Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Nyere tid og kritisk tenkning

Historie og filosofi 1
by

Jan Erik Auen

on 19 March 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Nyere tid og kritisk tenkning

Hovedområdet nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn.
Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden.
Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet.
Det handler også om hvorfor kritisk tenkning er viktig innenfor historievitenskap og filosofi.
Nyere tid og kritisk tenkning
Hovedtemaer
Industrialisering: Betydning for samfunn, tid og arbeid.
Liberalismes og marxismens idegrunnlag.
Utvikling av kritisk tenking i norsk historieskriving i første halvdel av 1800-tallet og betydning for nasjonal identitet.
Etniske minoriteter innenfor nasjonalstaten.
En ikke-vestlig kultur og filosofitradisjon.
Den industrielle revolusjon
Samfunnsendringer gjennom historien.
Jeger og samlersamfunnet var flokker av mennesker på stadig jakt etter mat.
Jordbruksrevolusjonen gjorde matproduksjonen noe mer forutsigbar, men kampen for å overleve var likevel et blodslit.
Statisk og lite muligheter for mobilisering mellom sosiale strukturer: «Kristendommen så på livet her og nå som en mellomstasjon på vei til evigheten hos Gud»
Folkevekst og hjemmeindustri
Forandringene skjer i England
1600-tallet: Jordeiere begynte å gjerde inn eiendommene.
Opplysningstidens interesse for nye dyrkningsmetoder og plantesorter.
Vekst i matvareproduksjon og overskudd av matvarer for salg.
Livsgrunnlag for en større befolkning, befolkningsveksten skapte press på arbeidsmarkedet og behov for andre varer enn mat.
1700-tallet: Spinning og veving av ull og etter hvert bomull.
Forlagssystemet eller hjemmeindustri: Kjøpmenn og jordeiere kjøpte med penger inn råvarer, som ble overlevert til småbønder for videre bearbeiding. En viktig attåtnæring for bøndene, som fikk kapital.
Lønn til arbeid var høyeste kostnaden i forlagssystemet, befolkningsveksten sikret god tilgang på arbeidskraft, slik at lønningene kunne holdes svært lave.
Innovasjon og energi
1770-1830: Den industrielle revolusjonen fikk sitt gjennombrudd i Storbritannia.
Teknisk innovasjon
Oppfinnelser, forbedringsmuligheter og ny bruksområder.
Mangel på energi ble løst: «Fra håndkraft til maskinkraft». Dampmaskinen forandret alt.
Kommunikasjoner: Lokomotiv og dampskip.
Hvorfor Storbritannia?
En del forhold gjorde at landet hadde spesielt gode forutsetninger for den nye utviklingen:
Råvarer: kull, ull og jern – de viktigste råvarene i industrirevolusjonens første fase
Ledig arbeidskraft: befolkningsveksten ga rikelig tilgang på arbeidskraft
Vannveier: verdens største marine og handelsflåte; farbare elver knyttet innland og kyst sammen
Teknologi: dyktige teknikere og ingeniører med sans for det praktiske; dampmaskiner og spinnemaskiner
Kapital: overskudd fra kolonihandelen; effektivt bankvesen

Isolert sett hadde andre land på enkelte områder like gode muligheter som britene for å kunne lykkes.
Det var kombinasjonen av disse faktorene som gjorde at Storbritannia ble den store pådriveren i den industrielle revolusjonens første fase.
Max Weber og den protestantiske arbeidsmoralen
En annen viktig forklaring på at britene gikk foran, var tidlig gjennomslag for en kapitalistisk tenkemåte.
Hardt arbeid var en kristen plikt. Profitt ble et tegn på Guds velsignelse.
”The Glorious Revolution” på slutten av 1600-tallet slo blant annet fast respekten for den private eiendomsretten. «Kapitalistisk rettsvern»

