Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Demokratisering og nasjonalisme

Oppsummering
by

Jeppe Gaupseth

on 26 August 2017

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Demokratisering og nasjonalisme

Keiser Napoleon falt i 1815.

Industrialiseringen førte med seg en voksende middelklasse og arbeiderklasse.

1800-tallet; ideologisk kamp om demokratisering

◦Stemmerett til kvinner og menn

Var bare Norge som slapp unna krig for å bli en selvstendig nasjonalstat i Europa
Demokratisering og Nasjonalisme

En ideologi (idea = tanke, logos = lære) inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller politisk parti.

1789 skapte den franske kongen høyre- og venstresiden.
◦ Adelen og geistlige til
høyre
◦ Resten av folket til
venstre

▪Krevde demokratisering gjennom allmenn stemmerett, økt makt til nasjonalforsamlingen, likhet for loven, ytringsfrihet, avskaffelse av adelsprivilegier og frihet i næringslivet.

▪De lengst til venstre ville ha en revolusjon
.

Conservare = bevare

Ble til i Storbritannia

Edmund Burke skapte ideologien.

◦Var ikke imot at samfunnet ble forandret, men voldsbruken under den franske revolusjonen i 1789.

Mente endringene i samfunnet måtte skje gradvis etter mye gjennomgang.

◦Mennesket var egoistisk av natur, og statsmakten burde være sterk nok til å holde orden i samfunnet.

Konservative på 1800-tallet var adelsmenn, godseiere, rike byborgere, biskoper og prester.

Adam Smith (Skottland) grunnla Den økonomiske liberalismen (liber = fri).

Fri konkurranse, tilbud og etterspørsel skulle regulere prisene på markedet.

Statens oppgaver skulle bare være å sørge for ro, et militært forsvar og et effektivt rettsvesen.

Noen liberalister var for republikk, men de fleste ønsket konstitusjonelt kongedømme
.
Tidlig sosialisme

Tankene om at ulikhet var naturens orden hadde både liberalister og konservative.

Sosialistene (socius = kamerat) mente at alle mennesker er likeverdige.

◦Krevde økonomisk likhet, rett til arbeid og utdanning, og alminnelig stemmerett for menn (og noen også for kvinner).

◦Republikanere

Tidlig på 1800-tallet utviklet det seg flere sosialistiske retninger.
◦Bygde på misnøyen med arbeiderklassens livsvilkår

Industrialiseringen gjorde at arbeiderklassen vokste raskt

I 1848 første an økonomisk krise til høye kornpriser og arbeidsledighet

◦Brøt ut en ny revolusjonsbølge i Europa
Frankrike og Paris ble sentrum for et opprør der arbeiderne krevde arbeid til alle og stemmerett

◦Klarte å avskaffe kongedømmet
◦Innførte republikk og fikk allmenn stemmerett for menn

Franske bønder stemte konservative representanter inn i nasjonalforsamlingen og Napoleons nevø, Ludvig Napoleon, ble president.

Samtidig som revolusjonsbølgen ga Karl Marx (Tyskland) og Friedrich Engels ut Det kommunistiske manifest.

◦Hevdet klassekamp var den viktigste drivkraften i historien
Kamp mellom underklasse og overklasse
◦Målet var et klasseløst samfunn

Pierre Joseph Proudhon (Frankrike) erklærte at «eiendom er tyveri».
◦Mente verden burde styres gjennom et frivillig samarbeid mellom arbeidere, håndverkere og bønder

Anarkister og Marxister gikk sammen og dannet en internasjonal arbeiderbevegelse i 1864, men brøt sammen etter få år.

Noen marxister satte spørsmålstegn ved revolusjon

Eduard Bernstein (Tyskland) mente arbeiderne kunne nå målene bare de fikk stemmerett
◦Borgerskapet var fåtallig i forhold til arbeiderklassen
◦La vekt på evolusjon i stedet for revolusjon.
◦Grunnlaget for sosialdemokratiet

I 1889 ble en annen arbeiderbevegelse stiftet
◦ 1. mai ble internasjonal kampdag
▪ Krav om 8 timers arbeidsdag
▪ Rødt flagg som felles symbol
▪ Nasjonalsang; Internasjonalen

Kvinner mente de ikke ville oppnå likestilling med mindre de kjempet for det.

Gjorde opprør mot kirkens kvinnesyn
◦krevde frihet fra mannens formynderskap

Utdanning og adgang til alle yrker

Stemmerett

Retten til eiendom

Kampen mot prostitusjon og alkoholmisbruk

Kan deles i den tyske og den franske

Franske
◦ Hadde utspring fra den franske revolusjonen i 1789
◦ Menneskerettigheter og folkesuverenitet
◦ Alle som støttet nasjonens prinsipper kunne bli medlemmer
Tyske
◦ Ble til etter Napoleons erobringer
◦ La vekt på det etniske, egenart og en felles sjel. ('
Sonderweg
')

Den jødiske befolkningen i Europa opplevde nasjonalismen som et tilbakeslag
◦ Etter 1850 blomstret jødefiendtligheten (antisemittismen)
◦ Russland ga jødene skylden for drap på tsaren som anarkistene utførte

I Tyskland og Italia virket nasjonalismen som kitt (brukes til å tette hull) på 1800-tallet.
◦ Felles kultur, språk og væremåte

I Øst-Europa og Balkan virket nasjonalismen som dynamitt. Også i de sammensatte statene Østerrike-Ungarn og det osmanske riket
Marx
Ideo
logier
i
strid
Konservatismen
Liberalismen
Februarrevolusjonen i 1848
Marxismen og Anarkismen

Marxismen reformeres. Den andre internasjonale
Kvinnebevegelsen – feminismen
Nasjonalismen
– kitt og dynamitt i Europa
Napoleon
Louis
XVI
La Liberté guidant le peuple
Delacroix
Revolutions are the locomotives of history.
A revolution is an idea which has found its bayonets.
I am innocent of everything of which I am accused. I wish that my blood may be able to cement the happiness of the French.
Full transcript