Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Livet i fjæra

en innledning til prosjektet "Livet i fjæra". Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen.
by

Alexander Eide

on 27 September 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Livet i fjæra

Et prosjektarbeid for Skranevatnet skole
Hva menes med "Fjæra"?
Hva påvirker livet i fjæra?
Flo og Fjære
Saltholdighet
Hvordan fjæra ser ut er med på å bestemme hvilke planter og dyr som lever der.

Livet i fjæra er tilpasset flere ytre miljøfaktorer. Her følger en gjennomgang av de viktigste.
Temperatur
Livet i fjæra
Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen.

Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer.
Lysforhold
Strømninger i vannet
Bølger og Vind
Bunnforhold
Hva kan vi
finne i fjæra på
Vestlandet?
Har røde fargestoff i tillegg til klorofyll
Det røde fargestoffet dominerer og gir algene rødfarge.

Røde fargestoff fanger best opp blått og grønt lys.
Rødalgene vokser derfor dypere enn brun- og grønnalgene.
Rødalger
Har brune fargestoff i tillegg til klorofyll
De fanger opp mer lys og kan derfor vokse dypere
Dominerer i fjæresonen
Brunalger
Har klorofyll og karotenoider (rødt fargestoff)
Grønnfargen gjør at de kan fange opp rødt lys som ikke når dypt i vannet
Grønnalgene tåler store vekslinger i miljøforhold og finnes ofte overalt hvor det kan vokse alger
Ofte de første algene som etablerer seg
Dominerende arter i brakkvann og forurenset vann
De fleste artene finnes i ferskvann
Grønnalger
Sonering av tang og tare
Lyset er viktig for plantene for å drive fotosyntese og det er kamp om den beste vokseplassen
Alle alger og planteplankton må ha klorofyll for å drive fotosyntese.

Klorofyll gir grønnfarge på plantene, men ikke alle plantene i havet er grønne
Noen alger har andre fargestoff for å utnytte mer av lyset Disse fargestoffene kan dominere og gjøre algene brune og røde
Kampen om lyset
Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på store, fastvoksende alger (eller makroalger), men i virkeligheten dreier det seg om to ulike ordener innenfor klassen brunalger
Tang og tare trenger fjell eller steinbunn for å feste seg på
Tang tåler tørrlegging og enkeltartene vokser i avgrensende dyp og danner soner eller vegetasjonsbelter
Tare tåler ikke tørrlegging og vokser under laveste vannstandsnivå
Tang og tare
Finnes oppløst i havet
Næringsalter kommer fra nedbrytning av døde dyr og planter + forurensning
Energien kommer fra sola
Produksjon av organisk stoff foregår ved fotosyntese. Planten får energi fra sollyset. Planten må ha klorofyll for å få til dette.
Grønnalger
Brunalger
Rødalger
Inndeling av alger
Grønndusk
Pollpryd
Tarmgrønske
Grønnalger
Algene har ulik toleranse for tørrlegging og dette gjør at algene vokser i soner eller vegetasjonsbelter

Rødalgene kan vokse dypere enn de to andre gruppene

Grønnalgene vokser i det øverste vannlaget.
De tåler stor variasjon i ph, saltholdighet, temperatur og tåler tørrlegging best.
Vokseplassen
Fagervinge
Rekeklo
Krusflik
Svartkluft
Flatrugl
Krasing
Rødalger
Spiraltang
Sukkertare
Fingertare
Blæretang
Sagtang
Grisetang
Sautang
Brunalger
Havsalat
Sukkertare
Dyr med femtallssymmetri
Skjelett av kalkplater
Uten leddeling
Mangler hode
Pigghuder
Dyr som er delt i ledd og som har et ytre skall
Kroppen kan deles i tre hovedavsnitt : Hode, bryst og bakkropp
Leddyr

