Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

ANTIKKEN

No description
by

Arne Jørgen Løvland

on 15 October 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of ANTIKKEN

ANTIKKEN
DEMOKRATIET I POLISSTATEN ATHEN
GRESK KUNST & KULTUR
ROMERSK EKSPANSJON
Hvorfor?
Erobre områder som kunne gi nye inntekter i form av skatt
- en selvforsterkende prosess
Erobre områder som kunne gi stabil matproduksjon
Spre romersk kultur og tankesett
Krigeren hadde høy status – et ideal

Hvordan?
Ga borgerrettigheter til folk i de erobra områda
"Splitt og hersk": Ga fordeler til allierte – straffa fiendene
Romerne var effektive krigere
Evnen til å bygge allianser
ARVEN FRA ROMERRIKET
HVA KAN DU?
En historisk epoke fra 700 fvt. til 400-tallet evt.

Antikken er mangfoldig, men vi konsentrere oss omkring Middelhavet
Første del av antikken - 700-300 fvt. - er sentrert rundt de greske bystatene
Siste del - 200 fvt. – 400 evt. - domineres av det romerske imperiet

I Europa snakker vi gjerne om "arven fra antikken"; fordi språk, litteratur, lover, filosofi og arkitektur ble viktige inspirasjonskilder
1050-500: Greske bosettinger etableres rundt Middelhavet – danner et gresk kulturområde

De greske bosettingene utgjorde aldri en større stat. Byen, eller polisstaten, utgjorde selvstendige enheter i det greske området

Polisstatene hadde ulike styreformer:
Kongedømmer – kongen styrte
Aristokratier – "de beste" styrte
Tyrannier –eneherskere styrte
Demokratier – folket styrte
En polisstat besto av en by og et jordbruksområde rundt byen

En polisstat var vanligvis liten

Den frie mannlige befolkninga ble kalt borgere – disse hadde politiske rettigheter

Slaver utgjorde en stor del av befolkninga

Athen utvikla seg til den største og mektigste polisstaten
Solons (638-558) reformer - delte borgerne inn i fire klasser. Et skritt i riktig retning
Demokratiets høydepunkt var på 400-tallet fvt., under Perikles (500-429 fvt.)
Perikles krigspolitikk - fra bønder til håndverkere - lønn til dem med verv/embeter
Demokratiet var et direkte demokrati (vi har et indirekte)

Borgerne utgjorde kjerna i demokratiet
Frie menn over 18 år med athensk far og mor

– Folkeforsamlinga: Alle borgere deltok (måtte ha avtjent toårig militærtjeneste) tok
beslutninger om krig og fred, lovverk, hvem som skulle være embetsmenn, dommere ...
30 000 deltok av ei befolkning på 300 000 (300 fvt)

– Rådet: 500 menn over 30 år valgt ved loddtrekning – forberedte saker for folkeforsamlinga

– Embetsmenn "statsråder" hadde ansvar for egne fagområder - ble trukket ved lodd-
trekning, måtte være over 30 år - fikk stillingen i ett år. Etter embetstida fulgte en offentlig
kontroll av embetsmannens arbeid
Borgeridealet
– Jordeier, soldat, politiker & idrettsmann
– Behov for krigere – alle som bidro i krig måtte ha borgerrettigheter
– Fra 300-tallet ble det innført lønn for å sitte i folkeforsamlinga, rådet og domstolene slik at økonomi
ikke skulle hindre borgerne å delta (den som ikke deltok ble kalt idiot)
– Retorikk var viktig - for å kunne tale godt for seg (den politiske og rettstalen)
– Idrett var viktig for å holde seg i form som soldat

– Konkurransene i Olympia fra 776 fvt. - til ære for Zevs (seierherren fikk en olivenkrans og ei statue -
men hjemme fikk han for eksempel gratis bespisning resten av livet)
– Konkurransen pågikk fram til 390 evt. da kristendommen ble statsreligion i romerriket og
Konstantin forbød lekene (gjenoppliva i 1896)

- Lese- og skriveferdighet
- Økonomisk overskudd skapt av slaver og handel
- Hoplitt-taktikken (kjernetroppene i den greske hær)

Begrensninger i det politiske systemet
- Bare frie menn kunne være borgere
- Cirka 15-16 % av befolkninga
- Kvinner, slaver og metoikere (”fremmede”) sto utenfor
- Erkerivaler: kamp om å være mektigst av de greske bystatene
- Sto sammen under perserkrigene, 490 og 480-479 fvt.
- Etter perserkrigene blussa rivaliseringa opp igjen
- Rivaliseringa svekka bystatene og gjorde dem lettere å erobre
Det greske området ble sentrum for kunst og kultur

Språk og litteratur
Det greske alfabetet
Gude- og heltedikt: Odysseen og Illiaden
Teateret: komedier og tragedier

Olympiade
Idrettskonkurranser hvert fjerde år

Billedhuggerkunst og mosaikk

Arkitektur
Templer, søyler
Filosofi og vitenskap gikk ofte hånd i hånd

Greske filosofer kom med nye tanker som vi fremdeles på ulike måter forholder oss til

Demokrit: læren om atomer
Hippokrates: legevitenskap
Sokrates: etikken
Platon: idélæra
Aristoteles: systematisering av planter og dyr

- Filip 2. av Makedonia erobra den greske verden som var svekka av indre rivalisering

- Sønnen, Aleksander den store, erobra mesteparten av Hellas og store landområder
helt øst til det som nå er Pakistan

