Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Organisk kjemi

No description
by

Camilla Sandman

on 3 March 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Organisk kjemi

Møt karbonet
Karbonatomet er sentralt i organisk kjemi - det handler om karbon-forbindelser.
Fordi karbon har fire elektroner i det ytterste skallet og gjerne vil fylle det opp til åtte binder det seg ofte til andre stoffer.
Karbonet er "swingeren" i atomuniverset.

Forbindelser kan ha forskjellige typer bindinger
De kan dele på et eletronpar - enkeltbinding
De kan dele på to elektronpar - dobbeltbinding
De kan dele på tre elektronpar - trippelbinding
Strukturformel
En kjemisk formel forteller oss hvilke atomer et molekyl betår av og hvor mange det er av hver type. En strukturformel forteller oss hvordan atomene er satt sammen.
Karbonskjelettet
I karbonforbindelser har vi ofte kjeder av karboner bundet sammen. Disse lager et
"karbonskjelett".
Ofte binder hydrogenatomer seg på sidene, men også karbonatomer kan binde seg til sidene. Da blir ikke skjelettet "rett" - vi får forgreininger.
Hydrokarboner
Forbindelser som består av bare hydrogen og karbon kaller vi hydrokarboner.
Det er regler for hvordan vi setter navn på hydrokarboner.
Er det kun enkeltbindinger mellom karbonatomene slutter navnet på -an
Er det en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene slutter navnet på -en
Er det en eller flere trippelbindinger mellom karbonatomene slutter navnet på -yn
Så teller du antall karbonatomer i rekke.




Alkaner
Alkener
Alkyner
Alkoholer
Alkaner er karboner og hydrogener med kun enkeltbindinger.
Vi kaller disse "mettede" hydrokarboner.
Alle navn slutter på -an.
Metan er et alkan som vi finner i atmosfæren (i små mengder). Dette er en drivhusgass.
Kua er en stor kilde til metangass!
Alkener har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomer.
Vi kaller disse "umettede" hydrokarboner.
Alle navn slutter på -en.
Eten er det enkleste alkenet. Det brukes bl.a. til å lage plast og fungerer i naturen som et plantehormon.
Alkyner har minst en trippelbinding mellom karbonatomer - altså er de også umettede hydrokarboner.
Navn slutter på -yn.
Etyn (acetylen) er det enkleste alkynet. I blanding med oksygen brenner dette med en flamme på over 300C, så det brukes som sveisegass.
Hydrokarboner kan ikke løses i vann.
Vannmolekyler har en side som er positivt ladet og en som er negativ fordi oksygenatomet i vann trekker mer på elektronene enn hydrogenet. Vannmolyker er dipole og polare..
I hydrokarboner trekker både karbonet og hydrogene like mye og den elektriske ladningen blir like stor på begge sider.
De er ikke dipole eller polare.
Stoffer løses best i "like" stoffer - polare stoffer i andre polare stoffer (som vann).
Ikke-polare stoffer i ikke-polare løsningsmidler.
Hydrokarboner er de enkleste
organiske forbindelsene.
Vi har også andre grupper der et hydrogenatom er erstattet med en gruppe atomer.
Vi kaller disse funskjonelle grupper fordi denne gruppen er som regel den som reagerer med andre stoffer.
To eksempler på grupper:
- Hydroksylgruppa
- Karboksylgruppa

Alkoholer har en OH - hydroksylgruppe .
Minst et karbonatom har bundet til seg et oksygenatom som igjen har med seg et hydrogenatom - OH.
Alkoholer slutter på -ol.
Resten av navnet bestemmes av reglene for
navn på hydrokarboner - forstavelsen er
antall karbonatomer, midten er typen bindinger
Metanol
Har erstattet et hydrogenatom med en OH-gruppe.
Også kjent som tresprit. Metanol er giftig og er særlig skadelig for synsevnen. Selv i små mengder kan du bli blind. I større mengder er den dødelig.
Etanol
Det vi i dagliglivet tenker på som alkohol. Etanol finner vi i l, vin og sprit og er grunnen til at vi blir beruset.
Brukes også til desinfisering, konserveringsmiddel, løsemiddel og drivstoff. Alkohol har også lavere frysepunkt

