

on 4 February 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Historie VG3

1884
1864
Norge 1864-1905
Den industrielle revolusjon:
Økonomisk drivkraft: Europa, og spesielt England, hadde vært gjennom den industrielle revolusjon. Det var stort behov for ressurser til industrien.

Ideologisk drivkraft: Europeerne kunne forsvare imperialismen moralsk ved å hevde at de spredte europeisk sivisasjon som var overlegen all annen kultur. Kristne misjonærer gikk ofte i imperialistenes fotspor. Hva var nytt med imperialismen fra 1870-tallet av?

Om imperialismen fra 1870-tallet:
Hva var nytt med imperialismen fra 1870-tallet av?

Europeere hadde drevet med imperialisme fra 1500-tallet (latin-amerika var kolonisert av Spania og Portugal på 1500-tallet, men hadde løsrevet seg på begynnelsen av 1800-tallet)

Det nye på 1870-tallet var at imperialismen ble mer omfattende, skjedde raskere og omfattet flere sider.
Så til verden 1864-1914
Kapittel 7. Demokratisering og nasjonalisme
•drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse

•gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

•gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Henger dette sammen?

Kap 7. Demokratisering og nasjonalisme
Hva er en ideologi?
ideologi
m1(se -logi) bærende ideer i et politisk system eller et livssyn, idésystem
(bokmålsordboka.no)

Kjenner dere noen ideologier som har fått betydning i historien?


Parlamentarisme
1869: Årlige stortingsmøter.

Montesquieu: maktfordeling mellom tre
adskilte
enheter: lovgivende, utøvende og dømmende makt. Dette ønsket Sverderup og andre å endre. De ønsket at den utøvende makten (regjeringen) skulle møte i Stortinget og forsvare sin politikk (
statsrådssaken
). Stortinget vedtok lovendringen tre ganger mellom 1870 og 1880. Kongen nektet å underskrive hver gang. Kongen hadde utsettende veto i lovendringsforslag, men hvordan var det med grunnlovsendringsforslag. Det var det det sto om.

1882: valg (i praksis for eller mot statsrådssaken)
Etter valget ble regjeringen stilt for riksrett for å ha gitt kongen feil råd da de rådet ham til å nedlegge veto for tredje gang.

1884 utnevnte kongen Sverderup til statsminister (fordi han hadde flertall i Stortinget)
Dermed var parlamentarismen i praksis innført, og de to første partiene ble dannet, Venstre og Høyre.
Verden 1864-1914
Bakgrunnen for imperialismen
Berlinkonferansen 1884-1885
Bakgrunnen var kappløpet om Afrika. Under konferansen delte europeerne opp den afrikanske landmassen mellom seg, og avtalte at elvene skulle være frie for handel.
Noen eksempler fra kolonihistorien.
Sør-Afrika og Zimbabwe, India, Kina, Japan, USA-Latin-Amerika
India
Ifølge boka har India aldri utgjort et samlet rike. Ikke helt riktig. Mange store riker opp gjennom historien, men aldri noen som har omfattet hele dagens India.

Da europeerne kom på 1700 og 1800-tallet besto det meste av India av løst sammenknyttede fyrstedømmer. I 1858 ble mesteparten av India britisk koloni.

Britene både hentet ut varer (som bomull) og solgte britiske varer der. Britisk maskinell tekstilindustri utkonkurrerte indiske tekstilarbeidere.

Ellers styrket både hinduismen og kastesystemet ved å samarbeide med den lokale overklassen.

Sør-Afrika og Zimbabwe
Sør-Afrika:
Ble først erobret av nederlendere (boere) på 1600-tallet.
På 1800-tallet begynte britene å kolonisere landet og boerne trakk innover i landet.

Flere kriger mellom briter og boere i tillegg til en langvarig krig mot Zulustat. Uavhengighet for Sør-Afrika med sterk britisk tilstedeværelse i 1910.

Zimbabwe (tidligere Rhodesia):
Kolonisert av Cecil Rhodes for British South Africa Company fra 1889.

I begge landene ble de største og beste farmene tatt av hvite bønder. Jorda er i dag redistribuert i Zimbabwe (med katastrofale følger), men ikke i Sør-Afrika.
Kina
Historisk sett har Kina vært en avansert sivilisasjon som har forsvart seg mot mindre avanserte sivilisasjoner (ofte fra Mongolia). Derfor har kineserne til tider vært arogante og ikke ønsket kontakt og handel med andre. Britene ønsket handel og ville prakke på kineserne opium fra India. Etter opiumskrigen 1839-1842, som Kina taper mot Storbritannia tvinger britene Kina til å åpne sine havner for britisk handel.

Taiping-opprøret, 1850-1864, startet av en kristen opprører som hadde fått opplæring hos amerikanske misjonærer, svekket Kina ytterligere. Storbritannia og Frankrike gikk inn på Qing-dynastiets (Kinas) side mot opprørerne. Opprøret kostet minst 20 millioner mennesker livet.

Senere brukte europeerne kanonbåtdiplomati (trusler om invasjon) til å tvinge til seg handelsrettigheter. Europeisk tilstedeværelse var sterkt mislikt i Kina. Bokseropprøret 1899-1901 var et opprør rettet mot europeisk tilstedeværelse (og spesielt kristen misjon) i Kina.
Japan
Lignet Kina idet de ikke ønsket handel og kontakt med andre land. Ble tvunget til å åpne for handel gjennom amerikansk kanonbåtdiplomati i 1854.

1868: samuraiopprør som fører til Meijiperioden. Modernisering av landet med vestlig teknologi.

