Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Den Organiserte Norske Idrettens Historie

Kap 4
by

Ole Andre Larsen

on 20 November 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Den Organiserte Norske Idrettens Historie

Tippemidlene økte 35 % - 50 %
Flere anlegg
Flere barn, retningslinjer for barne- og ungdomsidretten
Lek, allsidighet og god oppdragelse i sentrum
Flere kvinner ble aktive
Stagnasjon i NIF
En av ti medlem i NIF
Årsaker:
Tillitsmannskrise
Ungdommenes dårlige holdninger
Mangel på penger
Samarbeidsproblemer NIF, STUI
og særforbundene
”flyttesjau”
Stagnasjon 1950 - 1965
Liten splittelse
Hofmo - helse og sunnhet
Nye NIF leder Arthur Ruud skeptisk til statlig inblanding - idrett uten politisk inbl.
- Hvor skulle tippemidlene gå
I 1966 døde Rolf Hofmo, etterfølgeren
Carl E. Wang sørget straks for et nærmere
sammarbeid med NIF - Uavhengig org.
Det frivillige Skyttervæsen
1893 – En organisasjon, og i stor grad folkevæpningenes politiske prinsipper
Centralforeningen fortsatte for andre idretter

Fortsatt særorganisasjoner:
Turnforbundet og skøyteforbundet

Strid: - tjene
militære hensyn og folkehelsen
eller konkurranseidretten der idretten var
mål i selg selv
.
Omkring 1900 - Den internasjonale olympiske komité (IOK) (Konkurranser & rekorder)
Folk oppfattet dette som spennende og underholdende i seg selv.
Påvirket tradisjonelle norske idretter
Nye idretter :
Sykling, friidrett, fotball
Verdi i selg selv
Konflikt med Centralforeningen
Axel Huitfeldt - skeptisk til flere kvinner
Engelske sporten I Norge
Paralleller til idretten
Enkeltindividet og laget i konkurranse, der idrettslige prestasjoner ble målt og sammenlignet
Utøverne ble rangert
Bygget på normene og verdiene i samfunnet
Sentral plass i utdanningssystemet
Registrere egen konto
Hjelpemiddel for å strukturere fagstoffet
Notater i tankekartet
www.mindomo.com
48 timer - 37,5 timer
Skapte nye behov
Før: lek og idrett knyttet til lokale forhold, når de hadde tid og lyst
Ikke noen form for organisering
Fritiden
Egenverdi som kulturfaktor i samfunnet
Toppidretten fikk samfunnsmessig verdi
Nasjonalfølelsen, internasjonal prestisje
1976 – de første statsbudsjettene ble utdelt
til toppidrettsutøvere
Utvikle et bredere tilbud til den voksne befolkningen
Alternativ til konkurranseidretten
Aktiviteter med hovedvekt på TRIVSEL OG SOSIALT SAMVÆR
Jogge- og gåturer med familien
Trim er gøy
Viktig for helsen og humøret
Trim-aksjonen
Første skritt på veien mot en organisasjon
Tyskerne invaderte Norge, mindre betydning m/idretten 1940, Landsforbundet og AIF besluttet å opprette et interimsstyre.
Propaganda – idrett basert på nazistisk ideologi
Charles Hoff - WR i Stavsprang, Nazistenes off. idrettsleder.
Idrettsstreik, 1940 – 1945
Idretten ble drevet hemmelig, uoffisielt
Idretten under krigen
Ville legge til rette for massen, for barn og unge, kvinner og menn fra alle lag av folket.
Bygge fleridrettsanlegg for allment bruk
Knyttet helseopplysning og helsearbeid til idretten
Bruke idretten som et middel i større samfunnsmessig sammenheng.
Landsforbundet fikk ikke delta i stevner arrangert av
AIF vedtok at forbundets medlemmer ikke fikk konkurrere med "borgerlige" idrettsmenn.
AIF
Etter første verdenskrig var det store endringer i samfunnet