Hele systemet var skreddersydd for dem som ønsket å investere penger og skape noe nytt
Politisk utvikling på 1800-tallet
Overgang fra enevelde til det konstitusjonelle monarkiet.
«The Glorious Revolution» 1688
Borgerskapets revolusjon i Frankrike. Konstitusjonen av 1791. Makten fordelt mellom konge og nasjonalforsamlingen. Prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var bygd inn i grunnloven.
Radikalisering som følge av at arbeiderklassen ikke fikk innflytelse fra 1792.
Direktoriet 1795. Handlingslammelse og korrupsjon, avhengig av støtte av militære ledere.
Nasjonalstaten
Fra dynastiske stater til nasjonalstater.
Under den franske revolusjonen smeltet staten mer og mer sammen med nasjonen.
Sieyes: «(Nasjonen er)… et fellesskap av individer som har sluttet seg sammen, og som står under samme lov og representeres av samme lovgivende forsamling. Dens vilje har kontinuerlig lovgivende kraft fordi den legemliggjør selve loven».
Allmennviljen: «Å bryte med allmennviljen var som å bryte med det fellesskapet man var en del av». Individene hadde medfødte rettigheter, men også forpliktelser, overfor kollektivet, ikke overfor en eneveldig konge.

Napoleon Bonaparte (1769-1821).
Code Napoleon 1804: Det var en moderne byråkratisk ordning basert på en sterk sentralisert statsadministrasjon, nasjonale standarder og felles lovgivning.
Prinsipper om likhet for loven (menn)
Fjerning av gamle privilegier
Allmenn verneplikt: «Soldatene måtte være villige til å dø for nasjonalstaten».
Napoleonskrigene og Wienerkongressen
En aggressiv utenrikspolitikk, der besatte land fikk innført revolusjonsideene bla. Code Napoleon.
Motreaksjon blant de okkuperte: «En indre samling måtte til for å stå imot ytre fiender.
Utover 1800-tallet smeltet kampen for nasjonalt selvstyre og politiske rettigheter i mange tilfeller sammen.

Wienerkongressen.
Etter Napoleons fall, sto en koalisjon av konservative og reaksjonære stater for restaureringen av Europa, basert på maktbalanse og dynastisk tankegods.
Regimene slo hardt ned på bevegelser som fremmet krav om demokratiske reformer.

Frihetsideene lot seg likevel ikke fjerne.
Arvene fra den franske revolusjonen levde videre
Arbeiderklassens og middelklassens vanskelige livsvilkår og utestenging kunne i lengden ikke ignoreres.
Kravene om politiske og sosiale reformer økte gradvis og eksploderte til slutt i nye revolusjoner.
Revolusjonene i 1830
Da den franske Kongen Karl 10. forsøkte å gjeninnføre føydale for aristokratiet, reagerte borgerskapet umiddelbart. Kongen flyktet til Storbritannia.
En ny konge, Ludvig Filip ble innsatt, men han måtte føye seg etter folkeforsamlingens vilje.
Stemmeretten (begrenset) utvides, krav om eiendom eller formue.
Julirevolusjonen 1830 var borgerskapets endelige seier over aristokratiet, og faren for tilbakefall til enevelde var borte.
Samtidig sørget de nye makthaverne for å holde massene unna politisk innflytelse.

Storbritannia: Den industrielle revolusjon førte til omfattende samfunnsendringer, men politisk diskriminering førte til reformistiske og revolusjonære bevegelser.
Charteristene satte fram krav om hemmelige valg og allmenn stemmerett for menn over 25 år, uansett inntekt.
I tillegg ønsket de i tillegg en mer rettferdig fordeling av mandater til parlament, siden de nye industribyene var sterkt underrepresentert.
Kravene ble delvis gjennomført gjennom «The reform bill» i 1832, dobling av stemmeretten, mer rettferdig mandatfordeling, fagorganisering.
Italiensk samling
Fra 1848 skulle nasjonalismen bli en ukontrollerbar kraft som til sist kom til å forandre europakartet drastisk.