Japan ble selv imperialist, noe som kulminerte med 2. verdenskrig.
Norge 1814-1864

Går fra danske enevelde til nesten likeverdig union med Sverige.
Kamp mellom Carl Johan og Stortinget om grunnlov, 17. mai-feiring, adel, krigsskadeerstatning og mye annet.
Finanskrise
Bondestorting (1833) og formanskapslover (1836)
Fire folkebevegelser: Thranebevegelsen (inspirert av 1848-revolusjonene), Hauginanerne, Sameopprør (Kautokeinoopprøret) Bondevennene
Verden 1814-1864
1814-1815: Wienerkongressen tegner europakartet på nytt og gjeninnsetter de konservative monarkene. Norge får beholde den liberale grunnloven. Metternich-systemet.
Rundt 1820 frigjør de fleste amerikanske koloniene seg.
1823 erklærte USA sin president James Monroe at USA ikke ville tillate europeisk innblanding i Latin-Amerika. Den såkalte Monroe-doktrinen blir senere brukt til å forsvare USA`s innblanding i Latin-Amerikanske forhold.
Liberalisme og nasjonalisme truer den rådende orden:
1830: revolusjon i Frankrike, får liten effekt i Frankrike, men inspirerer til demonstrasjoner og opprør flere steder. Belgia får uavhengighet fra Nederland.
1848: ny revolusjon i Frankrike som skaper opprør over store deler av Europa. Få konkrete resultater. Danmark opphever eneveldet 1849 og Frankrike får en kort periode med republikk før Ludvik Napoleon gjør statskupp i 1951
Kompetansemål
•gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for
næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

Hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen. Kort oppsummering:

Den første industrielle revolusjon:
Begynte med tekstilindustrien i Storbritannia på 1700-tallet.
Kull var den første industriens viktigste energikilde.
Industri, skip og jernbane var dampdrevet.

Den andre industrielle revolusjon:
Stål erstattet mer og mer kull til bygging av maskiner og bygninger.
Utvikling av elektrisitet, til industri, jernbane og oppvarming og belysning av boliger.
Bedre kommunikasjon; jernbane, telefon, telegraf.
Fra industrikapitalisme til finanskapitalisme.

Konsekvenser for Norge?
Den andre industrielle revolusjon
Den første industrielle revolusjon:
Begynte i Storbritannia på 1700-tallet. Sammenfalt med stor befolkningsøkning.
Dampmaskinen gjorde at de kunne benytte kullkraft i stedet for menneskekraft i industrien.
Første jernbane mellom Manchester og Liverpool ble åpnet i 1830.
Kolonialiene i Amerika (med slaver fra Afrika) sikret tilgang til billige råvarer, merkantilismen med høy toll på varer som landet selv produserte (blant annet bomull), sikret at landets industri ikke ble utkonkurrert.
Sosiale forhold, som følge av industri og urbanisering.
Hvilke konsekvenser fikk dette tror dere, på kort og lang sikt?
Kompetansemål:
På kort sikt ble Storbritannia ledende i handel, industri og kolonialisme på 1700 og 1800-tallet, men fikk kolosale sosiale problemer med fattigdom, sykdom og forrurensning i de store byene.

På lengre sikt ble det skapt en permanent økonomisk kløft mellom det rike nord og det fattige sør. I dag ser vi også konsekvensene i form av global oppvarming.
1864
1990
1800-tallet
Kompetansemål:


•drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Hva skjer videre på 1800-tallet... i verden og i Norge? Og hva har endringene med opplysningstidens ideer å gjøre?
Konsekvenser av opplysningstidens ideer:
Frankrike, Danmark-Norge, og de fleste europeiske stater før den franske revolusjon var inndelt i stender med ulike retter og plikter. Dette var i overenstemmelse med Guds plan som gikk ut på at forskjellige stender hadde forskjellige oppgaver. Kongene skulle styre, på Guds nåde. De Geistlige skulle be, adelen kjempe og folket skulle arbeide og underholde de to øvrige stendene med mat, skatter og avgifter

Også Rousseau kritiserer dette systemet med utgangspunkt i hvordan det var i urtilstanden. Da fantes ikke ulikheter mellom menneskene. Mennesker har sluttet seg sammen frivillig. Folket er suverent. Fyrsten må styre i overenstemmelse med folkeviljen.
”Mennesket er født fritt og over alt er det lagt i lenker”
Slik åpner hans bok
Om samfunnspakten
.

Og Montesquieu anbefaler at makten fordeles mellom tre
uavgengige institusjoner.
Britisk opplysningstenkning på 1600-tallet:

Thomas Hobbes skrev om naturtilstand og samfunnskontrakt. For Hobbes var naturtilstand alles kamp mot alle. Derfor behøvde folket en eneveldig monark til å holde ro og orden.

John Locke mente at mennesket i naturtilstanden var fornuftig (ikke bare vill og krigersk). Mennesker hadde sluttet seg sammen i stater av fornuftige grunner. Derfor hadde mennesker rett til å kaste despotiske herskere.

I den norske kongeloven av 1665 står det at folket frivillig har avgitt makten til en eneveldig monark.
Fra og med revolusjonene på slutten av 1700-tallet og fremover var det en gradvis utvidelse av stemmerettene til større og større befolkningsgrupper. Det var mange tilbakeslag, men opplysningstidens ideer om at
folket
er maktens legitime kilde fikk konsekvenser for hvordan folk tenkte om seg selv. Folket aksepterte ikke lengre at makten var gitt et fyrstehus av Gud, og folket måtte kun underordne seg.
Folkesuverenitetsprinsippet:
•gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet
Den første globaliseringen.
Den første globaliseringen: Bedre kommunikasjonsmidler og kolonialisme skapte begynnende globalisering. I Afrika hentet europeerne ut ressurser som de brukte til industrien i hjemlandet.