Mosdyr
Nesledyr
Hydroider
Koraller
Sjøanemoner/Sjøroser
Svamper
Leddyr
Krepsdyr:
REKE
KRABBE
HOPPEKREPS
LAKSELUS
RUR
Noen dyregrupper i fjæra
Levende organismer deles inn i ulike grupper etter utseende og felles bygningstrekk
I fjæra finnes veldig mange ulike plante - og dyregrupper
Inndeling - Systematikk
Mangler ledd
Symmetri omkring en akse (den ene halvdelen er et speilbilde av den andre)
Innvollene er dekt av en kappe
Kappen kan være dekket av et ytre skall
Bløtdyr
Noen krepsdyr lever som dyreplankton: hoppekreps
Noen krepsdyr lever som bunndyr: krabber, eremittkreps, hummer
Noen lever som parasitter: lakselus
Leddyr er bl.a insekter, krepsdyr, edderkopper og havedderkopper
Krepsdyr er den dominerende dyregruppa i havet
Krepsdyr kjennetegnes ved at de har to par antenner
Krepsdyr
De fleste er marine
Myk kropp som fester seg til underlaget
Filtrerer vann for å få tak i næring
Eks. brødsvamp
Svamper
Dyr i fjæra
Små og kolonidannende
Ett dyr ca 1mm, en koloni opptil 1m
Oftest i saltvann
Belegg på stein, tang og skjell
Kosmopolitisk utbredelse, dvs at de finnes over hele verden.
Mosdyr
Slangestjerne
Kråkebolle
Sjøstjerne
Sjøpølse
Sjømus
Pigghuder
Ribbemanet
Brennmanet
Glassmanet
Sjørose
Hydroide
Rund myk kropp
Fangarmer med nesleceller
Nesledyr
Butt strandsnegl
Blekksprut
Albuesnegl
Sandskjell
Blåskjell
Knivskjell
Bløtdyr
Tangloppe (Flattrykt fra siden)
Rur
Eremittkreps
Krabbe
Reke
Tanglus
(Flattrykt fra ryggsiden)
Krepsdyr
Fjæremark
Sjøtann
Posthornmark
Fjæreorm
Skjellrygg
Kropp med mange ledd
Tarmkanal med munn og endetarmsåpning
Har børster langs kroppen
Leddormer
Glassmanet
Brennemanet
Glassmaneten kan bevege seg litt men driver passivt med havstrømmer og regnes som plankton
Dyreplankton spiser planteplankton
Kan bevege seg
Horisontalt


Vertikalt
Dyreplankton
Planteplankton utgjør det meste av plante-biomassen i havet (biomasse er massen i kg av alle levende organismer)
Encella
Kan kun sees i lupe/mikroskop
Litt om planteplankton
Torskelarven spiser hoppekreps og lever selv som plankton den første levetiden.
Andre dyr lever som plankton hele livet
Rødåte
Krill
Maneter
Mange dyr i havet lever som plankton de første ukene etter fødsel:
Krabber
Muslinger
Snegler
Pigghuder
Fisk
Dyreplankton
Noen arter av planteplankton kan være giftige alger
Blåskjell, andre skjell og dyr som spiser giftige alger kan bli giftige for mennesker.
Det blir derfor tatt prøver av skjell og sendt ut algeinformasjon om skjell er spiselig
Giftige alger
Våroppblomstring
Nok lys
Rikelig med næringsalter
Temperaturen stiger
Høstoppblomstring
På ettersommeren
Masseoppblomstring kan gi farget vann
Turkis – Kalkflagellat – Mai/Juni
Morild – Lyser i vatnet(fluoriserende lys) - dinoflagellat
Algeoppblomstring
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Organismer som lever i de frie vannmasser og som driver med havstrømmene
Krill

