Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Copy of Retorikk

Retorikk
by

moms 7

on 21 August 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Copy of Retorikk

Blir vi manipulert av politikerne?
Yes, we can
Yes, we can
http://www.youtube.com/watch?v=XAi3VTSdTxU
Michael Jackson - Earth Song
Michael Jackson - They Don't Care About Us
http://www.youtube.com/watch?v=QNJL6nfu__Q
http://www.youtube.com/watch?v=BWf-eARnf6U
Michael Jackson - Heal The World
Michael Jackson - Man In The Mirror
Musikkvideoer
Madonna - Like A Virgin
Lady Gaga - Judas
http://www.youtube.com/watch?v=fvPpAPIIZyo
Pink Floyd -- The Wall
http://www.youtube.com/watch?v=cSVbwwsLPqw&feature=related
Madonna - Like A Prayer
http://www.youtube.com/watch?v=Qt87bLX7m_o
Peter Gabriel - Steam
http://www.youtube.com/watch?v=HO1OV5B_JDw
LANA DEL REY-VIDEO GAMES
Visuell retorikk
http://www.youtube.com/watch?v=BJgXz3W5VPg
Retoriske tankefigurer
http://www.youtube.com/watch?v=DYd_4yT9hOc
Kjetil og kjartan show - Fritz - Vinn Reise
HERSKETEKNIKKER
Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon Fordømmelse uansett hva du gjør. Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.
Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking
Har du fått servert utsagnet «Lille venn, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om» når du diskuterer med noen?
Hersketeknikker brukes for å styre hvordan en selv og andre framstår. Med hersketeknikker kan man framheve seg selv, eller få den man er uenig med, til å virke dum og kunnskapsløs. Å gjøre narr av det du sier gjennom å antyde at du er ung og uvitende, er en velkjent teknikk blant en del voksne. Mange bruker hersketeknikker hele tiden, mer eller mindre bevisst.


De vanligste hersketeknikkene
•Latterliggjøring.

•Blande sak og person, ved å kritisere personen og ikke det han eller hun står for.

•Gi skyldfølelse til motstanderen.

•Utestenge den eller de en ikke liker.

•Usynliggjøring gjennom å overse den andre.

•Dobbelt straff. Det er galt hvis du gjør det, men også hvis du lar være å gjøre det.

•Å holde tilbake informasjon.

•Stjele ideer fra andre gjennom å presentere andres ideer som sine egne.

•Rakke ned på andre.

•Overse den andre.

•Bruke vanskelig språk.

•Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker.

•Sette noen i bås, generalisere.

•Sette folk opp mot hverandre.

•Ha regler, men bryte dem når det passer en selv.

•Si at egne meninger gjelder maaange andre, ikke minst andre møtedeltakere.

•Oppsummeringskuppet. "Nå må vel alle ha sagt sitt, så.."

•Liksomdemokrati - du får være med, men jeg bestemmer.

•"Fint at du engasjerer deg, men.."

Lettere å være frekk
Når hersketeknikker brukes, handler det om makt. Da er det en person som ønsker å sette sin vilje i gjennom på bekostning av en annen person sin mening. Politiske debatter på TV kan gi deg en god innføring i hersketeknikk i praksis. Bare legg merke til hvordan politikerne smiler ironisk og himler med øynene når motparten snakker. På denne måten prøver de å vise at de synes motpartens argumenter er helt på jordet. Ved å bruke tydelig kroppsspråk forsøker de også å irritere og forstyrre den andre. Hersketeknikkene gjør det lettere å komme unna med å være frekk.

Ikke la deg distrahere
Du kan komme langt ved å gjennomskue disse teknikkene. Da lar du deg ikke så lett blende av de store ordene eller sjenerende kroppsspråket. Hvis du blir satt ut av det de gjør, har de oppnådd akkurat det de vil. Når teknikken er avslørt, kan du lettere konsentrere deg om innholdet i det som blir sagt. Det er ikke sikkert at innholdet er like kraftig som oppførselen tyder på.

Pathos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet lidelse, lidenskap eller følelser (på lat affectus). I retorikken danner pathos sammen med ethos og logos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.
Etos er et menneskes moralske karakter eller en kulturs særpreg. Ordet kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane eller moralsk holdning. Det greske ordet etikk (fra ethikos) har samme opphav som etos og betyr «sedelig» eller «læren om det å vise moral».

