Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Elektrisitet

No description
by

Camilla Sandman

on 20 March 2017

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Elektrisitet

Atomer
Inneholder protoner og elektroner.
Begge har elektrisk ladning.
Like ladninger frastøter hverandre.
Ulike ladninger tiltrekker.
Fordi vi har elektriske krefter i atomer, og atomer er overalt, påvirker de nesten alt i naturen.

Statisk elektrisitet
Når vi får mye av en type ladning på en gjenstand kaller vi det statisk elektrisitet.
Denne lader seg ut når den møter noe med motsatt ladning. Frem til da er den i ro - den er statisk.
Vi kan se utladning som gnister. Det er elektroner som hopper.
Noen matrialer kan bli lett ladet positivt, andre negativt og noen er vanskelig å gi ladning.
VI mennesker kan også bli ladet.

Elektrisitet
Elektriske poler
Området med overskudd av positiv ladning er en positiv pol.
Området med overskudd av negativ ladning er en negativ pol.
For å kunne få strøm,
må det være en sammen-
hengende vei å gå
mellom polene.
Når en slik vei finnes
kaller vi det en lukket krets.
Hvis det ikke finnes er det en åpen krets.

Lyn er en eletrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav.
Strøm
Elektrisk strøm er bevegelsen av elektriske ladninger.
Jo flere ladninger som passerer hvert sekund, jo sterkere strøm.
Vi måler strømstyrke i ampere.
Elektrisk strøm er ikke bare elektroner - det kan også være atomer og molekyler som er elektrisk ladet. Disse kalles ioner.
Men de kan ikke transporteres i faste stoffer.
Ionestrøm skjer derfor i gass eller væske.
Kroppen vår bruker ionestrøm til å sende nervesignaler.

I eddik og saltvann kan vi ha ionestrøm
Ionestrøm
Spenning
Spenning er forskjellen mellom to ulikt ladde poler. Jo større forskjell, jo større spenning.
Spenning fungerer som
"press" på den eketriske strømmen.
Jo mer spenning, jo mer strøm kan presses gjennom en strømledning.
Uten spenning, ingen strøm.
Vi måler spenning i volt.
Mennesker leder strøm - og vi kan derfor bli en del av en strømkrets ved f.eks å ta i ledninger. Da går deler av strømmen gjennom kroppen vår. Vi får støt - og det gjør vondt.
Hvis det er stor spenning kan vi dø av støt. Dette fordi hjertet styres av elektriske nervesignaler, og støt kan forstyrre dette
Viktige begreper:

Ladning
Elektroner og ioner
Strøm
Spenning
Ledere og isolatorer
Likestrøm
Vekselstrøm
(Elektrisk) pol
Åpen krets og lukket krets (strømkrets)
Motstand (resistans)
Elektromagnet
To typer strøm
Vi har to forskjellige typer elektrisk
strøm - vekselstrøm og likestrøm.
Vekselstrøm er strøm som skifter retning
hele tiden - den veksler. Vi har vekselstrøm i stikkontakten.
Likestrøm er strøm
som går i en retning.
Elektronene går fra
en pol til den andre.
Vi har likestrøm i
batterier.
Serie- og parallelkobling
Seriekobling -
elementene er koblet etter hverandre i kretsen - i en serie.
Parallelkobling -
elementene er ikke koblet
etter hverandre. De er
koblet parallelt.
Målet:

• bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser
•forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på
Ledere og isolatorer
Noen matrialer leder strøm godt uten at mye strøm går tapt. Vi kaller slike matrialer ledere.
Metall er eksempel på gode ledere.
Jo dårligere et matriale leder strøm, jo mer isolerer det.
Matrialer som ikke leder strøm kaller vi isolatorer.

