Loading presentation...
Prezi is an interactive zooming presentation

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Filmuttrykk og filmepoker

No description
by

Sigrun Nilsen

on 17 October 2012

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Filmuttrykk og filmepoker

Kompetansemål:
•analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjernsynssjangrar
•gjere greie for hovudtrekk i internasjonal mediehistorie Kapittel 20 Filmuttrykk og filmepoker Filmens fire fortellerelementer PIONERTIDENS FILMUTTRYKK Lumiere-brødrene: Første filmkomedie KLASSISK FORTELLENDE FILM BRUDD MED DEN KLASSISK FORTELLENDE FILMEN 1)Mise-en-scene: Foran kamera, iscenesettelsen, opptakssted, skuespillere, lyssetting

2)Kinematografi: Det som gjøres med kamera, bildeutsnitt, kamerabevegelser, eksponering, hva slags film og objektiv som bruke, osv.

3)Lyd: Reallyd, dialog, effektlyd, musikk

4)Redigering og etterarbeid: Det som gjøres når filmmaterialet settes sammen. Rene klipp, klippetyrme, sekvensens varighet, uttoning, inntoning, etc.

I dag utfylles fortellerelementene av computergenererte bilder og digitalt etterarbeid. 1895: Lumiére-brødrene slapp sine første filmer

Toget ankommer stasjonen (1895):

Arbeiderne forlater fabrikken (1895):
Filmene er nøye planlagt mht mise-en-scene. Filmene ble tatt i én sekvens, uten redigering. Første filmkomedie:
Gartneren vannes (1895)
Situasjonskomikk: En enkel historie som ble tatt opp med et stillestående kamera i én sekvens uten klipp. Stillestående, statisk uttrykk. Reisen til månen (1902) – Georges Méliès (fr.)
Kjent for iscenesettelser og filmtriks.
Måten rommet er innredet på, forteller mye av historien. Mise-en-scene viktig!



Det store togrøveriet (1903) – Edwin Porter (am.)
Bruker filmklipping som et viktig fortellergrep. Kamerainstillinger, parallellhandling. Den dominerende fortellerstilen i filmhistorien!
Første klassiske fortellende filmen som ble laget:
En nasjons fødsel (1915) – D.W. Griffith (am.):

Brukte bildeutsnitt som hittil hadde vært uvanlige: halvnære og nære bildeutsnitt framfor totale bildeutsnitt.
Kamerabevegelser og kameraplassering som var ny.
Inspirert av Charles Dickens og hans måte å fortelle på: parallellhandlig.
Vekslet mellom dem i fare og hjelperne. Slik visste publikum at hjelpen var på vei til de truede.

Kontinuitetssystemet: ulike klipp settes sammen selv om de er tatt opp på forskjellige tidspunkt. Klippen viktig.
Mål: At seeren likevel skal oppleve historien som helhetlig og sammenhengende.
180-gradersregelen: viktig for at seeren skal oppleve sammenheng og kontinuitet. Kamera må holdes på samme siden av en tenkt linje, for at seeren ikke skal bli forvirret av hvordan rommet filmingen foregår i er sammensatt.
Skuespillerne måtte ikke se i kameralinsen. Fiksjonsuniverset måtte opprettholdes, og ikke tre inn i vår – tilskuernes - verden. Det kom til alternative måter å lage film på som bryter med den klassiske fortellende filmen.

Noen filmuttrykk er en videreføring av den klassiske fortellende filmen, mens andre bryter helt med den.
Her følger noen eksempler på alternative filmretninger: Surrealistisk og ekspresjonistisk film
Mellomkrigstiden.
Kunst preget av ekspresjonisme og surrealisme. Dette preget også filmen.
Mise-en-scene viktig for filmfortellingen.
Indre følelser, sjelstilstander, foruroligenhet i fokus.
Overdrevent «skuespilleri», sterk sminke, særegen scenografi, lys/skygge.
Fr. Caligaris kabinett (1919) – sterkt brudd med virkeligheten, egenartet verden:
Metropolis (1926) – Fritz Lang (ty.) - inspirerte utviklingen av horrorsjangeren, science fiction og film noir: Sovjetisk montasjefilm
Redigering og etterarbeid viktige fortellerelementer!
Bevisst klipping for å vekke reaksjoner og mane til politisk engasjement og oppslutning om revolusjonen.
Filmlæreren Lev Kulesjov: kjent for å bruke samme bilder til å uttrykke helt ulike ting, når de ble klippet sammen med ulike andre bilder.
Panserkrysseren Potemkin (1925) – Sergei Eisenstein
(Se remake)
Nærbilder gjør at vi opplever mennesker som angripes av soldater ekstra følelsesladd og sterk. Vi kommer tett på ofrene og desperasjonen deres.
Barn som triller utfor trapp – sterk dramatikk pga klippingen.