Hoppekreps
Dyreplankton
Dyreplankton
Planteplankton
Inndeling av plankton
Pigghudlarve
Pilorm
Larve av børstemark
Dyreplankton
Kiselalge
Kalkflagellat
Kiselalge
Planteplankton
Lodde
Makrell
Sild
Sei
Torsk
Dyreplankton er hovedføde for fiskelarver av lodde, sild, makrell, torsk, sei osv.
Fisk spiser
dyreplankton
Planteplanktonet er første ledd i næringskjeden og er grunnlaget for alt liv i havet
Torsk
Sel
Rødåte
Plante-plankton
Eksempel på nærings-
kjede fra havet
Pattedyr:
Hval
Sel
Oter
Mink
Næringskjeder i havet
Fisk: Torsk, Sei, Sild
Dyre-plankton
Planteplankton utnytter sollyset som energikilde og produserer mat for dyreplanktonet.
Sollyset
Plante-plankton
Plankton
Fureflagellat
Lengde: 85–102 cm. Vingespenn: 155–175 cm. Vekt: Inntil 1,4 kg.
På oversiden er den askegrå. Skuldrene har forlengede lysegrå fjær. Vingene er gråsvarte. Vingens fremkant, hodet og strupen er hvit. Issen med lange nakkefjær er svarte. Nebbet, benene og øyets iris er gulfarget. Hannen og hunnen er tilnærmet like.
Gråhegren er en sky fugl, som gjerne danner kolonier på opptil 50 par.
Hegre
Vipa er 28–31 cm lang, har en lang fjærtopp på hodet. Oversiden på fuglen er grønn-svart med metall-glans, mens undersiden er hvit. Ansiktet er hvitt med svarte striper.
Vipe
Tjelden er en stor og kompakt vader med en lengde på 39 til 45 cm, hvorav nebbet er 6 til 9 cm, og den har et vingespenn på 72-83 cm. Den er i hovedsak hvit under og svart på oversiden. Den har et langt, rødt nebb, rosafargede ben og røde øyne. Kjønnene er like, foruten at hunnens nebb i gjennomsnitt er noe lengre.
Tjeld
Svartbaken har lengde på 70 cm og veier omtrent 1,2 til 2,2 kg, og er med det den største måsen. Både hann- og hunnfuglen er svært like. De voksne fuglene har gråsvart eller svart overside, mens resten av kroppen er hvit.
Svartbaken kan forveksles med sildemåsen. Svartbaken er større og med grårosa bein. Sildemåsen er mindre, litt mindre enn gråmåsen, og beina er gule. Ungfugler er vanskelig å se forskjell på.
Svartbak
Mellom nebb og stjert er det mellom 55 til 67 cm og
mellom vingespissene mellom 140 til 155 cm. Normal vekt for
en voksen er rundt 1200 gram. Gråmåken ligner en stor
fiskemåke men har bredere vinger, lysere øyne, grårosa bein og
et kraftigere nebb med rød markering på undersiden.
Gråmåke
Vanlige fugler i fjæra
Voksne hettemåker har grå overside, mens resten av kroppen er hvit. Føttene er røde og fuglene har svømmehud mellom tærne. Nebbet er også rødt. Sommerdrakten gir fuglene karakteristisk svart hodehette som er opphavet til navnet.
Hettemåken er cirka 36–44 cm lang og veier typisk omkring 300 gram. Vingespennet er cirka 94–105 cm.
Hettemåke
Arten blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram.
Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.
Sildemåke
Arten blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram.
Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.
Fiskemåke
Denne presentasjonen består av 6 ulike hoveddeler:
1. Hva er egentlig fjæra?
2. Hva påvirker livet i fjæra?
3. Alger
4. Dyr i fjæra
5.
Plankton
6. Fugler i fjæra
Feltoppgaver
Her er en oversikt over oppgavene deres:
lag en grundig skriftlig beskrivelse av området, hvor det kommer frem hvilke ytre faktorer som påvirker fjæresonen (bunnforhold, flo og fjære, bølge- og vindeksponering, lysforhold, osv)
finn eksempler på brun-, grønn- og rødalger, og finn ut hva de ulike algene heter.
finn så mange ulike dyr som du klarer, og del dem inn i klasser (f.eks. mosdyr, ledd-dyr, pigghuder og bløtdyr)
finn deretter ut hva disse ulike dyrene heter ved hjelp av oppslagsverk eller bestemmelsesnøkler. Spør en lærer dersom du står fast :-)
bruk en håv og prøv å finne dyreplankton.
observer fuglelivet i fjæresonen. Hvilke fugler klarer du å identifisere?
PS! Bruk kamera til å dokumentere det dere finner.
Full transcript