Vet du om noen isolatorer?
I kroppen vår bruker vi elektrisitet til å sende nervesignaler. Derfor trenger kroppen vår også isolatorer - og bruker fett. Men dette fettlaget kan bli ødelagt - f.eks. gjennom sykdommen multippel sklerose. Uten isolatorer går ikke nervesignalene dit de skal - dermed får de problemer med å bevege seg.
Det handler egentlig om hvor lett elektroner/ioner kan vandre i materialet.
Dette avhenger av
motstand
, også kalt resistans.
Høy motstand betyr dårlig evne til å lede strøm.
Lav motstand betyr at et matriale er en god leder av strøm

Elektrisk motstand måles i ohm
Motstand i en elektrisk krets kan påvirkes av flere faktorer - f.eks hvor mye strøm som slipper inn i kretsen og om det er noe som bremser inne i kretsen.
En krets kan ha høy spenning, men lite strøm - hvis det er høy motstand.
I noen elektriske kretser setter vi inn motstand
fordi noen elektriske apparater ikke tåler for
sterk strøm.
Forholdet mellom
resistans, strøm og spenning
R - resistans (ohm)
U - spenning (volt)
I - strøm (ampere)
Volumkontroller og dimmere
fungerer ved å endre på motstanden i kretsen. Du kan øke motstanden, og dermed minke strømmen som går gjennom kretsen, noe som betyr at lyset blir svakere eller volumet lavere.
Reduserer du motstanden, vil strømmen øke, og volumet eller lysstyrken øke.

Tror du spenningen i en krets endres når motstanden øker eller synker?
I en parallelkobling med to lyspærer vil de to lampene lyse like mye og like sterkt som når en lampe er koblet til - strømmen fordeler seg altså likt mellom lyspærene. Batteriet vil bli fortere utladet.
I en seriekobling med to pærer vil pærene lyse like mye, men svakere enn om bare en pære vil koblet til.
Batteriet blir ikke fortere utladet.


Dette skyldes at i en parallelkobling kan strømmen fordele seg mellom de to lampene, mens i en seriekobling må den gjennom begge.
Et par huskeregler om koblinger
Vi måler strøm i ampere og bruker derfor amperemeter i en en krets for å måle strømmen i den.
Amperemeter MÅ seriekoblesfor å måle strømmen riktig - men det er ikke mye motstand i den så det påvirker ikke strømmen mye.
Spenning måles i volt, derfor voltmeter. Voltmeter måler spenningen mellom to punkter - husk at spenningen van variere forskjellige steder i en krets.
Voltmeter Må parallelkobles, ellers gjør det ikke noen måling
Koblingsskjemaer
Ohms lov

Spenning = motstand x strøm

Slik påvirker disse tre hverandre i en krets.
I et batteri er det en stabil spenning. Altså er det motstanden som angir hvor mye strøm so kan gå.

Vi bruker symboler for å utrykke denne loven:
U = R x I
Strøm går ALLTID letteste vei.
Kortslutninger er derfor når strøm får
en lettere vei å gå - og ikke følger lederen lenger.
Denne lettere motstanden gjør at det
går mer strøm i kretsen - som kan skade ledninger, utlade batteri osv.
Sikringer er et vern mot kortslutninger. Hvis det går for mye strøm "går sikringen" og kretsen blir åpen.
Hva kranglet Tesla og Edison om??
Nikola Tesla
Thomas Edison
Når vi sender strøm gjennom ledninger viklet
rundt metall, lager vi en elektromagnet -
en magnet skapt av elektrisistet. Gjenstanden
vil kun være magnetisk så lenge strømmen går.

Sender vi likestrøm inn i en spole, lager vi en elektromagnet med faste poler.
Sender vi vekselstrøm inn, lager vi en elektromagnet som skifter pol hele tiden.
Transformator
En transformator utnytter elektromagneter som skifter pol.
Hvis en spole A er i nærheten av en spole B som i bildet...
Vil magnetfeltet til A påvirke spole B. Det oppstår strømstøt hver gang A skifter pol. Dette gjør at vi kan overføre strøm og spenning mellom spoler uten at de er i en krets med hverandre
Når en magnet føres inn i
en spole, dannes det strøm (på grunn av magnetfeltet).
Det samme skjer når spoler og magneter beveger seg i forhold til hverandre.
En generator lager strøm ved hjelp av magneter og spoler.
Når spole A har 50 viklinger og 10V, og spole B har 100 viklinger, vil den få 20 V - dobbelt så mange viklinger gir dobbelt så mye spenning.

Hva hvis spole B har 100 viklinger og 10V, og spole A har 50 viklinger...?
Full transcript