Flytting fra landsbygda til byene og til Amerika. USA drev med innenlands kolonisering og trengte folk til å kolonisere.
Homestead Act
i 1862 sikret gratis jord til alle som søkte om det. Bidro til masseinvandring til USA. Jernbane binder landet sammen. Landet er rikt på ressurser og blir et ledende industriland på slutten av 1800-tallet.

I Europa tar Tyskland en lederrolle som industriland. Tyskland besto til 1871 av en rekke småstater, men de hadde allerede i 1834 slått seg sammen i en tollunion. Landet er rikt på ressurser, blant annet kull.

Rousseau og folkesuverenitetsprinsippet.
1780
1790
1810
1756-1763
Syvårskrigen
(mellom blant annet
Storbritannia og Frankrike)

1800
Revolusjoner 1776-1814
Den amerikanske revolusjon
Britene trengte penger etter syvårskrigen og ville skatte koloniene hardere. Men koloniene hadde ikke stemmerett i parlamentet.

"No taxation without representation"

Uavhengighetserklæring 4.juli 1776
Uavhengighetskrig 1775-1783
Britene kjempet mot amerikansk løsrivelse.
Sammenstøt allerede i 1775

Frankrike gikk inn i krigen på amerikanernes side 1778 og med det vant amerikanerne.

Freden i Paris 1783: Storbritannia anerkjenner USA sin suverenitet.
Revolusjon i Frankrike:
Frankrike er i pengeknipe etter krigen i Amerika. Adelen har skattefrihet. Kongen kaller inn stenderforsamling for å få løst pengeproblemene. Tredjestanden gjør opprør.
Opprøret sprer seg til gatene i Paris og til andre byer.

Menneskerettighetserklæring 1789
Ny grunnlov 1791
Krig mot ytre og indre fiender
Krig og terrorvelde
1792: Frankrike erklærte krig mot Østerrike og Preussen
1793: Kongen Ludvik 16. hadde østerrisk kone. De forsøkte å rømme, men ble tatt. Ble henrettet 16. januar 1793

Krigen går dårlig og de revolusjonære leter etter indre fiender:
terrorvelde til Maximilien Robespierre selv blir drept i 1794

Napoleon med sin hær over alpene dro.
Napoleon er en militær som vokser i gradene etter først å ha slått ned et monarkistisk opprør i Paris i 1795, så ledet felttog i Italia (over alpene) og så Egypt.

Han gjør statskupp i 1799 og fortsetter å krige mot nabolandene.
Danmark trekkes inn i Napoleonskrigene
1805: Slaget ved Trafalger: Britene ødelegger Frankrikes flåte. Dermed har britene kontroll på vannet og Frankrike kontroll på land.

Napoleon innfører fastlandsblokaden for å knekke England. Danmark må velge side.

1807: Britene angriper Danmark, stjeler Danmarks flåte og tvinger danskene til å handle. Kronprins Frederik velger å allierer Danmark-Norge med Frankrike.
Sverige
1809: Russland erobret Finnland fra Sverige. Sverige styrtet kongen og valgte den barnløse Carl XIII til konge.

1810: Svenskene trengte en tronarving (som de håpet kunne lede dem i krigen mot Russland og gjenvinne Finnland) og valge den franske generalen Jean-Baptiste Bernadotte til prins. Han tok navnet Karl Johan. Han sluttet fred med Russland og bestemte seg for å gå for Norge
Kompetansemål:
•drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet
Latin-Amerika
Napoleon avsatte i 1808 den spanske kongen og innsatte sin bror Josef på den spanske tronen.

Latin-Amerika anerkjente ikke det nye styret og i 1811 erklærte Venezuela seg selvstendige.

Andre fulgte etter.
Norge
Norge var avhengige av dansk korn, som vi ikke fikk på grunn av at Danmark hadde valgt fransk side i krigen og England kontrollerte havene. Nødsår

1813 sendte kong Frederik 6. sin fetter og tronarving Christian Frederik til Norge som stadtholder for å sikre nordmenns lojalitet.


Hva er en revolusjon: omveltning, gjennomgripende forandring (fra bokmålsordboka)

En revolusjon kan gå fort eller sakte.

Den industrielle revolusjon (sakte). Det er tema for kapittel 6.

Amerikansk, fransk og norsk revolusjon (raskt). Det er tema for kapittel 5.



Så til de raske revolusjonene: Er det noen sammenheng mellom det som skjedde i USA i 1776, Frankrike i 1789, Latin-Amerika fra 1810 og Norge i 1814?

Tenk over hva dere vet fra før og diskuter to og to:
14. januar: Karl Johan tvinger Danmark til å avstå Norge.
16. februar: Christian Frederik holder møte på Eidsvoll for å mane til opprør mot Kieltraktaten.
Nordmenn holder valg til grunnlovsforsamling mens Karl Johan kriger i Frankrike.
17. mai: Grunnloven signeres og Christian Frederik velges til konge.
2. august: Karl Johan angriper Norge.
14. august: Fredsavtale i Moss
4. november: Carl XIII velges til norsk konge. Løs union med Sverige.
1812 gikk Napoleon til krig mot Russland (selv om de var allierte). Da snudde krigen.

Karl Johan gikk inn på de alliertes side, mot at han skulle få Norge. For å sikre seg Norge før fredsoppgjøret gikk han med hele hæren mot Danmark for å sikre seg Norge. Frederik VI ble tvunget til å avstå Norge i Kielfreden 14.01. 1814
Wienerkongressen 1814-1815: Fredsoppgjør etter Napoleonskrigene. Alle de konservative, reaksjonære kongene ble satt tilbake på tronene.
Liberale ideer ble satt tilbake.