- Riket besto i bare syv år

- Aleksander den store var en eneveldig hersker, og demokratiet ble borte

- I dag kan vi se på ham som anti-nasjonalist
- Handel og kulturutveksling – hellenismen
- Videreutvikling av kunst, arkitetkur og litteratur
- Gresk filosofi og kultur ble spredt østover og sørover


46 fvt.: Den mektige hærføreren Julius Cæsar satte til side republikken og
erklærte seg som diktator, etter en periode med strid og borgerkrig

44. fvt.: Cæsar myrda – nye borgerkriger

31 fvt.: Cæsars adoptivsønn, Augustus, utnevnes til keiser (cæsar) og innleder
en lang epoke med mektige keisere i Romerriket

Ved innsettelsen av Augustus innledes en 150-200 år lang fredstid innad i riket – "PAX ROMANA" – ei storhetstid for Romerriket
De eroba områdene ble kalt romerske provinser styrt av romerske stattholdere som skulle sikre lov og orden

Gjennom riket ble det bygget veier for å sikre kommunikasjon, handel og flytting av tropper

Utbygging av vanningsanlegg - akvedukter

Alle områder ble skattlagt

Mye av inntektene fra erobringene ble brukt til å bygge ut Roma, som var selve symbolet på det mektige Romerriket
395 evt.: Romerriket delt
Vestlig del, sentrum i Roma – gikk til grunne på 400-tallet
Østlig del, sentrum i Konstantinopel – besto til 1400-tallet

Hvorfor gikk imperiet i oppløsning?
Usikre forklaringer

Indre faktorer:
Uregjerlig hær med rivaliserende generaler?
Økende anarki?
Misnøye med skattlegging?
Klimaendringer – problemer med matforsyning?
Pestepidemier/ befolkningsnedgang?

Ytre faktorer:
Press på grensene – folkevandringstida?
Latinsk språk
i store deler av det som opprinnelig var romerriket (italiensk, spansk, portugisisk, fransk, rumensk)

Kristendommen
: Oppsto i kamp mot og samarbeid med de romerske herskerne. Ble statsreligion i Romerriket i 381

Ideer om
politisk styring
,
lovverk
og
imperiebygging

Arkitektur
,
veier
og
andre byggverk
Flora - blomstenes gudinne, og de prostituertes beskytter. Hun var en kurtisane som solgte seg til høyestbydende. Selv om nye elskere var stadig rikere og sjenerøs, steg krava hennes til slike høyder at ingen hadde råd til henne.
Fauna - gudinne over jordbruk
Fortuna - lykkens gudinne
Honor - gudinne for rettferdighet
Hymen - ekteskapets gud
Janus - guden med to ansikt
Jupiter - himmelens herre
Justitia - rettfedighetens gudinne
Lucifer - lysbringeren
Luna - månedgudinnen
Mars - nasjonalguden
Merkur - handel og håndverkets gud
Morfeus - drømmenes gud
Nox - nattas gud (Nyx hos grekerne)
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
SPARTA
Folkeforsamling, råd og to konger
Vanlige borgere mindre innflytelse
- folkeforsamlinga - borgere over 30 år
- rådet, 28 borgere over 60 år utpekt av folkeforsamlinga
- medlemmene tilhørte de rikeste jordeierne
- satt på livstid
- eforene, embetsmenn valgt av folkeforsamlinga
- satt ett år om gangen (disse styrte polisstaten)
- to konger, møtte i rådet, hærførere og religiøse ledere
Borgeridealet
Spartanerne oppfatta seg som etterkommere etter Herakles - som var uovervinnelig
- borgeren skulle være disiplinert og fryktløs
- hensynet til fellesskapet var viktigere enn individets behov
- målet var altså å være godt trent, soldat og god på idrettsbanen og slagmarka
- mindre tid å utvikle filosofi og andre vitenskaper
- rundt å 600 fvt. var det bare cirka 8 000 borgere i Sparta - seinere enda lavere

Kvinnene en friere stilling enn i Athen
- fikk en viss utdannelse
- kunne eie jord
- kunne drive med idrett
NB - ingen forløper for feminismen
- kvinnene hadde ikke borgerrett
- var først og fremst noe mannen måtte ha for å få barn
- alle menn var pålagt å gifte seg
- i Athen gifta kvinna seg når de var 15 år, i Sparta når de var 18 år

Borgerne eide jord, men dyrka ikke sjøl
- helotene (bondebefolkninga) var nærmest slaver
Perioikene drev med handel, håndverk, fiske og jordbruk
Hva fantes før polissamfunnet?
Polisstaten (by)
- Kreta cirka 2000 fvt.
- kong Minos
- palasset Knossos
- redistrubusjonsøkonmi
- forsvant omkring 1200 fvt.
Spartacus
Romersk slave
Gladiatorkrigen eller Spartacusopprøret
73 fvt. og 71 fvt..
Slo flere romerske legioner i den tredje slavekrigen

Kom opprinnelig fra Trakia
Leiesoldat i den romerske hær.
Forbød opprørerne å eie gull og sølv
Fordelte byttet likt på alle

Drept i et angrep på general Crassus
Crassus markerte seieren med å korsfeste fangene. Hver førtiende meter på en strekning av femten mil langs Via Appia stod et kors med en fastspikra slave - til sammen 6 000 kors.
Ingen fant kroppen til Spartacus.
Full transcript