Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Språkhistorie 1800- idag

No description
by

Heidi Grøtan

on 12 June 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Språkhistorie 1800- idag

Språkhistorie
Bakgrunn for språkdebatt
Hovedstandpunkter i språkdebatten
1840-årene
Hva har skjedd på hundre år?
1814: Grunnloven vedtatt på Eidsvoll
-Folkevalgt Storting bestemmer lover og hvordan statens inntekter brukes.
-Debatt om språket i det selvstyrende landet
1. Dansk burde fremdeles være skriftspråket i Norge, men det burde få en egen benevelse, som kunne knytte det til Norge. (Welhaven)
Tekstenes tiår:
Innsamling av norske folkeeventyr (Asbjørnsen og Moe)
- skrev på dansk, men med særnorske ord og uttrykk

Innsamling av folkeviser (Magnus B. Landstad)
- beholdt dialektene
1. Tilnærmingstanken har ikke slått igjennom.
2. Det er større forskjell på dansk-norsk og landsmål fra 1900 enn på bokmål og nynorsk hundre år senere. En viss tilnærming har altså skjedd.
3. Bokmålsutviklingen fra dansk-norsk er stor. Like stor er utviklingen av nynorsk (ikke mye av Aasen-normalen er tilbake).
4. Muntlige, enkle og folkelige former blir mer brukt, særlig i bokmålet.
5. Bokmål har tatt inn trekk fra Aasens landsmål i både rettskriving, bøyingsformer, setningsbygning og ordforråd.

Men hvor går veien videre???
Letingen etter et norsk språk
1840-årene: Økt interesse for norske tradisjoner og norsk historie
1850-1880: rivende utvikling i det norske samfunnet, og byene vokste
"Enhver nasjon har sitt eget språk"
Johan G. von Herder hevdet at språket var et uttrykk for et folks innerste vesen, sammen med folkemusikk, sagn, eventyr og gammel sed og skikk.
2. Det danske skriftspråket burde gradvis tilpasses norsk talemål. (Wergeland--> Knudsen)
3. Norge burde få et eget skriftspråk, med utgangspunkt i norsk talemål og i tidligere skrifttradisjon i Norge, det vil si norrønt. (P.A. Munch---> Aasen)
Kilder
Høvik, D. Hamran, O. Megaard, J. (2001) Norsk for videregående skole GK, VK1 og VK2. Forlaget eBok AS. Oslo.
Jansson, B.K. Kristoffersen, K.E. et.al. (2008) Tema VG3 norsk språk og litteratur, lærebok og tekstsamling. Samlaget. Oslo.
Andresen, Ø. Holen, I. et.al. (2008) Signatur 3 norsk påbygging studiekompetanse. Det norske samlaget. Oslo.
1830-årene: debattens tiår.
To personer trer på banen med sitt arbeid innen språkdebatten:
- Ivar Aasen
- Knud Knudsen
Ivar Aasens språkmal
Nytt norsk skriftspråk
Knud Knudsens språkmal
Gradvis fornorsking av dansk.
Hovedpunktene i Aasen-normalen:
- luke bort mange tyske lånord
- ikke bruke mange fremmedord
- setningsbygging tett opp mot norsk talemål
- et samlende språk for hele landet
- ligge nær oppmot det norrøne språket
- ingen valgfrie former
Hovepunktene til Knudsen
- skriftspråket skulle bygge på "dannet dagligtale"
- minst mulig fremmedord
- språklige endringer:
- stum e ble avskaffet: faae-->faa
- dobbeltvokal ble avskaffet: miil-->mil
- ph ble til f: philosoph-->filosof
- c, q og ch ble til K: consul--> konsul
1870-1890årene
Skriftspråket hadde utviklet seg i tre retninger
1. Embetsklassen ville holde et tilnærmet dansk som skriftspråk. Språket ble kalt "det almindelige Bogsprog" eller "dansk-norsk".
2. Knud Knudsen ville fornorske dansken. Han fikk hjelp til dette fra diktere og språkforskere, og senere politisk interesserte. Denne retningen tar over for den første. Språket kalles (fra 1907) "norsk riksmål".
3. Aasen-normalen ble mer og mer populær blant vanlige folk og fikk benevnelsen "landsmål".
Den språkpolitiske kampen
Høyre
Venstre
Partiet for overklassen og embetsmennene.
Tviholdt på dansk og "det almindelige Bogsprog" som skriftspråk
Kjempet bøndenes sak.
Valgte landsmålet som symbolsak mot embetsmennene.
Viktige vedtak:

1878: talemålsvedtaket - Stortinget vedtok at lærerne så langt det er mulig skal undervise på elevenes eget talemål.