KUN NORGE OG USA BEHOLDT DE LIBERALE GRUNNLOVENE DE FIKK I DENNE PERIODEN... SOM BEGYNTE I 1776 OG BLE AVSLUTTET I 1814
Hva vet dere om det?
Norge året 1814
Omslaget i Napoleonskrigene
Hva vet dere om det?
Konsekvenser for Norge
Næringsutvikling:

Fra 1840-tallet: Mekanisering av tradisjonelle næringer og ny industri (først og fremst tekstilindustri).

Industrialiseringen skyter fart fra 1870-tallet, spesielt treforedlingsindustrien.

Det var lett å utnytte fossene, både til møller, sager og kraftverk.

Mye utenlandske investeringer.
Konsesjonslovene
og
hjemfallsretten
1906 og 1909. sikret den norske stat kontroll over industribygginga.

Ellers: skipsfart. Norge blir en av verdens største sjøfartsnasjoner på slutten av 1800-tallet.

Stål erstattet mer og mer kull til bygging av maskiner og bygninger.
Utvikling av elektrisitet, til industri, jernbane og oppvarming og belysning av boliger.
Bedre kommunikasjon; jernbane, telefon, telegraf.
Fra industrikapitalisme til finanskapitalisme.

Alt dette virker
sammen
. Kan dere tenke dere noen måter disse utviklingstrekkene gjensidig støtter hverandre?
Urbanisering og industrisamfunn knyttes sammen. Byer bygger dels på industri i snever betydning og industrialisering (kommunikasjoner etc.) i vid forstand.

Utviklingen av en arbeiderklasse og en arbeiderklasse
bevissthet
.

Tidlig industrialisering:
paternalisme:
det vil si at forholdet mellom bedriftseieren og arbeideren er preget av gjensidig lojalitet.

Etter hvert:
klasselojalitet:
det vil si at folk har lojalitet til mennesker innenfor samme klasse som de fører en felles kamp med (mot industrieiere).

Ellers trekkes kvinner og barn inn i arbeidslivet.
Arbeidere ved Moss Glasværk 1902
Integreringen av landet.
Jernbane: knytter først sammen byene med omlandene. Første fra Eidsvoll til Kristiania i 1854. Bergensbanen åpnet 1909, etter ti års bygging og 182 tunneler.

Dampskipruter, fyrvesen og veibygging bidro alle i samme retning,

Post og telegraf bidro også til bedre kommunikasjon og dro nytte av de andre kommunikasjonsmidlene.

Det store hamskiftet
Jernbanebygging 1896
Dette er et begrep som brukes om endringer i det norske jordbruket i siste halvdel av 1800-tallet.

Billig import av korn førte til økt satsing på husdyrhold.
Bøndene gikk også fra naturalhusholdning og selvberging til salgsjordbruk. Felles meierier og slakterier.

Mekanisering og effektivisering gjorde at det var behov for færre mennesker i jordbruket. Mange flyttet til byene eller utvandret til Amerika.
Demokratisering
•gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere
drivkreftene
bak denne utviklingen
Boka nevner motkulturer som utfordret embetsmannsstanden: bondeopposisjonen, lekmansbevegelsen, nynorskbevegelsen
avholdsbevegelsen.


I det hele tatt stod sivilsamfunnet sterkt gjennom hele 1800-tallet: "den norske assosiasjonsånden" som ga nordmenn erfaringer som kunne brukes i politikken.


Arbeiderpartiet stiftet 1887
Etter det såkalte arendalskrakket som ble utløst av Axel Herlofson, som hadde drevet Arendals privatbank over styr, med store underslag.

Men krakket må også sees i sammenheng med at seilskipene ble utkonkurrert av dampskipene (se tabell s. 159).
Ut av unionen
Aller først: hva var unionen?
Felles konge (fra 1884 med liten politisk betydning) og utenrikspolitikk.
Lite toll på handel (mellomrikslovene)
Felles arbeidsmarket (over 100 000 svensker flyttet til Norge på 1800-tallet (rallare).

Konsulatsaken (og ikke selvstendighet var målet for Venstre på 1890-tallet.

Forløp i konsulatsaken:
Stortinget vedtok enstemmig lov om norsk konsulatvesen 18. og 23. mai 1905.
Kongens nektet sanksjon.
Konsekvensen fra Stortingets side var oppløsning av union ved vedtaket 7. juni.
Folkeavstemning om unionen, raskt utført i august. 368.000 ja til vedtaket, 184 nei. 245.000 kvinner skrev under på støtteopprop. Politisering av kvinner.
Folkeavstemningen ga nordmennene større autoritet i Karlstad-forhandlingene som begynte 31. august.
Norge valgte den danske prinsen Carl og hans kone Maud, datter av den britiske kong Edvard 7. til konge og dronning. Carl ba om folkeavstemning. 80 % for monarki.

hva er det viktigste vi skal snakke om da?
1. verdenskrig.
1. og 2. verdenskrig, samt den russiske revolusjon.
Hvem skøt?
Gavrilo Princip

Hvem ble skutt?
Tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Frans Ferdinand

Hvorfor utløste skuddet en verdenskrig?
Alliansesystemet gjorde at land etter land ble trukket inn i krigen. Det begynte med at Tyskland støttet Østerrike-Ungarn i deres helt urimelige kravliste til Serbia. Serbia, som var alliert med Russland, ville ikke akseptere kravene, og Østerrike-Ungarn erklærte krig. Tyskland erklærte derfor Russland krig... og Frankrike som var alliert med Russland. Dermed måtte også Storbritannia trå til, fordi de var alliert med Frankrike og Russland.

Hvordan reagerte folk når de fikk vite at det var krig?