Italia:
Talsmann for bevegelsen «Unge Italia» var Guiseppe Mazzini (1805-72). For Mazzini var nasjonal enhet, uavhengighet og demokrati flere sider av samme sak.
Mazzinis radikalisme vekte oppsikt (romersk republikk 1848-49).

Den endelig samlingen av Italia lyktes først med den moderate statsministeren Camillo Cavour fra Piemonte allierte seg den revolusjonære Guiseppe Garibaldi som gjorde opprør i Kongeriket Napoli.
I 1861 ble Italia erklært som et konstitusjonelt kongedømme.
Tysk samling

Rundt 1800 besto den tyske området av et lappeteppe av små fyrstedømmer og monarkier.
1815: Det tyske forbund. «Parlamentet i Frankfurt»
1834: Et felles tollforbund i nord etableres (Zollverein).
1848: Opptøyer i Berlin og krav om politiske rettigheter blir raskt slått tilbake.
Rivalisering mellom Østerrike og Preussen
Preussen under jernkansleren Otto von Bismarck presset igjennom en tysk samling, gjennom krig, industriutvikling og nasjonal selvhevdelse (Blod og jern), uten Østerrike.
Stormaktsambisjoner: Kombinasjonen av tysk nasjonalfølelse og overlegen militærmakt var det som trengtes for å skaffe Tyskland en plass i sola.
Politisk tenkning i kjølvannet av revolusjonene
Industrialiseringen og de politiske omveltningene rundt den franske revolusjonen forandret samfunnet på en helt grunnleggende måte.
I løpet av noen turbulente tiår forsøkte filosofer, forfattere og politikere å analysere og forstå de store forandringene.
Ideologiene var en blanding av forklaringer og programerklæringer.
Nasjonalisme, konservatisme, liberalisme, sosialisme og marxisme.
Edmund Bruke og konservatismen
Edmund Bruke (1729-97)
Reflections on the revolutions in France (1790).
Hovedargumentet hans var at samfunnsendringer måtte skje gradvis og langsomt, ikke plutselig og dramatisk.
Farlig å kutte båndene til tradisjonelle verdier og religion. Som de fleste slike drastiske omveltninger ville den derfor ende i anarki og kaos.
Fiende av demokratiet? Burkes alternativ var i stedet at politikerne skulle lede og oppdra folket. Selvsagt burde de styrende lytte til folket, men politikerne måtte ikke bli populister som bare jattet med folkeviljen.
Det går en linje fra Bruke og fram til moderne konservative partier, for eksempel det norske høyre.
Liberalismen
Økonomisk liberalisme:
Adam Smith (1723-90) «The Wealth of Nations» (1776) Et oppgjør med 1600 –og 1700 tallets dominere system, merkantilismen.

Merkantilismen
Et lands rikdom kunne måles i statens beholdning av gull og sølv. Verdifull for en overklasse som styrte staten.
Sterkt militært forsvar og anskaffelse av luksusvarer.
Maksimal eksport og minimal import.
Staten burde aktivt gripe inn med tollmurer eller andre reguleringer som ga egen næringsliv fordeler framfor utenlandske konkurrenter.
Gjennom historien har betydningen av å være liberal blitt vurdert som positivt og negativt. Etter religionskrigene ble retten til å være liberal (fri), i trosspørsmål et stykke på vei blitt akseptert i Europa.
Smiths «usynlige hånd»
Kritikk: Et lands rikdom kunne ikke måles ut fra pengemengden, men ut fra hvor mye arbeid som ble utført.

