The Internet belongs to everyone. Let’s keep it that way.

Protect Net Neutrality
Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Skolens nye literacy

Marte Blikstad-Balas - lærerspesialister i norsk 1-13
by

Marte Blikstad-Balas

on 9 October 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Skolens nye literacy

tidslinje fra
www.Tiki-Toki.com
(elevlaget)
Én mulighet (ikke en fasit!)


Hva kan vi gjøre med
TEKSTER
produsere
konsumere
(SKRIVE)
(LESE)


Sylvi Pennes forskning: elevene som kommer fra en tekstkultur som ligner mye på den skolen står for, går inn i skolens tekster med en helt annen forståelse og et større engasjement enn de elevene som mangler denne bakgrunnen


«Hvis du har gått deg bort i Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite at formålet med turen din er å komme seg til Glitterheim – hvis du ikke aner hvordan du skal gå frem for å komme deg dit»

(Blikstad-Balas & Hertzberg, 2015)
(literacy)
Lærerspesialister i norsk 1-13

Skolens
nye literacy

(Barton, 2007; Skaftun, 2014)
Hvorfor skal vi bry oss om skolens literacy?

Skolens tekspraksiser er ikke like
naturlige for alle elever.

Literacy som tilgangskompetanse

Mange studier viser at
det er antall bøker i
hjemmet som avgjør
hvor godt barn presterer
faglig

(Roe 2014; Skaftun, 2014)
marte.blikstad-balas@ils.uio.no
PLAN:
- Hva er literacy?
- Hva kjennetegner skolens
bruk av tekster før og nå?
- Hvorfor er dette viktig?
- Praktiske tips og råd for å utvikle elevenes tekstpraksiser

(Gee, 2015: Literacy & Education - min oversettelse)
Literacy
= sosial praksis
Hva er typisk for skolens literacy?
* akademisk språk / fagspråk

* gjengi innhold

* samtaler om tekst

Akademisk?
* Skolespråk er noe annet enn hverdagsspråk

(primærdiskurs og sekundærdiskurs)




Horworms sure vary a lot in how well they grow

Hornworm growth exihibits a significant amount of variation

Reproduserende
Fakta
Fakta
Mye av skolens literacy handler om å gjenta skriftlig ting du har lest i ulike former for oppgaver
(Juuhl, Hontvedt, Skjelbred, 2010; Säljö, 2010; Wade & Moje, 2000)
samtale mellom mor og barn (4) om et egg (fra en Oviraptor) og en Velociraptor.


Skolens historie
Internett endrer skolens
literacy på flere måter
Flere kilder til kunnskap tilgjengelig
Eksempler fra min forskning
Videodata (16 undervisningstimer x 4 elever)
intervjuer med fire elever (parvis)
+ + + + + + +

Hva slags tekster bruker elever tid på
mens lærere underviser?


Vi skal se på elevenes tidsbruk (45 minutters time med tradisjonell tavleundervisning)
(Blikstad-Balas, 2012: Bedre Skole)
Historietimen, minutt for minutt...
Säljö (2010): Power Point -tilgjengelighet endrer hvordan elevene engasjerer seg der og da, hvordan de noterer og hvordan de leser pensum


I mine intervjuer bekrefter elevene at de ikke "trenger å følge med", fordi de har tilgang til lærernes presentasjoner. Paradoksalt nok forstår de ikke alltid presentasjonene.
(Blikstad-Balas, 2012)
Power Point i
skolens literacy
Intervjuer: Hvordan er det dere bestemmer hva dere skal bruke PC-en til?

Thomas: Det kommer jo an på hvordan vi føler oss, eller jeg i hvert fall.

Intervjuer: Ja?

Det kommer helt an på hva jeg har lyst til. Hvis vi har lyst så noterer vi i timen, følger med, for eksempel i historie og filosofi , så tar jeg alltid notater, fordi det er så vanskelig, men hvis vi føler for å ikke følge med i norsk så sitter vi på VG eller Facebook eller hva som helst.


.
Hedda:
Barton, D. (2007). Literacy: an introduction to the ecology of written language.

Barton, D., & Lee, C. (2013). Language online: Investigating digital texts and practices. Routledge.

Blikstad-Balas (2012) Digital Literacy in Upper Secondary School – What Are Students Using Their Laptops for During Teacher Instruction? I Nordic Journal of Digital Literacy, vol. 2.