Hvordan reagerte folk når de fikk vite at det var krig?
Frem til 1. verdenskrig var krig for europeere forbundet med:
Ære. Det å komme hjem fra en krig som soldat var noe ærerikt.

Seier. Europeerne hadde stort sett vunnet krigene de hadde deltatt i (dvs. de hadde okkupert territorier på andre kontinenter og i liten grad kriget på eget kontinent.

I tilegg må vi huske at de europeiske stormaktene var fiender og rivaler. De demoniserte hverandre i den offentlige propagandaen og ønsket å knekke hverandre en gang for alle.
Hvorfor ble krigen så langvaring?
Ingen av blokkene var sterke nok til å vinne en rask militær seier.

Blant annet de nye maskingeværene/mitraljøsene (Maxim gun) gjorde det lettere å forsvare seg enn å angripe. Soldatene ble liggende i skyttergraver.


Kort om frontene og krigens utvikling:
Italia
var først med i trippelalliansen, men ville ikke være med i det de opplevde som en angrepskrig i 1914. Gikk inn i krigen på ententens side i 1915.
Tyskland
førte tofrontskrig frem til mars 1917, da Russland gikk ut av krigen på grunn av uroligheter der.
Det osmanske riket
gikk inn på aksemaktenes side for å gjenvinne tapt territorium (Suezkanalen)
Ententen hadde tilgang til mer ressurser enn sentralmaktene fra koloniene. Tyskerne erklærte uinnskrenket ubåtkrig 1. februar 1917. Delvis derfor gikk
USA
med i krigen på ententens side i 1917 og avgjorde krigen.
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjon
I forkant av den russiske revolusjon:
Sult og nød under 1. verdenskrig...
... førte til opprør. To revolusjoner.

Februarrevolusjonen: Tsar Nikolai 2. abdiserte. Provisorisk regjering ble opprettet. Sovjeter (råd) ble opprettet i mange byer og bedrifter, og disse hadde den reelle makten i byene.

Oktoberrevolusjonen: Statskupp, utført først og fremst av Troskij.
Hvor marksistisk var den russiske revolusjon?
Kort om Marx: Hans hovedtanke var at historien er en kamp mellom klasser, om tilgangen til ressurser. Han mente at konkurransen mellom eiendomsbesittere ville føre til at det stadig ville bli værre for arbeiderklassen. Til slutt ville de få det så ille at de ville gjøre opprør, og ta over produsjonsmidlene. Så kunne de bare jobbe noen få timer hver dag og hygge seg resten av tiden. En slik utvikling ville skje når "arbeiderne ikke hadde annet å miste enn sine lenker".
Lenin
Lenin leste Marx og ønsket å gjøre revolusjon i Russland, men Marx passet ikke helt på Russland, som var et jordbrukssamfunn. Lenin var dessuten svært maktsyk og ønsket at partiet (dvs. han selv) skulle forvalte folkets interesser.

Han gjorde statskupp sammen med Trotskij og konsolideret sin makt.

Gikk ut av 1. verdenskrig og fikk til en fredsavtale med Tyskland. Men det ble borgerkrig mot antirevolusjonære og Storbritannia og Frankrike (de hvite mot de røde).
USA og Latin-Amerika
USA: erklærte seg selvstendig i 1776. 13 opprinnelige stater som var omgitt av europeiske stormakter. Gjennom krig og diplomati ekspanderte de til nesten dagens størrelse ved midten av 1800-tallet. Rundt 1900 var det meste av jorda dyrket opp og de måtte jakte på rikdom andre steder.
Latin-Amerika
Det meste av Latin-Amerika løsrev seg fra Spania og Portugal under napoleonskrigene og rett etterpå.
I 1823 erklærte USA`s president James Monroe at USA ikke ville tillate europeiske stormakter å kolonisere eller intervenere i amerika.
Erklæringen, kjent som Monroe-doktrinen har senere blitt brukt til å rettferdiggjøre USA`s maktbruk overfor landene i Latin-Amerika.
Noen av USA`s intervensjoner i Latin-Amerika frem til 1. verdenskrig
Den meksikans-amerikanske krig: 1846-1848
Den spansk-amerikanske krig 1898 (fortsatte med den filipinsk-amerikanske krig 1899-1913)
Støtte til opprør i Panama 1903
Okkupasjon av Nicaragua 1912-1933
Okkupasjon av Vercruz 1914
Okkupasjon av Haiti 1915-1934
Okkupasjon av Den dominikanske republikk 1917-1924

Ellers om latinamerikanske forhold på 1800-tallet
Uavhengighetskampen ble ført av etterkommere etter europeiske kolonister. De ble en mektig overklasse som tjente seg rike på europeiske investeringer og slavehandel, samt eksport av jordbruksprodukter.
I Brasil fortsatte slavehandlen helt til 1888

Mye innvandring fra europa og mye investering i industri, gruvedrift og jordbruk, spesielt fra Storbritannia (se oversikt side 127).
Oppgave:
•finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Lag en presentasjon enten alene eller sammen to og to, der dere forteller om et en kolonimakt og et kolonisert land. Presentasjonen skal inneholde info om
når og hvordan koloniseringen foregikk.
hvilke ressurser som ble hentet ut.
når og hvordan landet ble selvstendig.

Du kan også gjerne få med noe om hvordan landet ble styrt og om hvordan det har gått etter frigjøringen. Du bør og reflektere over hva kolonitiden har gjort med landet det er snakk og hvordan det ville gått uten kolonitiden.

Presentasjonen skal i tillegg ha med to spørsmål som kan gå inn i en prøve.