Spørsmålet for Smith var om hvilke mekanismer som sterkest stimulerte til økt arbeid.
Økonomien var best tjent med å være fri for statlige reguleringer
Et økonomisk system der tilbud og etterspørsel styrte aktiviteten.
Vinnere var produsenter som var best på pris og kvalitet.
Arbeidskraften ville søke dit det til enhver tid var behov for den.
Resultatet ville bli en maksimal utnyttelse av samfunnets resurser, større verdiskapning og dermed bedre levekår.
Menneskets egoisme, styrt av en grunnleggende egeninteresse. «Paradoksalt nok er den maksimale egoismen til beste for samfunnet, der den usynlige hånd regulerer konkurranse slik at alle i siste instans tjener på det.»
Frihandel mellom landene. Summen av det internasjonale varebyttet var økonomisk vekst og større framskritt.
Statens rolle
«Nattvekterstat».
Negativ til myndighetenes rolle i økonomien, men skulle sørge for et militært forsvar, lov og orden og en del offentlige anlegg og infrastruktur. Skolegang for de fattige.

Skreddersydd for kapitalistiske utsugere?
En varm forkjemper for arbeidsklassens interesser.
Kritikk mot merkantilistiske makthavere, som gjennom monopoler og prissamarbeid bremset verdiskapningen for arbeidere.

Frihet for Smith er ikke først og fremst en samvittighetssak, men et liv der menneskets grunnleggende behov er dekket.
Thomas Malthus og befolkningsveksten
Påstand: «Menneskets seksualdrift var konstant».
Problemet var at matvareproduksjonen ikke greide å holde tritt med befolkningsveksten.
Befolkningsveksten kunne holdes i sjakk på to måter:
Hungersnød
Prevensjon (i strid med Gud ord).
Den eneste moralsk akseptable måten å få ned fødselstallene på var seksuell avholdenhet og sene giftemål.
Konsekvens:
Arbeiderlønningene presses mot et minimum, fordi det ville være rikelig tilgang på arbeidskraft (pga befolkningsveksten).
Å øke lønningene vil gjøre vondt verre, det samme gjaldt sosialhjelp til de fattige, i følge Malthus.
David Ricardo
Mindre optimistisk enn Smith.
Ricardo mener at loven om tilbud og etterspørsel også vil ramme lønningene.
«Lønningenes jernlov». I tider med rikelig arbeidskraft vil betalingen ligge på et minimumsnivå (Malthus).
Man begynte å se konsekvensene til Smiths optimistiske syn på at en fri økonomi ville føre til større velstand for flere. Malthus og Ricardo viste i stedet til hva som kunne skje dersom markedskreftene virkelig fikk lov til å virke fritt.
Politisk liberalisme
Alexis de Tocqueville (1805-59) og majoritetstyranniet.

Var flertallsstyret egentlig ønskelig?
Om demokratiet i Amerika (1835)
«Et styre uten politisk frihet la en kraftig demper på folks tiltakslyst»

Medaljens bakside:
Faren for flertallstyranni, mindretallet må sikres mot overgrep.
Faren for meningstyranni? USAs kulturliv og offentlighet. Amerikanere var ekstremt materialistiske, og avisene publiserte for det meste det som var sammenfallende med majoritetens oppfatninger.
Flertallet har ikke bare kontroll over maktapparatet, men legger også premissene for akseptable meninger. En slik ensretting er demokratiets største svakhet, hevdet Tocqueville.

Bekymring for hva som ville skje om uopplyste folkemasse fikk politisk makt, og revolusjonene i 1830 og 1848 skremte mange liberale demokrater.
John Stuart Mill og friheten
On Liberty (1859)
Opptatt av frihet og majoritetstyranni. Hvilke makt bør samfunnet ha over individet?
Konklusjon: «Enhver har rett til å gjøre som han selv ønsker, så lenge han ikke skader andre».

Den politiske makten skal bygge på folkeviljen og flertallet.
Men.. Flertallet kan misbruke sin makt.
Menings og tanketyranniet er kanskje enda verre.
Ensretting i massesamfunnet er et stort dilemma i demokratiseringsprosessen utover 1800-tallet.

