Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Fra klasseledelse til læringsledelse

Nes kommune, 1-10 trinn, 13. august 2014
by

Lisbeth M Brevik

on 14 August 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Fra klasseledelse til læringsledelse

Fra Klasseledelse til Læringsledelse

Klasseledelse
Film
Summeoppgave (2 min):
Klasseledelse eller læringsledelse?
Vi lærer lettere det vi er motiverte for
Hvordan ledes læring her?
Ludvig, 8. trinn (samfunnsfag)


Om å lede den enkelte elevs læring
.


Lisbeth M Brevik, ILS, Universitetet i Oslo
Kilde: Kristin Helstad, ILS, Universitetet i Oslo
Konsul Aars brukte å omtale direktøren som ”min venn, høyeste instans, professor, direktør Carl Polaczek”, men denne ånd som høyeste instans var eksponent for passet ikke Konsulens natur. Hans mer liberale syn på skolens forhold til elevene karakteriseres godt av hans inderligste forbannelse av kikkhullene i dørene. ”Pass dere for det forbannede kikkhullet, gutter”.

Vi … ønsker noen som er på bølgelengde med oss. Noen som kan kommunisere med oss og forstå oss. Det er disse lærerne som fanger vår oppmerksomhet. De som henter fram det beste i oss og engasjerer oss. For å kunne gjøre det, må læreren gå inn i vår opplevelsessituasjon og se verden gjennom våre øyne.” (leserinnlegg under spalten Si ;D av ”Katrine 17” i Aftenposten).

Kilde: Pondus av Frode Øverli
Frida, 3. trinn (matte)


En 3. klasse bytter lærer i matematikk
Den første læreren har sagt at alle oppgaver kan løses på minst tre måter
Den nye læreren viser «den beste måten»
Hva skjer med undervisnings- og læringsledelsen her?

«Men jeg vet at det er ikke sant…»
Ungdomsskole-klasse (naturfag)


Når forsøket ikke går som planlagt
Klasse, 4. trinn (engelsk)


Martine, vg1 (geografi)


Lewis, 9. trinn (norsk og
engelsk)

Lisbeth M Brevik
l.m.brevik@ils.uio.no
Takk for oppmerksomheten!
Lisbeth M Brevik
Lisbeth M Brevik
Lisbeth M Brevik
Lisbeth M Brevik
Lisbeth M. Brevik
lærer, forfatter og stipendiat
Internasjonale og nasjonale undersøkelser (Forskning på skole og lærerarbeid, PISA).

Klasseromsforskning
: Læreren gjør en forskjell! Læreres undervisning har avgjørende betydning for elevenes læring – men læreren jobber ikke alene. Team og kollegasamarbeid er viktig.

Betydningen av ledelse på alle nivåer: Skolelederes innsikt i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning og (indirekte) på elevenes læringsutbytte.
Hvorfor så stort fokus på klasseledelse?
Hva er klasseledelse?
Et omfattende begrep som kan forklares og forstås fra mange vinkler og tradisjoner.

Mange begreper for (nesten) det samme:

administrativ ledelse
faglig ledelse
undervisningsledelse
læringsledelse
relasjonsledelse
elevorientert ledelse
…..

Perspektiver på klasseledelse
Strukturperspektivet (sjef)
Ro og orden, regler, rutiner, systemorientert, organisatorisk støtte
(Ogden, 2012, Nordahl, 2012)

Kulturperspektivet

(lagbygger)
Læringsmiljø, kommunikasjon, samspill, elevorientert, personlig støtte (Fuglestad, 1993, Ulleberg, 2013)

Fag- og profesjonsperspektivet (fagekspert)
Faget i sentrum, undervisningsrettet, faglig støtte
(Hoel, 2007, Klette, 2013, Bø og Hovdenak, 2011)

Relasjonsperspektivet (læringsleder)
Fokuserer på det som foregår mellom deltakere i feltet (elever, lærere, foresatte, skoleledere), deltakere, fag og ressurser (kunnskap i spill, læreplaner, læreverk, tekster, digitale verktøy), det lokale og globale (klasse- og skolekultur, politikk og styringssignaler, forskning) (Christensen og Ulleberg, 2013)
Klasseledelse: fire dimensjoner
Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev (hjørnesteinen i god klasseledelse)
Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner
Tydelige forventninger til og motivering av elevene
Etablering av en kultur for læring og et fellesskap som støtter læring

Strategi for ungdomstrinnet,
St. meld. 22 (2010 – 2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter

Oppmerksomheten rettes mot læring i fellesskap
Læreren deltar som ekspert i læringsfellesskapet
Læring handler om kommunikasjon og interaksjon i læringsfellesskapet
Læring medieres gjennom kulturelle verktøy og redskaper
Språket er sentralt i læringsprosessen

Vygotsky (1986), Helland (2010)
En sosiokulturell forståelse
Et historisk blikkpå klasseledelse
og lærerrollen via litterære portretter
Kielland:
Gift
(1881)
Bjørneboe:
Jonas
(1955)
Horn:
Du er en drittsekk, lærer!
(1986)
Solstad:
Genanse og verdighet
(1994
Norsklektor Elias Ruklas fall
"Han kom inn i klasserommet, lukket døra bak seg og satte seg bak lærerens skrivebord oppe på forhøyningen som dekket det meste av den ene langveggen. Tavle og kritt. Svamp. 25 år i skolens tjeneste. I det han steg inn i klasserommet skyndte elevene seg å sette seg ved pultene sine. Foran ham 29 unge mennesker i 18-årsalderen som så på ham og hilste idet han hilste. De tok øreproppene ut av ørene og la dem i lommene sine. Han ba dem ta fram skoleutgaven av
Vildanden
. Det slo ham atter en gang hvor fiendtlig innstilt de var til ham. Men det fikk bare være, han hadde en oppgave å utføre og den skulle han gjennomføre. Det var fra dem som gruppe han fornemmet den massive motviljen strømmet ut fra kroppene deres. Hver for seg kunne de være riktig så hyggelige, men sammen, plassert slik som nå, på pultene sine, utgjorde de et strukturell fiendskap, rettet mot ham, og alt det han sto for. Selv om de gjorde som han sa." (s. 6-7)

"Disse umodne individene var satt i skole for å tilegne seg kunnskaper som det var hans oppgave å gi dem. Han var faktisk offentlig ansatt for å gjøre det. Hovedproblemet med en slik oppgave var at det han skulle gi dem, var de ikke i stand til å ta i mot." (s. 16)
Undervisning og klasseledelse er komplekse og sammensatte aktiviteter. For at elevene skal lære, viser forskning fram betydningen av:
Hva læreren gjør – ikke så mye hvem læreren er
Det sosiale og faglige klimaet (relasjoner og forventninger)
Variasjon og systematisk bruk av ulike undervisningsmetoder
Klasseromssamtaler (kvalitet og form)
Faglig og personlig støtte (faglig støtte er kjernen)

Klette (2003, 2013), Bø og Hovdenak (2011)
Hva vet vi om god klasseledelse?
Behersker det spontane, det uforutsigbare, det mangesidige og komplekse
Regulerer grenser
Tilpasser undervisningen
Ser fellesskapet og den enkelte, gir nok støtte og utfordringer
Stiller krav og følger opp (tilbakemeldinger)
Involverer seg i elevenes læringsprosesser

Klette (2003), Haug (2004)
Lærere som mestrer klasseledelse
Klasseledelse som relasjonsarbeid
Ledelse er først og sist en relasjon, en levende sosial prosess av makt og tillit (Sørhaug
,
1996
).
Gode klasseledere gjør relasjoner mellom fag, ressurser og elevenes læring og utvikling eksplisitt i læringsfellesskapet.
Lærerens verktøy: Språk (retoriske ferdigheter), stemme, mimikk og fysisk uttrykk bruk av rom.
Gode klasseledere har en godt utstyrt verktøykasse og et repertoar av teorier, metoder og tilnærminger som bindeledd til elevenes læring.
Lærere er ledere i læringsfellesskapet og har som oppgave å gi retning og energi til elevenes læringsprosesser.
Støttende relasjoner i klasseledelse
TENK OVER DETTE MENS DU SER FILMEN - SUMMING ETTERPÅ:
Hvilke grep og metoder bruker læreren i filmen til å utøve klasseledelse? Diskuter eventuelt andre grep og metoder til å utøve klasseledelse.
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Filmer/Video-Stottende-relasjoner-i-klasseledelse/
Kilde: Kristin Helstad, ILS, UiO
Kilde: Kristin Helstad, ILS, UiO
Kilde: Kristin Helstad, ILS, UiO
Kilde: Kristin Helstad, ILS, UiO
Kilde: Kristin Helstad, ILS, UiO
Her så dere en film om en gutt som hadde gått 2 mnd på 1. trinn og "spilte" en streng lærer.
Kilde:
Voices in Time
, Cappelen Damm
Full transcript