•gjøre rede for
bakgrunnen
for de to verdenskrigene og drøfte
virkninger
disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
•vurdere ulike
ideologiers
betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet


•gi eksempler på
kontroversielle
historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse
•undersøke hvordan egne
forestillinger
om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
•drøfte hvordan historie er blitt brukt og
brukes i politiske sammenhenger
•gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har
betydning for nåtiden

Litt mer om folkevekst og utvandring
I 1801 bodde det 0.9 millioner mennesker i Norge
I 1900 bodde det 2.25 millioner mennesker i Norge

I omtrent samme tidsrom (fra 1836 til 1915) forlot 750 000 mennesker landet.

Kan dere tenke dere hvilken befolkningseksplosjon som ligger bak slike tall... og hva som ville skjedd om ikke Amerika hadde tatt av for folkeveksten... og industrien hadde hatt arbeid til folk i byene?
Fra europeisk til global kald krig
Ungarn 1956
Opprør mot det kommunistiske vanstyret. Opprørerne håpet på hjelp og støtte fra NATO-landene. I stedet grep østblokkens motsvar Warszawapakten inn og slo ned opprøret.
Suezkrisen 1956
Nasser ønsket å nasjonalisere suezkanalen. England (og Frankrike) så sine interesser truet og fikk Israel med på et angrep på Sinaihalvøya.

Denne gangen valgte USA å støtte Egypt og ikke Israel. Et historisk unntak.
USA etter 1. og 2. verdenskrig.
Etter første verdenskrig fikk Wilson ikke med USA på et internasjonalt forpliktende samarbeid (medlemskap i folkeforbundet).

Men etter andre verdenskrig ble de med i FN og NATO. Hva var nytt?

USA kunne bli angrepet (Pearl Harbor)
Utviklingen av den kalde krigen
Berlin august 1945: Amerikanske og sovjetiske soldater hilser på hverandre og er allierte.
POLEN
Var ikke med i prosentavtalen.
Ble flyttet vestover av Stalin.
De allierte hadde gått inn i krigen fordi Polen ble okkupert. Nå ble resultatet av krigen sovjetisk okkupasjon av Polen.
Kompetansemål:
•undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver
•finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
•undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

Iran
Ble angrepet av Sovjetunionen og Storbritannia under 2. verdenskrig og innsatte despoten Muhammed Reza Palavi, som ga dem gode oljekontrakter.

Statsminister Mussadeq ønsket i 1953 å nasjonalisere oljeressursene. Et CIA-støttet kupp fjernet Mussadeq. General Zahedi fikk makten.

Islamsk revolusjon mot vanstyre i 1979
Europa og Midtøsten
en sammenligning
Europa har tradisjonelt vært dominert av kristendom og er i dag en fredelig region med stort sett stabile demokratier

Midtøsten har tradisjonelt vært dominert av islam og er i dag en ustabil region med mye krig og konflikt og stort sett autoritære diktaturer.

Forteller det oss noe om disse to religionene?
Egypt
Lenge styrt av despoten Mubarak, som holdt fred med Israel og derfor var USA sin beste venn. Han ble styrtet i 2011, og Det muslimske brorskap vant valget i 2012. Militæret tok makten i 2013 og fengsler og henretter brorskapets ledere hele tide.
Afghanistan

Ble innvadert av Sovjetunionen i 1979, for å støtte et kommunistisk kupp. Sovjet greide aldri å få kontroll.
Al-Qaida ble støttet av USA for å beskjempe den sovjetiske innvasjonen.
Midtøsten: hvorfor går alt så galt?
Skuddet i Sarajevo
Hvem skøt?

Hvem ble skutt?

Hvorfor utløste skuddet en verdenskrig?

Hvordan reagerte folk når de fikk vite at det var blitt krig?
Hvorfor ble så folk så begeistet?
Resultatet av krigen
Representanter for seiersmaktene møttes i Versailles i Januar 1919 og avgjorde fredsbetingelsene.
Følgende fire statsledere representerte sine land:

Wodrow Wilson
, president i USA
David Lloyd George
, statsminister i Storbritannia
Georges Clemenceau
, statsminister i Frankrike
Vittorio Orlando
, statsminister i Italia.

De hadde helt forskjellige erfaringer fra krigen og derfor helt ulike ønsker for hvordan fredsoppgjøret skulle gjennomføres.
Gå i grupper på fire og fordel de fire personene mellom dere. Finn ut hvordan krigen er gått for de ulike landene (hvor store tap har de lidd). Forsøk også å finne ut hva deres person ønsket å oppnå på fredskonferansen og hva han faktisk oppnåddet.

Fortell hverandre om hvert deres land og person og diskuter hvilke interesser som stod mot hverande. Så oppsummerer vi til slutt.

Oppgave
Folkeforbundet
Versaille-traktaten undertegnet 28.06 1919. Wilson får gjennomslag for opprettelsen av et folkeforbund som skal løse fremtidige konflikter. Men han får ikke USA med, og dermed gir ikke folkeforbundet Frankrike de militære garantiene de ønsket seg.

Norge søkte medlemskap.

De arabiske områdene i det tidligere osmanske riket ble lovet selvstendighet, men ble i en hemmelig avtale (Sykes-Picot-avtalen) fordelt mellom Frankerike og Storbritannia
Russland tapte en kort krig mot Japan 1904-1905.

Hungersnød 1905: Fredelige demonstranter marsjerer mot vinterpalasset og blir møtt med kuleregn fra soldatene. (den blodige søndagen 22. januar 1905)

1. verdenskrig førte til ny hungersnød.

Tsaren hadde kun en sønn og han var bløder. Tsaren fikk tak i en munk, Rasputin, som mente å kunne helbrede sønnen. Det gjorde han ikke, men han tok over mye av styret og "underholdt" tsarinnen og døtrene mens tsaren var i krigen.