Streik (1925) – massakre på arbeidere. Klippet sammen med bilder fra et slakteri. Dette gjør sekvensen ekstra voldelig og sterk.
(REMAKE av «Soviet style montage») SURREALISTISK FILM Avantguardisme innen bildekunst. Dadaismen. Surrealismen.
Den andalusiske hund (1929) – Luis Bunuel og Salvador Dalí:
Ingen logisk handlig. Tid og rom vilkårlig.
Samfunnskritisk film?
Fullstendig brudd med den klassiske fortellende filmen.
Mise-en-scene og redigering skaper metaforer og gir publikum noen assosiasjoner, men ingen helhet.
Inspirasjon til musikkvideosjangeren? Fransk poetisk realisme Poesien kommer til uttrykk gjennom vakre bilder, og dialogen er dikterisk.
Mørk og dyster tone. Temaene dreier seg ofte om fattigdom og nød.
Den store illusjonen (1937) – Jean Renoir
Tåkekaien (1938) – Marcel Carnés Italiensk neorealisme Mest kjente filmen fra denne perioden:
Sykkeltyvene (1948) – Vittorio De Sica:
Viktig i denne sjangeren at historiene var virkelighetsnære og tett opp til slik folk flest opplevde livet (=realisme). Film Noir
= Mørk film.
Hollywoodfilm slik den så ut i 1940- og 50-årene.
Lavbudsjettfilmer. Særlig vanlig i kriminalfilmer.
Low-key lyssetting, sterke vekslinger mellom lys og mørke. Kontraster, skyggespill, dramatikk. Svart-hvitt.
Malteserfalken (1941) – John Huston:
Humprey Boghart & Mary Astor
Røtter tilbake til den tyske ekspresjonistiske filmen og gangsterfilmer i 1930-årene.
Sterk innflytelse på senere filmproduksjon. Thriller. Fransk bølgefilm Inspirert av den italienske neorealismen. Ut i vanlige omgivelser for å filme. Realisme.
Til siste åndedrag (1959)
Påvirket de amerikanske B-filmene.
Jump-cuts, bildeutsnitt. Filmen er konstruert, sammensatt av ulike klipp. Skuespillerene ser rett inn i kamera.
Eksperimentell pga både leking med form og innhold.
PARODI: Japansk film Japansk tegnefilm helt særegen!
Yasujiro Ozy – kjent for å bruke filmatiske virkemidler på en fri måte.
Følger ikke 180-graders regelen og kontinuitesklipping.
Egen form for kinematografi og redigering.
Undervinkling mye brukt.
Tokyo Story (1954) – Ozys mest kjente film: Dogme 95 Kom med feiringen av filmens hundreårsjubileum.
Lars von Trier og en gruppe danske regissører med ham lagde nye «regler»for filmkunsten.
Protest mot effektbruk i film.
Nytt fokus på historiefortellingen og skuespillerprestasjoner.
Fokus på realisme. De ti dogmene •Filming må gjøres på stedet. Å filme i studioer er strengt forbudt. Rekvisitter kan ikke bringes inn på lokasjonen. Er en spesiell rekvisitt nødvendig for handlingen, må den allerede finnes der.
•Lyd må aldri produseres separat i forhold bildene og omvendt. Musikk kan ikke brukes om den ikke allerede finnes der det filmes.
•Kameraet må være håndholdt. Kamerastativ er forbudt. Filmingen må foregå der filmen foregår.
•Filmen skal ikke inneholde overfladisk handling (våpen, mordere o.l. bør ikke forekomme).
•Fremmedgjøring i tid og rom er forbudt (filmen foregår her og nå).
•Sjangerfilm aksepteres ikke.
•Filmformatet må være Academy 35mm.
•Regissøren er ikke kunstner og skal derfor ikke krediteres.
•Filmen må være i farger. Kunstig lys er ikke tillatt. Om en scene får for lite lys må den klippes vekk eller et lite lys kan festes til kameraet.
•Optisk manipulering og bruk av kamerafilter er ikke lov.
Festen (1995) – Thomas Vinterberg: (talen)
Idiotene – Lars von Trier:
Dogmereglene beskylt for å være et billig PR-stunt for å skaffe oppmerksomhet til filmene innen denne «skolen».
Full transcript