Stor arbeiderklasse vs Fabrikkeiere

Idrettspolitikken gjenspeilte denne uroen
AIF – stiftet i 1924 - ny splittelse
mente at Landsforbundet ikke kjempet for idrett for folket.
AIF
Arbeidernes Idrettsforbund
1910 – Riksforbundet, en sammenslutning av alle særforbundene
Centralforeningen som et eget særforbund
1919 – Riskforbundet skiftet navn til Landsforbundet, og all idrett var nå samlet i en organisasjon
Slutten på CFs langvarige dominans
Landsforbundet
Sporten fant sin form i England på 1700 – 1800- tallet
Liberalismen - Alle individer skulle ha like muligheter i samfunnslivet og i økonomien.
I de nye fabrikkene ble det lagt vekt på effektivitet og økt produktivitet
Tro på "fremskritt"
Den engelske sporten
- idrett for idrettens egen del
Vokste frem ved siden av Centralforeningen.
Mål: utvikle harmoniske og sunne mennesker gjennom allsidig trening
Ikke samme vekst som skytterlagene
1890 – Norges Gymnastikk- og Turnforbund ble stiftet. Det første særforbundet
Nyttig for samfunnet
CF og TF var uenige om målet med idretten men ikke at det skulle være en nytteverdi, om det var forsvarssaker eller folkehelsen
Turnforeningen
- idrett for sunnhet og helse
Nasjonal forsvarsvilje – ”værg ditt land”
Opplæring i våpenbruk og fysisk fostring
1863 – 12 000 medlemmer (de fleste menn)
Tok etter hvert opp andre idretter
Ski, skøyter, svømming
Centralforeningen
Organisasjonshistorien starter ved fremveksten av de frivillige skytterlagene.
Allmenn verneplikt
Unionen med Sverige
Vise at vi kunne forsvare oss i konflikt.

Skytterlagene
- idrett som forsvarssak
Tradisjonelle aktiviteter
ski, skøyte, svømming og løping
Spesiell historisk situasjon
Unionen med Sverige
Organisasjon med militære mål
Bedre skyteferdighet
Bedre form
Påvirkning fra utlandet
Turn etter tysk mønster
Sport etter engelsk mønster
Idrettens røtter
Opptatt av fremskritt
Måle resultater og rekorder
Bedre kommunikasjon
Veier
Jernbane
Aviser
Tidskrifter
Nye idealer
Startet midten av 1800-tallet
Henger sammen med generell samfunnsutvikling
Industrialiseringen:
Forlot jordbruk, skogbruk og fiske
Flyttet til tettbygde strøk
Regulert arbeidstid
Mer fritid
Samfunnsutvikling og organisering

Fra voksne menn med politiske mål om fedrelandet til Norges største organisasjon.
(Norges Idrettsforbund og Olympiske komité)

Hvordan har denne utviklingen vokst frem?
Utviklingen de siste 150 årene
Den organiserte norske idrettens historie
Medlemstall, lagstall og budsjetter økte raskt
430 000 – 1,6 millioner
Idrettsrevolusjonen – 1970, Norges største
organisasjon
Årsaker:
Nye særforbund ble tatt opp i NIF
Nye særforbund ble dannet
Verdifullt fritidstilbud
Fremme helse og trivsel
Idretten i vekst 1965 - 1985
Tilnærming i 1930-årene og fronten mot nazistene ble grunnlaget for en organisasjon - NIF (1946)

Oppgjør med landssvikerne.
Rolf Hofmo og Olaf Helset - Idrettsledere etter krigen

Fotballtipping – gullgruve
STUI – statens ungdoms- og idrettkontor.
Oppgave: å bygge idrettsanlegg
NIF og STUI
Folkevæpningssamlag: nye skytterorganisasjoner som en demonstrasjon til Centralforeningen.
Besto i større grad av bønder
Redde for at hæren skulle bli brukt mot folket dersom Norge skulle løsrive seg fra Sverige
”Folket i våben”
Fikk stor oppslutning og var i 1883 større enn Centralforeningen.
Splittelse
Centralforeningen og sporten
Skytterlagene
Centralforeningen
Norges Gymnastikk og Turnforbund
Den engelske sporten
Landsforbundet
AIF
Voksende Nasisme og boikott
Toppidrett i fokus
Fotballen, Norge vs Tyskland 2-0,
Berlin-OL 1936
AIF idrettsboikott, Landsforbundet uenig i boikott
AIF generalsekretær Rolf Hofmo gikk inn for full
idrettssamling i 1939.
1967
Utvidede kulturbegrep
”idrett for alle”
NIF
2015
2000
1700
1750
1800
1850
1900
1950
1861 – Centralforeningen (for udbredelse av legemsøvelser og vaabenbrug)
Fremme skyttersaken
1861
1890
1855
Første turforeningen
Første turnforeningene
Kristiania, Joseph Stockinger
1919
1924
1946
Trim- aksjonen
1967
1885
Første fotballklubb
(Christiania)
1890
IOK
Toppidrett
Etter tusenårsskiftet har NIF stått frem som en helhetlig idrettsorganisasjon

Harmoni mellom toppidrett og masseidrett
1994
Lillehammer-OL
Union med Sverige
1814 - 1905
Underlagt dansk styre
1537-1814
2.Verdenskrig
1940 - 1945
Full transcript