Alt dette, og mye annet, bidro til å svekke tsarens autoritet.
Mellomkrigstid
Børskrakk i New York 1929
Den vanlige fortellingen om mellomkrigstiden
Tyskland og Italia var misfornøyde med fredsoppgjøret. Spesielt var tyskerne misfornøyde med den store gjelden de ble pålagt. Denne misnøyen la grunnlaget for Hitlers makt. Han ga jødene skylden for tapet av 1. verdenskrig og for de økonomiske problemene.

Har dere hørt denne historien før?
Litt mer nyansert :
Bakgrunn for fascismen og nazismen
Kommunistene sto sterkt i både Italia og Tyskland. Polarisering og oppslutning om radikale og antidemokratiske partier (spesielt etter børskrakket og den økonomiske krisen i 1929)

Både Italia og Tyskland var misfornøyde med fredsoppgjøret i Versaille. Italia ønsket seg mer av gjeldsoppgjøret og dessuten noen byer på Balkanhalvøya som de ikke fikk. Men for Tysklands del var dette erfaringer som ble brukt i nazistisk propaganda først og fremst etter 1929, da økonomien gikk dårlig.
Stalin
... greide, i løpet av 1920-tallet, etter Lenins død å utmanøvrere alle konkurrenter til makten.

Han fjernet alle potensielle motstandere: de kunne miste livet og bli fjernet fra historien.

Hva vet dere ellers om ham?
1922-1923
: Tyskland lå etter med betalingen av krigsgjelden. Frankrike okkuperte i 1923 Ruhrdalen, der Tyskerne hadde kullgruver. Dette var et demilitarisert område. Tyske arbeidere streiket og den tyske staten trykket opp penger for å kunne betale lønna til de streikende. Resultatet var stor inflasjon.

1924:
USA`s visepresident Charles Dawes presenterte sin plan for tysk tilbakebetaling. Tyskerne skulle få lån og investeringer av USA, og Frankrike skulle trekke seg ut av Ruhrdalen. Året etter fikk Dawes Nobels fredspris.

1926:
Tyskland ble med i Folkeforbundet.

1928:
Parispakten (Briand-Kellogg-pakten) som var en pakt om aldri mer å føre krig, ble undertegnet av Tyskland, Frankrike og USA.
Fascisme
fasces: romersk maktsymbol
De italienske fascistene ønsket seg tilbake til en romersk storhetstid. De ønsket seg et nytt imperium i middelhavet og opplevde at de ikke hadde fått det de var blitt lovet i Versaille.

Ellers:
voldsromantikk inspirert av sosialdarwinismen. I kamp overlever de sterkeste.
opptatt av uniformer og symboler (enhet og styrke)
antidemokrater og nasjonalister: ønsket en sterk enhetlig stat.

2. verdenskrig
Seierherrenes filmversjon
: de gode (amerikanere, nordmenn og russere) mot de onde (tyskere og japanere).



Virkeligheten
: alle parter blir onde i krig:


Dresden Hiroshima
Hvorfor gikk USA, Storbritannia og Sovjet fra samarbeid til kald krig?
Personer eller strukturer?
Bakenforliggende og utløsende årsaker.

USA og Sovjetunionen var
egentlig
fiender hele krigen, men de greide å samarbeide for å knekke deres felles fiender.

Det oppstod et maktvakum i verden
etter
krigen, som begge landene ønsket å fylle.

Brobyggeren Franklin D Roosevelt døde 12. april 1945 og ble erstattet av den uforsonelige anti-kommunisten Harry S. Truman.
Delingen av Tyskland


Hvem skulle trodd at et samlet Tyskland skulle komme til å dominere europeisk økonomi på 2000-tallet, når det så så mørkt ut i 1945?
... og
hvordan
gikk

de fra samarbeid og til kald krig?
Den vanlige historien: rett fra varm til kald krig. De møttes i Berlin i 1945 som venner, så ble de fiender over natta.

Den egentlige historien: en gradvis utvikling der verdensdel etter verdensdel ble trukket inn i stormaktsspillet.
Øst-blokken under sovjetisk kontroll

Trumandoktrine (militær beskyttelse) og Marshallhjelp (økonomisk beskyttelse) gjør vestblokken mer vestvendt og anti-kommunistisk.

To militærallianser: NATO-pakten og Warszawapakten

Den kalde krigen i Europa
Kuppet i Tsjekkoslovakia
Sovjetstøttet kommunistisk statskupp 1948.
Skapte stor kommunistfrykt over hele Europa og i USA, også i Norge der kommunistene sto sterkt før kuppet.
1. verdenskrig: Det osmanske riket var alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn mot Storbritannia. Storbritannia gjorde alt for å vinne krigen og inngikk tre avtaler (som ikke lot seg forene).

1915-1916:
Avtale med Sharif Hasayn
, sharif i Hijaz i dagens Saudi-Arabia (ved Mekka og Medina). Løfter om støtte til en storarabisk stat om han ville gjøre opprør mot Det osmanske riket.

1916:
Sykes-Picot-avtalen
: avtale mellom Storbritannia og Frankrike om deling av hele midtøsten mellom dem.

1917:
Balfourerklæringen
: støtte til et jødisk nasjonalhjem i Palestina.

Britene stod ved de to siste avtalene. Storbritannia og Frankrike delte opp midtøsten etter Sykes-Picot-avtalen som mandatområder under folkeforbundet, og jøder begynte å innvandre til Palestina.