1885: jamstillingsvedtaket: Landsmålet og "det almindelige Bogsprog" skal i prinsippet være jamstilt i skolen og i offentlig administrasjon.

1892: målparagrafen: Skolestyrene i norske kommuner skal avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmål eller "det almindelige Bogsprog". (1900-250 skolekretser med landsmål, 1905- 400 skolekretser med landsmål, 1909 - 1300 skolekretser med landsmål)
De store reformene 1900-1950
To offisielle skriftspråk
Språkfred 1950- ?
1952: Norsk språknemnd blir opprettet. 30 medlemmer (15 nynorsk -og 15 bokmålsfolk).
- gi politikerne råd og veiledning i språksaker
- arbeide for videre tilnærming
- redusere valgfriheten i lærebøkene
1907: sidemålsstilen innført - alle som tok examen artium skulle skrive to norskoppgaver, en på riksmål og en på landsmål.
1907-reformen: bruddet med dansk rettskriving i riksmål var endelig. De "harde" konsonantene ble innført. Valgfrie former blir innført, og formverket blir endret.
1917-reformen: tok for seg begge skriftspråkene og førte de nærmere hverandre. A-ending i bestemt form i flere hunkjønnsord og valgfritt i verb i preteritum (kastet/kasta) innført. Aasen-normalen ble moderert.

Hovedtanken bak reformen var en tilnærmingstanke. I nær framtid måtte det skje en sammensmelting mellom skriftspråkene.
1938-reformen: svært omfattende. Tanken var å forenkle rettskrivingen. Flere valgfrie former. Begrepet klammeform ble til. Denne reformen møtte sterk og vedvarende motstand. Særlig var den konservative delen av bokmålsleiren svært kritiske. Begge språkformene fikk en konservativ og en radikal variant.
1950-årene: Foreldreaksjonen mot samnorsk. Riksmålsforbundet organiserte underskriftskampanjer, opprop, annonser, protestmarsjer og retteaksjoner. Brenning av lærebøker ble også brukt som virkemiddel.
Fun Fact
I 1920-årene ble mange stedsnavn fornorsket (Kristiania-Oslo, Fredrikshald- Halden, Bratsberg- Telemark, Smålenene - Østfold), men da Stortinget i 1929 bestemte at Trondhjem skulle hete Nidaros ble det bråk (demonstrasjonstog, utskjelling, ruteknusing etc.). Et kompromiss ble at det ble hetende Trondheim.
Etter krigen opplevde nynorsk en klar tilbakegang grunnet urbanisering og endring i sosiale kår.
Læreboknormalen 1959: Rettskriving midt mellom de radikale og konservative formene i både bokmål og nynorsk. Det skulle være unødvendig med to utgaver på bokmål og to på nynorsk.
1963: Vogtkomiteen foreslår å legge ned Norsk språknemnd og opprette et språkvernråd. I 1972 blir Norsk språkråd opprettet med 18 medlemmer.
Norsk språkråd
Skulle:

- Følge utviklingen av norsk skriftspråk og talemål
- Gi råd og rettledning til allmennheten
- Fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av bokmål og nynorsk
- Støtte opp om utviklingstendenser mot et felles språk, men ikke drive med tilnærmingstiltak.
Reformer 1980-2012
Bokmålsreform 1981: Mer konservativ enn tidligere. Skriftspråket skulle rette seg etter "det dannende talemålet" i samtiden.
Rettskrivingsreform 2005:

Bokmål: Lite brukte former fjernes fra ordlista, og mer brukte former legges til og blir godkjent i bruk. Sideformer blir fjernet.

Nynorsk: Lite endring. Noen endringer i navn og sammensetninger.
Nynorskreformen 2012: Forenkler en del grammatikk, blant annet substantivbøying. Sideformer blir fjernet.
Full transcript