Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Upplýsingartíðin

Præsentation af tiden, samt dens forudsætninger
by

Rói Jacobsen

on 9 December 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Upplýsingartíðin

Upplýsingartíðin
Hvat er upplýsing?
"Oplysning er menneskets udgang af dets selvforskyldte umyndighed. Umyndighed er mangelen på evne til at betjene sig af sin forstand uden en andens ledelse. Selvforskyldt er denne umyndighed, når årsagen til den ikke ligger i forstandens mangler, men i manglende beslutsomhed og mod til at betjene sig af den uden en andens ledelse. Sapere aude!" Hav mod til at betjene dig af din egen forstand! Kant
Hvat er Upplýsingartíðin?
Eitt vesturevropeiskt fyribrigdi við høvuðsuppruna í Fraklandi og Onglandi.
Ein elitumentan
Ein optimistisk trúgv upp á evnini hjá tí einkulta menniskjanum til at skilja heimin við at brúka skil/fornuft.
Spurngartekin vera sett um trúðarsetningar.
Traditónir.
Hvør skal hava valdið.
Uppruni
Upplýsingartíðin
Hvussu eitur upplýsing á øðrum málum?
Týskum: ‘Aufklärung’,
Fronskum: ‘Lumiéres’
Enskum: ‘Enlightenment’
Sprotin um orðið "upplýsing":
"Stættarsamfelagið"
Uppdeiling gjørd av Gudi:
Kongur/Fúrsti
Aðalin
Pávin og kirkjan:
Borgarar og bøndur:
Valdsbýtið í Evropa
Ongland og Frakland – Ongland vinnur Amerika
Aðalin: forrættindir frá gamlari tíð
Búskaparliga modellið: ’merkantilisma’
Mismunur (forrættindir)
Passar ikki til borgarastættina
Fekk alt størri búskaparligt vald, men lítla og onga politiska ávirkan
Politikkur
Ideologisk og filosofisk rák
1600-talið:
Galileo Galilei
(1564-1642)
Ávísti at Sólin - og ikki Jørðin, sum higartil hildið -
var sentrum fyri ringrásini hjá øðrum gongustjørnum
René Descartes (1596-1650)
Cogito ergo sum: "Eg hugsi, also eri eg til"
"Vitanarkollvelting".
Nýhugsan, hvussu ein hugsar og arbeiðir.
John Locke (1632-1704)
frælsi og ognarrætt
trúðartolllyndið
Isaac Newton (1642-1727)
Lóg um tyngdarkraftina.
Pláss var tó fyri Guði
"har ið skilvísi og skynsemi verða sett upp ímóti fordómum, pátrúgv o.tíl.."
Samfelagsbygnaður
Eksplosiv øking av fólkatalinum:
Lækking av deyðstíttleika í Evropa.
Fall av hungursneyðum og epidemium.
Fólkatalið

Ongland búskaparliga
Frakland filosofiskt
Borgarin

Ongland yvirtók valdið (og handilin) yvir nógvum kolonium uttan fyri Evropa.
Vinningurin frá handlunum viðføra nýggjar íløgur í nýggjari tøkni og nýggjum framleiðslumøguleikum.
Búskapur
Adam Smith : "Om nationernes velstand” (1776).
Statens rolle i økonomien skulle være passiv; den skulle ikke blande sig i måden, der skulle produceres på(produktion), men blot se til, at økonomien fik lov til at udvikle sig frit(frihandel) – alt til samfundets nytte
Filosofiskt
Teinkjarar.
"Salon-mentan" - kjak um filosofi, politikk og sosial viðurskifti.
Bardist fyri fordómsfríum tollyndi
Voltaire
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778),
Menniskja er frítt.
”Vi bør vende tilbage til naturen”.
Charles de Montesquieu
Tríbýtið av valdinum.
Framstig innan náttúruvísindi
Flokking og systematisering
Kirurgi: Menniskjakroppurin.
Evnafrøði: Nýggjar uppdagingar - t.d. ilt.
Ravmagn: Benjamin Franklin
Den Store Encyklopædi
Endamálið við útgávunum:
Spreiða kunnleikan um framstigini innan vísindi og tøkni.
Finna fram til eina trygga vitan og bróta við traditónella pátrúgv.
Átrúnaður
Mistrúgv mótvegis átrúnaði.
Kirkjan - ein avgerðandi forðing á vegnum móti vísindi og kritiskari upplýsing.
Tveir høvuðsbólkar:
•Deistar: Gud en urmager, der konstruerer uret og derefter lader det gå •Ateistar: overhovedet ikke nogen Gud eller noget guddommeligt.
Avleiðingar av Upplýsingartíðini
Rousseaus um demokrati - meirilutin ræður:
Dømi: Fólkaatkvøðugreiðslur
Locke og menniskjarættindir:
Dømi: ST-menniskjarættindasáttmálin
Voltaire - tollyndi
Montesquieue - valdstríbýtið er framvegis galdandi í okkara samfelagi.
Skrivi- og talufræsi - fornuft - javnstøða - linari revsing - menniskjarættindir - ognarrætturin - valdstríbýti - trúðarfrælsi - upplýst einaveldi - skrivifrælsi -
tollyndi/tolsemi - økonomisk liberalisma vs merkantilismu - fólkaræði - skeptisisma - upplýsing.
John Locke
•Retten til frihed fri til at tale, skrive og tro efter éns overbevisning. man ikke kunne straffes, før man var dømt •Retten til lighed. alle mennesker var født lige. rigdom var belønning for, at man brugte sin fornuft
•Retten til ejendom: ejendomsretten ukrænkelig.
Upplýsta einaveldi
Fyrr:
den enevældige hersker kaldte sig ‘konge af Guds nåde’ og hævdet at have fået magten af Gud.

Við tí upplýsta einaveldinum:
legitimering af den enevældige position ved at pege på, at det var fornuftigt og til gavn for alle, hvis al magt over samfundet samledes i én enevældig magt.
Alfrøðibøkur
Nýggjar uppdagingar
Full transcript