Noen fakta som kompliserer det hele:
Det finnes også mange fredelige demokratier med muslimsk majoritetsbefolkning (Indonesia, Malaysia og Bangladesh) og det finnes autoritære diktaturer med kristen majoritetsbefolkning (Uganda, Kongo, Ekvatorial Guinea)

Historisk har de verste krigene blitt utkjempet mellom land med kristen majoritetsbefolkning (30-årskrigen, Napoleonskrigene og de to verdenskrigene)
Forsøk på en historisk forklaring på problemene i midtøsten
Sharif Hasayn
Europeisk
Berlinblokkaden/Berlinmuren og det delte Tyskland.
NATO/Warszawapakten

Asiatisk
Den kommunistiske maktovertakelsen i Kina (s. 377)
Koreakrigen
Vietnamkrigen

Latin-Amerikansk (s.380)
Guatemala 1953
Cuba og Cubakrisen
Chile 1973
Hva var det osmanske riket?
Det osmanske riket var et
imperium
, det vil si at det bestod av mange ulike folkegrupper. Limet var det islamske kalifatet med kalifen i Istanbul.

De hadde mistet mye land til Russland og noe til Storbritannia, og dette ønsket de å gjenerobre. Derfor gikk de inn i 1. verdenskrig.
Hva skjedde med løftet til Husayn?
Den ene sønnen Faisal, hadde ledet opprøret mot tyrkerne, og inntok Syria. Der satte han opp en regjering, men da Syria var lovet bort til Frankrike angrep de og fikk jaget han ut. Storbritannia opprettet da et nytt land;
Irak
, og innsatte Faisal som konge der. Formelt selvstendig 1932

Hva er Irak: Tre provinser som ikke har noe følelse av å høre sammen:
Bagdad i midten (sunnimuslimer og fattige)
Basra i sør (shiamuslimer og rike på olje)
Mosul i nord (sunnimuslimer og kurdere, litt rike på olje.)


Broren til Faisal, Abdullah, dro fra den arabiske halvøy opp mot Damaskus for å gjeninnsette Faisal.
Britisk koloniminister Winston Churchill tilbød Abdullah et land vest for Jordanelven. Landet ble hetende Jordan.
Irak: kupp i 1958, militærdiktatur med Saddam Hussain som diktator fra 1979. Styrte landet som et skrekkvelde og undertrykte minoritetene (kurderne i nord og shiaene i sør).

I tillegg gikk han til krig mot det sjiamuslimske Iran i 1980, en krig som varte frem til 1988. To år etter, i 1990, gikk han til krig mot Kuwait. Da grep USA, med FN-mandat, inn og forsvarte Kuwait. I tillegg bombet USA Bagdad. At de fikk FN-mandat viser at USA stod alene igjen som supermakt i verden og kunne presse frem avgjørelser i FN.

I 2003 gikk USA igjen inn i Irak, etter en løgn i FN om at Saddam Hussain hadde masseødeleggelsesvåpen. I dag er det krig mellom de ulike gruppene i landet.

Ibn Saud
Sharif Hussain
Sharif Hussain ble etter hvert kastet ut av Hijaz av fundamentalisten Ibn Saud, som britene velger å støtte.

Ibn Saud utropes til konge over den nye staten Suadi-Arabia i 1932.

Landet har vært britenes og amerikanernes beste støttespiller i midtøsten på grunn av oljen de leverer.
Hva gjorde Franskmennene med sine mandatområder?

Generelt: satte folkegrupper opp mot hverandre.

Libanon
: ga dem en del land fra Syria, og ga de kristne marionittene fordeler. De får alltid ha presidenten. Sunniene får alltid ha statsminister. Shiaer får alltid ha leder for nasjonalforsamlingen (minst makt).
Men shiaene er (trolig) flest, men de shiadominerte områdene i sør blir lite prioritert.

Syria
: Mistet områder som var rettet mot handel med Damaskus. Frankrike etablerte ingen politiske institusjoner, bare et militærakademi i Damaskus.
Israel/Palestina:

Jødene innvandret i mellomkrigstiden, til stor frustrasjon for palestinerne.

Britene overlot området til FN etter 2. verdenskrig. FN laget en delingsplan, men før den ble iverksatt erklærte israelerne selvstendighet. Noe palestinsk stat ble aldri opprettet og palestinerne lever i da under okkupasjon på Gaza og vestbredden.

Flere kriger mellom Israel og nabolandene: hver gang har Israel tatt større og større områder.
Libya
Fikk uavhengighet fra Italia i 1952, med Idris som konge. Han ble styrtet i et militærkupp i 1969, ledet av general Muammar al-Gaddafi.

Gadaffi var anti-kolonialist og langt på vei sosialist, alliert med Sovjetunionen. Han var et hatobjekt for USA som bombet Tripoli i 1986.

Den arabiske våren førte til borgerkrig. NATO støttet opprørerne med fly og fikk Gaddafi fjernet.
Kort om
Tyrkia
: hva skjedde med dem?

Tyrkia skulle egentlig tildeles Frankrike, men i 1919 gjorde Mustafa Kemal opprør og etablerte dagens Tyrkia som en sekulær stat med stor makt til militæret.
Det sekulære Tyrkia har i perioder vært modell for andre land i midtøsten.
Nasjonalisme: kitt og dynamitt.
Burde kanskje heller hatt som overskrift
nasjonalisme kan samle og splitte.

Italia og Tyskland er eksempler på land der nasjonalismen var en kraft som bidro til å samle landene.

Det Osmanske riket og Østerike-Ungarn er eksempler på land der nasjonalismen virket splittende.
•gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere
drivkreftene
bak denne utviklingen

Embetsmannsstaten (første tiårene etter 1814)
Bondestorting (fra 1833) -fikk vedtatt formanskapsloven (1937)
Thranebevegelsen (arbeiderbevegelse som krevde allmenn stemmerett for menn).

Sameopprør (Kautokeinoopprøret)
Andre motkulturer: Haugianerne, avholdsbevegelsen, mållagene.
Norge 1814-1905
Full transcript