Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Mendels arvelære

No description
by

Trine Munkeby

on 26 August 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Mendels arvelære

Mendels arvelover.
Intermediær/resseciv arv.
Mendel oppdaget de grunnleggende lovene (Mendels lover) for nedarving av enkelte egenskaper og grunnla dermed den moderne genetikk (arvelighetsforskning).
Mendel gjorde en av de viktigste oppdagelsene i arvelæren
Han studerte
hvordan fargen
på erteblomster
kunne bli både
lilla og hvite...
Etter å ha talt opp
antallet lilla og hvite
blomster i klosterhagen, viste det seg at forholdet mellom dem var 3:1
Når det gjaldt andre egenskaper viste det seg igjen at forholdet ble ca. 3:1. Hva kunne dette bety?
Da Mendel levde var det vanlig å tro at all formering førte til en "blanding" av egenskaper.
For eksempel...
DNA
Idag vet vi at disse egenskapene
ligger i kromosomene - dvs. DNA
I året 1900 gjenoppdaget tre forskere (H. de Vries, C. Correns og E. von Tschermark) uavhengig av hverandre de samme arvelover, som Gregor Mendel hadde publisert i 1866. Til ære for Mendel ble disse kalt De Mendelske Arvelover.

Mendels 1. lov.
Den 1. mendelske arvelov sier at alle har to arveanlegg for samme egenskap, f.eks. øyefarge. Dette trenger ikke å gi enten blå eller brune øyne. Det ene anlegget kan dominere over det andre som da er vikende (recessivt) Brun øyefarge dominerer over blå. De to anleggene (genene) fordeles til kjønnscellene i forholdet 1:1, slik at halvdelen av kjønnscellene inneholder det ene genet og den andre halvdel inneholder det andre genet. Dette kalles Mendels første lov.
Gregor Johan Mendel var en østerriksk munk som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn. Han studerte naturvitenskap i Wien 1851–53 og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn.
Mendels lover, lovmessigheter for arv som gjelder for alle organismer, ble framsatt av Gregor Mendel i 1865. De ble ikke forstått og anerkjent før i 1900, da tre forskere uavhengig av hverandre kom frem til samme resultater som Mendel.
Ett bestemt gen kan finnes i flere mulige utgaver. Disse variantene av samme genet kalles alleler. Noen ganger vil det ene allelet i et genpar totalt overskygge virkningen av det andre allelet i genparet. Det kaller vi dominant arvegang. Det vikende genet er da recessivt.
Dominant arv
Mendel eksperimenterte med erteplanter og var den første som oppdaget at det ene allelet kan overskygge det andre. Mendel trodde først at dersom en erteplante som gir gule frø, ble krysset med en erteplante som gir grønne frø, ville avkommet få lysere grønne erter, altså en blanding av egenskapene. Slik gikk det ikke.

Det viste seg at avkommet fikk gule erter, og at den gule fargen helt dominerte den grønne. Vi sier at allelet for gul ertefarge er dominant, og at allelet for grønn ertefarge er recessivt (vikende)
Krysningsskjema
Intermediær arv

Når det heterozygote avkommet får en mellomting av egenskapen til to homozygote organismer, kaller vi arvegangen intermediær eller "ufullstendig dominans". Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når røde og hvite planter av denne arten blir krysset, blir alle plantene rosa. Avkommet får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.
Recessiv arv,
Noen genotyper kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot recessiv for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge sine foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, svarte sauer, blodtype 0, lyseblå øyne og albino, som den hvite elgen
Gregor Johann Mendel
1822-1884
"Genetikkens far."
Høye og lave planter


Mendel krysset høye og lave erteplanter med hverandre. Alt avkommet ble da høye planter. Men i neste generasjon, da han krysset disse erteplantene med hverandre, fikk han 25 % lave og 75 % høye planter. Han krysset også erteplanter med hvite blomster med planter med røde blomster. Alle ble da rosa. I neste generasjon ble halvpartene av blomstene rosa, en fjerdedel hvite og en fjerdedel røde. Dette var oppsiktsvekkende. Ut fra den herskende ideen om hvordan biologisk arv fungerte, skulle alle blitt rosa. Mendel kom fram til at egenskaper arves som atskilte faktorer. Hvert trekk inneholder to faktorer hvor den ene er arvet fra far og den andre fra mor. Han så også at noen trekk var dominante, mens andre trekk var vikende eller recessive.
Gregor Mendel var munk og fysiker. I klosteret hvor han levde begynte han å studére arveegenskapene hos planter. Mendel publiserte resultatene sine i 1865, men de ble ikke forstått før i 1900. Da hadde flere forskere kommet fram til det samme, uavhengig av hverandre.
Full transcript