I retorikken blir etos (talerens egen autoritet) gjerne knyttet til logos (tanke, fornuft) og pathos (lidenskap, følelse) som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende. Ifølge Aristoteles er det tre elementer som vekker tillit hos en taler og får ham til å virke overbevisende:
Forstandighet, som gjør at man fremstår som en intelligent person.
Dyd, som gjør at man fremstår som en moralsk god person.
Velvilje, som gjør at man fremstår som en person med gode hensikter overfor sine medmennesker.
Aristoteles beskrev i verket Retorikken tre bevismidler eller appellformene som skaper overtalelse i talen. Han skilte mellom fagtekniske og ikkefagtekniske bevismidler i sin fremstilling av de retoriske bevismidlene.

De ikkefagtekniske bevismidlene refererer til de elementer som påvirker det omtalte, men som ikke er retorikkfaglige. Eksempler på dette kan være vitner eller kontrakter.

De fagtekniske bevismidlene er;
Ethos (tillit)
Den karakter avsender fremstiller av seg selv gjennom uttrykket.
Logos (fornuft)
Den logiske argumentasjon avsender uttrykker.
Pathos (følelser)
Den emosjonelle argumentasjon avsender uttrykker.

I tillegg har også kairos (forståelsen for tid og sted og
aptum ( det å kunne uttrykke seg passende).

Flere øvelser:
b) Velg en tekst du liker godt, eller les en artikkel i en avis. Gjør teksten enda mer patosfylt enn den opprinnelig er.
c) Skriv om følgende setning så mange ganger du kan. Framfør den på ulike måter: ”Ditt brev har behaget meg meget” (Erasmus av Rotterdam)
d) Ta for deg en begivenhet, gjerne noe du har lest om i en avis. Presenter saken så kort du kan. Hva kan du utelate, hva må med, hvordan kan du presentere saken så knapt som mulig, og samtidig gjøre den interessant?
e) Hva er god bruk av hjelpemidler?
f) Skriv en bursdagstale eller konfirmasjonstale til en person du kjenner godt. Framfør for klassen. (Tenk på etos, patos, logos, kroppsspråk)
Andre øvelser:
Innledning til debatt: Lag en kort innledning til en debatt. To personer går sammen og inntar hvert sitt ståsted. Du får maks 5 minutter til å overbevise forsamlingen om ditt syn. Her er noen temaer du kan velge:
Bør vi innføre begrensinger på antall sydenturer hver person kan ta?
Bør vi avskaffe karakterene i skolen?
Bør elevene få mer innflytelse i skolen?
Bør fildeling forbys?
Bør Norge sende styrker til Afghanistan?
Finn på deres egen problemstilling
Om patos:
a) Les kongens nyttårstale 2008. Finn eksempler på patos i talen. Hvordan kan talen framføres for å forsterke virkningen? Les talen høyt og eksperimenter ved å heve eller senke stemmen, bruk av gester, blikket, kroppsspråket etc. Framfør for klassen.
b) Skriv en hyllingstale til hverandre. Bruk ”den gylne hånd”, og lær talen utenat. Det er lov å skrive et nøkkelord på hver finger. Bruk også patos. (Eksempel: ”Har noen her i kveld noen gang sett Knut snike seg unna?” ”Knut er den som holder kameratgjengen samlet.”.
Om etos (tillit):
a) Tenk at du skal gi råd til politikere som skal på tv. Hva bør de gjøre for å vekke tillit hos følgende publikum:
1 Elever i videregående skole
2 Ungdom som ikke er interessert i politikk
3 Ungdom som er opptatt av miljøspørsmål
4 Muslimske ungdommer
Hva bør politikerne særlig passe seg for ikke å gjøre?