Hvor går grensen for samfunnets og flertallets innblanding i den enkeltes livsverden?
Lover, lovbrudd belønnes med straff.
Meninger og ytringer?
Bare ytringer som går direkte ut over andre, bør stanses
Alternative meninger må slippes til: «Uten avvikende synspunkter er det stor sannsynlighet for at dynamikken i samfunnet blir borte».
Resultatet av ensretting og ensformighet: «En eksentrisk oppførsel eller en litt uvant smak blir nærmest sett på som forbrytelser
En stor hindring for fremgang er «sedvanens despoti», der det ikke er rom for nye tanker og ideer.
Mill er oppriktig bekymret for hvordan mangfoldet skal overleve i den moderne verden
Utopiske sosialister
Liberalisme:
Eiendomsrett «At folk skulle beholde overskuddet av sitt eget arbeid».
Konstitusjonelt monarki: Stemmerett og valgbarhet knyttet til eiendomsrett eller formue.

Den sosialistiske bevegelsen, tidlig 1800-tall.
«Sosialismens viktigste ide er at kollektivet skal eie verdiene i et samfunn, ikke enkeltpersoner. I stedet for konkurranse mellom individer burde samarbeid være grunnlaget for rasjonell samfunnsbygging.
Henri de Saint Simon (1760-1825): «Min misjon er å fjerne den politiske makten fra prestemaktens, adelens og rettsvesenets hender og gi den tilbake til industrifolket» Hver menneske burde bli belønnet etter hvor stor innsats det gjorde.
Charles Fourier (1772-1837). Dele befolkningen inn i små, selvforsynte grupper som var innkvartert i forlegninger. Der skulle den egoistiske enkeltfamilien oppløses og erstattes av kollektivt liv og arbeid.
Pierre Proudhon (1809-65). (…) Opprørt over at profitten av arbeidernes blodslit havnet i kapitalistenes lommer. «Eiendom er tyveri». Anarkistisk sosialist: Svært skeptisk til sentralisert makt og storindustri. Ønsket selvstyrte kommuner.
Karl Marx
Den vitenskapelige sosialismen.
Utopiene og opptøyene under revolusjonene førte ikke frem. Men så lenge de grunnleggende samfunnsproblemene fortsatt var til stede, forsvant helle ikke misnøyen.

Karl Marx (1818-83)
Forandring var først mulig etter en solid forståelse av hvordan det moderne samfunnet fungerte. Ikke minst måtte man skjønne at kapitalismen var et internasjonalt system, og at arbeiderklassen var et verdensomspennende fellesskap.

Det kommunistiske manifest (Engels og Marx 1848).
Samfunnsanalyse av den historiske bakgrunnen for dagens virkelighet
Praktisk politikk: Konkret forslag til hvordan arbeiderklassen kunne organisere seg for å ta makten.
Klassekampen
Klassekampen: Undertrykkere og undertrykte. (…) vil til slutt ende med verdensrevolusjon og proletariatets (arbeidsklassen) seier.

Hvorfor og hvordan skjer dette?
Et hvert samfunn domineres av bestemte produktivkrefter (teknologi og naturresurser) De som eier produktivkreftene, har også makten i samfunnet.
Overbygning (Åndslivet og kulturen). Den klassen som er samfunnets herskende makt, er også dets herskende åndelige makt. Her komme tidens aksepterte normer og verdier til utrykk. Rett og galt, sant og usant.

Produktivkreftene endrer seg over tid.
Middelalder (føydalsamfunnet): Aristokratiske godseiere.
Opplysningstid (kapitalisme): Borgerskapet. Utbytting, fremmedgjøring og elendig sosiale forhold vil til slutt føre til at proletariatet vil reise seg og gjøre revolusjon.

Det klasseløse samfunnet:
Kommunistpartiet (internasjonal forening) må gå i spisse for avsette borgerskapet.
Proletariatet skal lede prosessen mot det klasseløse samfunnet, der den private eiendomsretten er erstattet med felleseie. Klassemotsetningene blir en gang for alle bli opphevet.
Historisk materialisme
Den historiske utviklingen bestemmes av materielle forhold (økonomi, teknologi og sosiale forhold), mindre på ideer, tanker og enkeltpersoner.