Glyserol
Også kjent som propantriol - den har tre OH-
grupper. C3H5(OH)3
Sukkeralkohol.
Tar til seg vann fra lufta.
Sammen med tre fettsyrer danner
denne fett.
Brukes som søtningsmiddel og i kosmetikk
og medisin
Organiske syrer
Syrer har overskudd av positive H-ioner.
Organiske syrer er syrer med karboner.
I organiske syrer har ett av karbonatomene en dobbeltbinding til oksygen og en enkeltbinding til en OH-gruppe.
Dette kalles en karbosylgruppe - COOH-gruppe.
Denne gruppen er alltid i enden av molekylet - det er ikke plass til å binde på mer.
Også var det navnene...
Organiske syrer har samme navnregler som hydrokarboner og alkoholer - men får endelsen -syre.
Met - Et - Prop - But
-An -En - Yn
+ syre
Metansyre
Også kalt maursyre. Den enkleste organiske
syren.
Etansyre
Også kjent som eddik.
Denne bruker vi i mat.
Så hvordan ser propansyre ut?
Fettsyrer
Fettsyrer er lange hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i enden - altå er de organiske syrer.
Hvis karbonene ikker har noen dobbeltbindinger, kaller vi det mettede fettsyrer.
Umettede fettsyrer har da altså en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonene.
En dobbeltbinding kalles enumettet.
To eller flere er flerumettet.
Vi er avhengige av visse fettsyrer...
Kroppen vår kan ikke lage omega-3-fettsyren selv, og denne må vi ha for å leve. Vi kan få denne fra fet fisk.
Mettet fett fører til økt produksjon av kolestorol i kroppen, som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Umettet fett er derfor bedre for helsen vår.
Mettet eller umettet fettsyrer?
Fettsyrer finnes i cellemem-branene til cellene, de kan virke som hormoner og som et energilager. Vi må ha noen fettsyrer!
Omega-3-fettsyrer har dobbeltbinding tre karbonatomer fra "omega"-endelsen (den uten COOH)
Fett er en gruppe som kalles triglyserider
Denne inneholder noen fettsyrer, men fett og fettsyrer er ikke helt det samme.
Triglyserider betår av glyserol og tre fettsyrer.
Oksygenatomet i glyserol binder seg til fettsyrer
i stedet for hydrogenatomet. Fettsyrene frigjør en OH-gruppe, som sammen med det stakkars "dumpa" hydrogenatomet lager vann (H2O).

Vi må ha noe fett...
Fett innholder mye energi i forhold til vekten sin og er derfor et viktig energilager.
Når kroppen trenger energi, kan fettmolekylene spaltes.
Fett fungerer også som isolasjon og hjelper å holde kroppens temperatur stabil.
I tillegg beskytter fettlagrene i kroppen de indre organene mot støt o.l.
Fett løses ikke i vann!

Hvordan er propen?
Skriv den kjemiske formelen og
tegn en strukturformel.
Propen
Karbohydrater
Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen = dermed karbo og hydrat (vann).
Karbohydrater gir mye energi til kroppen vår.
Vi deler karbohydrater inn i tre hovedgrupper:
Monosakkarider
Disakkarider
Polysakkarider
Sakkarid betyr sukker. Mono er en, di er to og poly er flere.
Monosakkarider
Monosakkarider er de enkleste karbohydratene.
De har alle den kjemiske formelene C6H12O6, men er satt
sammen på litt ulike måter og oppfører seg dermed litt ulikt.
Kjente monosakkarider er
Glukose/druesukker
Fruktose/fruktsukker
Galaktose

Glukose/druesukker veldig viktig for oss. Dette er cellenes viktigste energikilder. Kroppen vår omdanner andre monosakkarider til glukose.
Celler bryter glukose ned for å få energi - det er dette vi kaller forbrenning.
Disakkarider
To monosakkarider sammen blir disakkarider.
Det vi kjenner som "sukker" - sukrose - er et disakkarid. Et sukrosemolekyl er ett glukose- og ett fruktosemolekyl bundet sammen.



Laktose (melkesukker) er et annet disakkarid
Polysakkarider
Polysakkarider er flere monosakkarider bundet sammen i rekker.
Dette er en effektiv måte å lagre energi.
Dyrene lagrer glukosemolekyler i lange kjeder som kalles glykogen, mens plantene lagrer glukose som stivelse.
Cellulose er også et polysakkarid. Det er dette stoffet som finnes i alle planter, men veldig få pattedyr klarer å bryte det ned.
Full transcript