b) Tenk deg at du skal delta i en skoledebatt i forbindelse med valget. Hvordan burde du starte åpningsinnlegget ditt for å vekke størst mulig tillit?
c) Tenk deg at du skal holde en presentasjon for ungdomsskoleelever om skolen din Du skal overbevise dem om at de bør søke vår skole. Hvordan ville du ha åpnet innlegget ditt?
Kan man lære seg å bli en god taler?
Kopiere gode modeller
Lese mye - skrive mye
Parafraser av tekster man liker godt
( parafrase->omskriving )
Samme budskap i ulike situasjoner
Actio: framføringen
Dagens foredrag som regel med manus/Powerpoint
Frigjør deg fra manuset/notatene
En god taler= en skuespiller
Kroppsspråkets betydning:
Mimikk og øyekontakt
Stemmebruk og pauser
Armbruk og kroppsholdning
Klær og sminke
Nervøsitet helt ok
Visuelle hjelpemidler?
Øyeblikket!!
Avslutningen – talens viktigste
Memoria – å lære utenat
Den gylne hånd: ikke flere argumenter enn de som kan telles på en hånd
Viktig med god disposisjon
Memorer foran speilet
Logos: argumentene
Må tilpasses publikum
Bruk eksempler og illustrasjoner
Forenkling av kompliserte resonnementer; ikke for mange momenter
Spill på allment aksepterte verdier: ”All forskning sier”, ”rettferdigheten”, ”frihet”
Summer opp til slutt; gjenta hovedpunktene dine
Typisk argument: tese – oversikt over hva som skal komme – argumentene for – tilbakevisning av motargumentene
Patos: å vekke følelser
Varsom med patos i starten – bygg heller opp mot slutten
Gjentakelse av hovedpoengene (3x)
Bruke motsetninger
Språklige bilder
Fortell konkrete historier som appellerer til følelsene: Obamas fortelling om sin kreftsyke mor og hennes kamp mot helseforsikringsselskapene.
Humor
Stemmebruk og kroppsspråk
Etos: å vekke tillit
Publikum må like deg
Hva slags image har du?
”Være seg selv”?
Hvor viktig er førsteinntrykket? Publikum gir deg litt tid (12 min?)
Innrømme egen svakhet? ”Jeg er ingen taler”…
Smigre forsamlingen?
En vits?
Selvironisk?
Sitat?
Ikke for hardt ut – ikke bruk opp kraften i starten
Kunsten å overbevise

Introduksjon til kapitlet om retorikk
http://www.youtube.com/watch?v=ErE2Q4W7WkU
Kongens nyttårstale 2008

Nyttårstalen 2008

Hans Majestet Kong Haralds nyttårstale 2008.


”Intet menneske er en øy – hel og ubeskåren i seg selv”. Dette skrev den engelske dikteren og presten John Donne på 1600-tallet.

Jeg vil bruke årets siste dag til å reflektere over hva som knytter oss mennesker sammen. Vi trenger å minne hverandre om dette – i møte med de globale utfordringene vi står overfor, men også i møte med vår egen hverdag.

I november markerte vi at det er 60 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FN. Denne erklæringen er vi enige om på tvers av kulturer og landegrenser. Men ser vi nærmere på den, er den kanskje ikke så selvfølgelig – selv i vår demokratiske og trygge del av verden.

”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter”, står det.

Hadde vi virkelig tatt dette innover oss, ville verden sett annerledes ut enn den gjør i dag.
Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge. Vi opplever det i arbeidslivet, på boligmarkedet og i møte med det offentlige.
Heldigvis ser vi samtidig at det over hele landet gjøres viktig arbeid for å bygge ned skillene og bruke den ressursen som vårt kulturelle mangfold er. I mange ungdomsmiljøer har det blitt helt vanlig å være del av en vennegjeng med ungdom fra mange forskjellige land. Vi som er eldre har mye å lære av de yngre og deres naturlige forhold til en multikulturell hverdag.
Vi må alle våge å diskutere dette temaet uten å plassere hverandre i ytterkantene. Vi må ta bryet med å nyansere debatten for å komme videre.

Hadde vi erkjent at alle mennesker er like mye verdt, ville vi heller ikke tålt at noen møtes med nedlatende holdninger på grunn av at de sliter med et rusproblem. En kvinne jeg møtte, sa til meg: ”Ingen aner hvor mye det koster å gå oppreist når jeg blir avvist gang på gang. Jeg må minne meg selv om hvem jeg egentlig er – ikke hva de andre ser meg som.”
Det krever sterk rygg å gå med verdighet gjennom krenkelser. Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen ”samfunnets svakeste”. I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss.
Vi er alle ansvarlige for at vi selv og våre medmennesker kan leve verdige liv. Dette ansvaret er ikke noe vi får – det er noe vi tar.

Går vi tilbake til menneskerettighetserklæringen, står det videre: ”Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion.”