Kapitalen (1867) En grunnleggende interessekonflikt mellom arbeiderne og eierne.
«En kapitalist slår i hjel mange andre (…) kapitalen samles på få hender med prissamarbeid og monopoler.

Den revolusjonære bevegelsen måtte bygge på innsikt og kunnskap, i følge Marx

Likevel kom borgerskapet til å slå ut brodden av misnøyen i arbeiderklassen, ved å innføre sosiale og politiske reformer.

I 1.verdenskrig deltok arbeidere lojalt i krigen for å forsvare fedrelandet.
Liberalismen og marxismen
Begge hadde utgangspunkt i politiske og sosiale omveltninger som fulgte i kjølvannet av den franske revolusjon og industrialiseringen.
Grunnleggende tro på framskrittet og så et stort frigjøringspotensialet i teknologien.

Liberalistene synes å mene at friheten var viktigere enn likhet. Mill: «ulikhet er positivt».

Marxismen: Mer opptatt av likhet, som følge av den urettferdige fordelingen av godene. Opptatt av kollektivets beste, framfor enkeltmenneskets frihet til å skape sitt eget.

Løsningen på problemene industrialiseringen var forskjellige:
Liberalismen «Den usynlige hånd». Marxismen ønsket reguleringer som var til fellesskapets beste.
Historieforståelse og historieskriving
Historiske lovmessigheter.
Forestillingen om framskrittet: «Ved hjelp av fornuften og vitenskap kunne menneskene ta større kontroll over både naturen og samfunnet».
Vitenskapens suksess, kartlegging av naturens lover var et viktig skritt på veien mot stadig større beherskelse av naturkreftene.

Interessen mot lovmessigheter smittet over på andre fagfelt.
Adam Smith: Økonomiske sammenhenger
Karl Marx: Vitenskapelig: Økonomiske realiteter og historiske lovmessigheter.

Finnes det objektive lover for samfunnsutviklingen?

Kan vi egentlig påvirke utviklingen?
Paradoks: Marx og Engels.
Lovmessighet: Kapitalismen vil kollapse, og arbeidsklassen vil stå igjen som den egentlig vinneren.
Fri vilje? Likevel må proletariatet og kommunistpartiet aktivt jobbe for å skape en revolusjonær bevissthet.

Er menneskets handlinger helt bundet av de sosioøkonomiske strukturene, eller er det mulig å bryte ut av dem og aktivt endre samfunnet?
Historieforskningens profesjonalisering
Mot slutten av 1700-tallet:
Etter mønster fra naturvitenskapen ønsket historikerne å gå mer empirisk og analytisk til verks.
Systematisk studier av kilder.
Primær og sekundærkilder

Edward Gibbon: Hvorfor falt det romerske imperiet sammen? Årsaksforklaringer

Historieskrivingen kan likevel aldri være helt objektiv eller nøytral. For at en teori kan kalles vitenskapelig, må den vurderes av andre.

Leopold von Ranke (1795-1886). Hans hovedinteresse var å skrive politikkens og de europeiske statenes historie. Lite lovmessigheter, men et resultat av en nasjons særpreg og ledernes handlinger.

Forsøket på å gjengi fortiden «slik den egentlig var», skulle likevel vise seg å være umulig. (…) Kravet om en vitenskapelig kildebruk er kommet for å bli, men etter hvert ble det klart for historikere at noen objektiv sannhet om fortiden ikke fantes.
Nasjonal identitet og historieskriving
Hva er en nasjon?
Politisk: Ideene fra den franske revolusjon. «Alle er født like og med rettigheter. Den var nøytral overfor religion, rase og kulturell bakgrunn» Statsborgerskap sikret hver enkelt individ plass i fellesskapet.
Kulturelt: Ideene fra romantikken. Nasjonen kom først til uttrykk i den folkelige kulturen, historien og språket. «Folket var bundet sammen gjennom en felles kultur og fortid».
Nasjonsbyggingen på 1800-tallet dro veksler på begge nasjonsbegrepene, ofte i kombinasjon. «Nå har vi skapt Italia. Nå gjelder det å skape italienere». Et annet virkemiddel var «konstruksjon av det norske», gjennom innsamling av folkedikting og idealiseringen av den norsk naturen.
«Nasjonale historieberetninger»
Fortellingen om Norge
Politisk. Statsdannelsen i 1814.