Mange av oss har fått oppleve det privilegium det er å få gifte seg av kjærlighet. Det er en stor gave – samtidig er det en menneskerett å få ta et av livets viktigste valg på egne vegne. Dessverre er det, på dette området, store forskjeller i verden. Det er viktig å lære om – og forsøke å forstå - hverandres kulturer. Men vi må passe oss for taust å akseptere skadelige tradisjoner som bryter med menneskerettighetene vi har forpliktet oss på.

Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet.

Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne hverandre. Det enkleste er å forby det vi ikke liker. Men vårt demokrati er nettopp bygget på frihet til å være uenige og mot til å uttrykke det.
Forbud er fryktens våpen. Toleranse er trygghetens.
Vi ser allikevel stadig eksempler på hvor utfordrende ytringsfriheten er. Internett har blitt en arena for åpne debatter og frie uttrykk. Det er en styrke for demokratiet at flere kan, og ønsker, å delta aktivt på denne måten. Men av og til bør vi reflektere over hvordan vi bruker ytringsfriheten. Enkelte opplever å bli uthengt offentlig. Da er det ikke lett å gå ut og møte sine kolleger eller medelever igjen. Heldigvis arbeides det aktivt med å verne enkeltpersoner mot respektløse angrep – og uansvarlige avsendere mot seg selv.
_

Et samfunn skapes i spennet mellom plikter og rettigheter, mellom ansvar og muligheter.
Ingen av oss kan forvente at andre skal gjøre oss lykkelige uten at vi selv yter noe. De som tror det, vil fort bli skuffet. Det gjelder både i parforhold, mellom venner, i arbeidslivet og i samfunnet. Noen føler de blir hindret fra å ta fullt del i fellesskapet. Å få bidra og ta ansvar gir en livsviktig følelse av verdighet og selvrespekt. Andre misbruker ordninger som er tilrettelagt for dem som trenger det. Som samfunn må vi gi mulighet til dem som vil – og omsorg og trygghet til dem som ikke kan.

Mange går inn i det nye året med usikkerhet og bekymring. Finanskrisen rammer oss alle. Vi har enda ikke oversikt over konsekvensene den vil få. Men vi vet allerede at hverdagen – både for privatpersoner og bedrifter – oppleves dramatisk. Tusener av arbeidsplasser går tapt. Hele verdikjeder blir oppløst fordi enkeltleddene svikter. For noen har det gått hardt utover privatøkonomien. Enkelte står i fare for å miste hjemmet sitt – og dermed den trygge rammen som får hverdagen til å henge sammen. Situasjonen vi står oppe i er mer alvorlig enn vi er vant til i dagens Norge. Den vil kreve mye av oss alle i tiden som kommer – både for å holde motet oppe og for å takle omstillinger på mange plan.

I noen deler av verden bidrar den usikre verdensøkonomien til å forverre humanitære kriser. Det er nettopp i en tid hvor vi selv er rammet at vi må prøve å ikke bli oss selv nok. Dessuten er det andre store oppgaver som trenger vår oppmerksomhet og handlekraft samtidig.

Klimaendringene får stadig større betydning. Vi har sett hvordan de påvirker utviklingsarbeidet og kampen mot fattigdom. Ofte snakker vi om at ettertiden vil bedømme vår generasjon ut fra hvordan vi i dag håndterer klimakrisen. Men det er også et annet aspekt: Vi har et ansvar for å ta vare på naturen for dens egen del. Alt av natur- og dyreliv har sin egenverdi i en helhet. Denne helheten kan vi velge om vi vil bryte ned eller verne om.

Både finans- og klimakrisen minner oss om hvor nært vi mennesker er knyttet til hverandre. Det som skjer her hos oss, påvirker dem som lever på andre siden av jorda. Og det som skjer langt borte, angår oss her hjemme. Som John Donne sier videre i sitt dikt: ”Hvert menneskes død forminsker meg, for jeg er innesluttet i menneskeheten”.