Kulturelt. Nasjonalromantikken. «Den norske historiske skole»
P.A. Munch: Etableringen av den «norske gullalder» fra vikingtid og middelalder. Inspirasjon til Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Beretningen om gullalderen viser hvor ideologisk historieskrivingen på 1800-tallet var. Nyere historieforskning viser at dansk dominans langs «viken» var langt mer fremtredende enn hva 1800-tallets «nasjonale historikere» ville innrømme.

Skandinavismen: Bevegelse blant intellektuelle, forfattere og studenter. Forståelse av et kulturfelleskap i Skandinavia. Bak lå også politiske motiver, for å stå sterkere imot samlingen av Tyskland i 1860-årene. Dansk nederlag i 1864, førte til at bevegelsen døde hen, men skandinavismen førte til at å dempe de sterkeste nasjonalistiske tendensene i den norske nasjonalromantikken.
Samefolkets historie og identitet
Samenes historie frem til 1750 (2004) basert bla på arkeologisk funn, siden de ikke finnes samiske skriftlige kilder om kulturen før.

I den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet, ble samene sett på som et fremmedelement det gjaldt å fornorske.

Alta-aksjonen et vendepunkt: Gjennombrudd for en positiv samisk identitet i Norge.
«Konflikten berørte et gammelt motsetningsforhold mellom samer og nordmenn om bruksrett og eiendomsrett i områder der samer lever».
Bakgrunn: Mot slutten av 1700-tallet flyttet jordbrukere fra Sør-Norge, og myndighetene lot de fastboende få eiendomsrett til jorda.

Sametinget opprettet i 1989, samisk nasjonaldag innført 6.februar 1992. Samisk flagg (gjelder alle samer i nordområdene) ble godkjent i 1986.
Samisk identitet er nøye knyttet til språk, i tillegg til samekofter, joik, og i den senere tid knyttet til filmene Veiviseren og Kautokeinoopprøret.
Presset fra storsamfunnet har altså ikke knekt den samiske kulturen, som i dag også er beskyttet av nasjonale og overnasjonale organer.
Norge ratifiserte ILO-konvensjonen i 1990
I 2005 ble den såkalte finnmarksloven vedtatt.
Erklæring om Urfolks rettigheter i FN (2006)
Historien som våpen
Følelsen av å tilhøre et større fellesskap med samme kultur og historie har inspirert folk til kamp for frihet og selvstendighet. I okkupasjonstiden var folk villige til å dø for fedrelandet.

Felles historie: Historikernes beretninger bygde opp under det politiske opprøret under unionsoppløsningen. «Fortellinger om den stolte vikingtiden og middelalder var med på å definere Norge som en handlekraftig og selvstendig nasjon».

Eks. Kosovo på Balkan (90% albanere, 10% serbere): Slobodan Milosevic (1989) viste til slaget ved Kosovo Polje (Kråkesletta) i 1389, der serberne tapte for tyrkerne. Nederlaget markerte den serbiske nasjonens fødsel. Signalet var dermed gitt til en aggressiv serbisk politikk overfor albanerne i Kosovo.