Også i år har konflikter i ulike deler av verden kommet oss brutalt nær. Tragedien i Kongo kan vi knapt fatte. Titusener av uskyldige blir drept. Mennesker utsettes for, eller tvinges til, handlinger som vil skade dem for livet. Noe som samtidig har gjort dypt inntrykk på meg, er hvordan mennesker som nesten ikke har noen ting hjelper dem som har enda mindre. Jeg leste om en kongolesisk mor på flukt som allerede hadde ni barn hun ikke klarte å mette. Hun så det likevel som sin plikt å ta til seg og beskytte tre fremmede små som hadde mistet foreldrene sine.
_

Jeg vil i kveld spesielt hilse norske kvinner og menn som driver humanitært arbeid i konfliktområder – og alle som bidrar i arbeidet for fred og stabilitet i Forsvaret og utenrikstjenesten.
Tidligere i år mistet journalist Carsten Thomassen livet i Afghanistan. I sin minnetale sa samboeren hans noe som kan være en påminnelse til oss alle:
”Hold høyden!”
Hun siterte sin avdøde mann som mente dette var første bud for ikke å gå seg vill på fjellturer. De som er vant til å gå i fjellet, vet at dette er en god regel. Men det er også en ledestjerne for å makte å se utover vår egen situasjon i tunge tider.

Dikteren Gabriel Scott har skrevet en bok om fiskeren Markus og hans forhold til alt omkring seg. Der står det blant annet: ”Markus bor ikke rart, der er dem som har det langt bedre utvortes.(…) Men Markus har sitt innvortes, der har han mer enn folk flest. (…) Der har han gleden, tilliten og håpet, der har han styrke og kraft og lys. Han tar det av fjellet han går på, trekker det til seg fra marken og jorden, kryster det ut av naturen selv”.

Jeg tror det er en fare i dag at vi bygger opp altfor stor del av vår identitet rundt prestasjon og synlighet – og at vi bedømmer både oss selv og hverandre utifra dette.

Mange opplever at det stilles usunne krav i arbeidslivet. For enkelte fører det til sykdom. Ungdom forteller om forventningspress både fra skolen, hjemmet, fra venner og gjennom forbildene som skapes i media. Vi voksne har et ansvar for å støtte de unge til å bli hele mennesker som tar bevisste valg; som ikke tror verdien ligger i å være flinkest, penest eller mest populær. I det nye året kan vi rett og slett oppmuntre hverandre til å slappe litt av i forhold til ytre krav.

I 2008 har vi markert at det er 100 år siden Olav H. Hauge ble født. Han sier: ”Mang ein manns ulykka kjem av at han vil vera det han ikkje er.” Hver enkelt av oss er nok som den vi er.

Gjennom årets Tv-aksjon, som gikk til Blåkors, møtte jeg mange modige barn som ikke hadde fått være det de var – nemlig barn. Vi ble minnet om dem som tar et så altfor stort og for tidlig ansvar - ved å være omsorgspersoner for sine foreldre. Det er mitt håp at vi må klare å se unge mennesker som har det vondt, og hjelpe dem. På årets siste dag vil jeg si spesielt til de av dere som har det slik: Det er ikke deres skyld at foreldrene deres sliter.

Nyttårsaften er en tid for å minne hverandre om hva vi bygger på og hvor vi vil hen. Kong Haakons taler til sitt folk under krigen hadde ett klart budskap: Stå samlet som nasjon og arbeid utrettelig for landets frihet og selvstendighet.

I dag består det norske samfunn av mennesker fra mange land og kulturer.
Sammen bygger vi Norge.
Sammen skal vi være et folk som har trygghet til å se det beste i hverandre.
Sammen skal vi kunne leve som hele, feilbarlige mennesker i et raust Norge.

Godt nytt år.

http://www.kongehuset.no/c27008/tale/vis.html?tid=74838&strukt_tid=27008
Politikerdebatt
Følg spesielt med 2 av deltakerne og vurder innsatsen deres i forhold til retoriske begreper.

Parti/deltaker:

ETOS (Hvordan henvender de seg til publikum? Vekker de tillit?)
LOGOS (Argumentasjonen: salikg/usaklig? Kunnskapsrik? Gode eksempler?Formuleringsevne?)
PATOS (Kroppsspråk, engasjement, stemmebruk, følelsesladd?)

Åpningsinnlegget

Replikkveksling og debatt

Avslutningsinnlegget

Høydepunkt/beste formulering/replikk

Helhetsvurdering og terningkast
http://www.youtube.com/watch?v=gBWYmiYj81E
http://www.youtube.com/watch?v=pRHKz99qW_U
* Bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere.
* Gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige framføringer.
* Vurdere egen muntlige utvikling.
* Bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv.*
* Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere
* Presentere et norskfaglig emne og problematisere det framlagte stoffet.
* Analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på tv og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken.
Læreplanen:
http://ndla.no/nb/node/73861?fag=27&meny=159
Taleskriveren til Jens Stoltenberg
Full transcript