Tenkepause: Det finnes noe som gjør det vanskelig å hate et helt folk.
Marxismen som frihetsutopi
Marx` utopi om de undertryktes seier og det klasseløse samfunnet ga håp til dem som levde i elendighet.
Den sosialistiske ettpartistaten: Læren om den historiske materialismen, klassekampen og betydningen av et sterkt kommunistparti.
Frigjøringskamper etter 2.verdenskrig. Det ideologiske grunnlaget for en rekke geriljabevegelser.
Fra revolusjon til ettpartistater: Avvikende meninger kunne ikke tolereres. I stedet for å frigjøre massene kom marxismen til å ta fra dem friheten.
«Den herskende klassens tanker de herskende tanker». Der kommunistpartiene kom til makten, sto de for en systematisk indoktrinering av befolkningen.
Ikke-europeisk kultur: Filosofi og samfunn i Kina
1949: Etter en langvarig borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister ble Folkerepublikken Kina erklært med Mao Zedong (1893-1976) som leder.
Kommunistpartiet måtte (i mangel av en arbeiderklasse) ned på grasrota og skape en revolusjonær bevissthet i en befolkning som til en stor del besto av analfabeter (Maoisme).
«Det store spranget 1958». Såkalte folkekommuner overtok driften av både jord og industri. Resultat var en katastrofal nedgang i matproduksjon, og millioner som døde av sult.
Kulturrevolusjon 1966: Et forsøk på et grundig oppgjør med den ideologiske overbygningen, basert på Konfutse. Rødegardister dro rundt i landet og «omskolerte» folk. Kulturrevolusjonen var et storstilt forsøk på å bygge opp en ny revolusjonær mentalitet i befolkningen.
Kina i vår tid
I de siste 30 årene har kinesiske myndigheter bygd videre på den konfutsianske arven.
Kommunistpartiet har erstattet det gamle keiserlige embetsverket og styrer med jernhånd.
«Det kinesiske underet». En slags statskapitalisme der private investorer driver sin virksomhet innenfor et system ledet av en sterk stat.
Tenkepause: Hvor vil kineserne være opp et par tiår?
Revolusjonene i 1848
Paris: Som følge av feilslåtte avlinger og krise ble det igjen reist krav om politisk innflytelse og sosiale reformer.
I første omgang ble en ny republikk innført, med allmenn stemmerett for menn. Frykten arbeiderklassens krav om sosiale reformer satte i gang en borgerlig reaksjon.
Myndighetene satte inn politi og militære styrker mot demonstrerende arbeider i Paris. Staten brukte nok en gang maktapparatet sitt for å holde folkemassene i sjakk.
I Norge mobiliserte sosialisten Marcus Thrane (1817-90) og hans arbeiderforening til kamp. Kravet om allmenn stemmerett for menn og frihandel ble reist (Thrane mente at fjerning av monopoler og strenge reguleringer i økonomien ville gagne arbeiderne).
Det habsburgske imperiet så kampen for politisk medbestemmelse og krav om en nasjonalstat som en voldsom trussel mot keiserdømmet.
På kort sikt klarte makthaverne å holde opprøret i sjakk, men det skulle vise seg at det at det var nytteløst å holde det multikulturelle rikets samlet (bla tsjekkere, serbere, kroater og rumenere).
Kulturrevolusjonen
Konfutse (551-479 f.Kr.) Ønske var å skape fred mellom ulike stater og sosial orden gjennom et eneveldig keiserdømme.
Respekt for autoriteter, familien som modell.
God moral: Den gylne regel. «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du ikke gjøre mot dem».
Kinas historie har vært sterkt preget av den konfutsianske filosofien.
Gjennom et godt utbygd embetsverk og militært apparat har keiseren sørget for orden og stabilitet.
Hensynet til helheten har alltid vært overordnet behovene til den enkelte.

Mao hatet konfutsianismen: Idealene om nestekjærlighet og måtehold ble brukt for å undertrykke massene. Prinsippene om underordning og respekt for autoriteter var effektive virkemidler for å opprettholde makten.

Kulturrevolusjonen ble en ulykke for Kina, utrenskningene av akademikere og intellektuelle satte landet mange år tilbake.
Full transcript