Blikstad-Balas, M., & Hvistendahl, R. (2013). Students’ Digital Strategies and Shortcuts. Nordic Journal of Digital Literacy, 8(01-02), 32-48.

Blikstad-Balas, M., & Høgenes, T. (2014). Wikipedias inntog på kildelista–holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge, 8(1), Art. 2, 17 sider.

Blikstad-Balas, M. (2013). Redefining School Literacy. Dokotoravhandling. Universitetet i Oslo.

Haug, P. (2011) Klasseromsforsking. Kunnskapsstaus og konsekvensar for lærarrolla og lærarutdanning,

Gee, J. P. (2015). Literacy and Education. Routledge.

Gee, J. P., & Hayes, E. R. (2011). Language and learning in the digital age. Routledge.

Lim, S. (2009). How and why do college students use Wikipedia? Journal of the American Society for Information Science and Technology 60(11) 2189 -2212.

Livingstone, S. M. (2009). Children and the internet: great expectations, challenging realities. Cambridge: Polity.

Roe, Astrid: Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. 3. utgave, 2014. Universitetsforlaget

Schofield, J.W. (2006). Internet Use in Schools. Promise and Problems. The Cambridge handbook of the learning sciences. R.K. Sawyer. Cambridge, Cambridge University Press: 521–534.

Skaftun, Atle (2014): Leseopplæring og fagenes literacy, i Skaftun, A., Solheim, O. J. og Uppstad, P. H: Leseboka – leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Skjelbred, D., & Veum, A. (red). (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Referanser
(Barton & Lee, 2013)
(e.g Cazden, 2003; Mehan 1979)

INNENFOR SKOLEN
/UTENFOR SKOLEN


- stadig vanskeligere å skille
- ikke dikotomiske strørrelser
Internett åpner for mer individuelle tekstpraksiser
(Gee, 2015)
digital tekst
Andreas: Det er meg, hva jeg…

Stine: Det er oss selv, tror jeg

Intervjuer: Når er det dere vet at dere kan gjøre det? Eller når...
Andreas: Når læreren underviser
Andreas: …hva jeg har lyst til
Stine: Mm
Intervjuer: [peker på bilder fra videofilmene der elevene er
på Internett] ja, for sånn som på disse bildene her (…) så har dere valgt å gå inn på nettsider og spill og aviser og litt forskjellig
Kompetanse knyttet til lesing og skriving i bred forstand ofte omtalt som LITERACY

"For første gang i norsk skolehistorie er det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan sees uavhengig av det å skape mening
med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget" (Kjell Lars Berge om (LK06)
Literacy
faglighet = språk
Får vi denne
powerpointen,
eller?
Hva betyr dette spørsmålet, egentlig?
Dolonen & Kluge (2014): Læremidler og arbeidsformer for algebra i ungdomsskolen
En casestudie i prosjektet ARK&APP, matematikk, 8. klasse

Selv om Dragonbox blir beskrevet som den mest engasjerende læringsressursen, var læringsutbyttet klart høyere i den elevgruppen som hadde undervisning med Kikora.

Forskerne forklarer dette med at Dragonbox ikke tar i bruk det vanlige fagspråket for problemløsing i matematikk
LINK: faget - IKT : for svak?
Dragonbox og Kikora - og betydningen av fagspråk
- samme lærer, to grupper elever, en jobber med Kikora og en med Dragonbox
Forskningen sier...?
Literacy
- å navigere i et landskap av tekst ?
Literacy: å møte tekster
på en fornuftlig måte?
kompetanse medieres gjennom språk
"Alle" snakker om literacy
UNESCO
Fremtidens skole: fornyelse
av fag og kompetanser (NOU 2015:8)
PISA/OECD
Stortingsmelding 28: Fag-Fordypning-Forståelse (KD, 2016)
Nordic Journal of Digital Literacy
Nordic Journal of Literacy Research
OPPGAVE TIL DERE:

Hva minner oss om skole her?
Elever ønsker seg ulike ting av skolen
"Snille
lærere"
"Hyggelige
norsktimer"
"Bli flinkere
til å skrive"

Elever møter tekster med helt ulike krav
Er den morsom? Spennende?

Hva kan jeg lære av dette da?
(Literacy handler også om forventninger til tekst!)
De umiddelbare konsekvensene av svartedauden var naturlig nok stort folketap og mye menneskelig lidelse. På lengre sikt førte likevel den store befolkningsnedgangen til bedre levekår for dem som overlevde. Siden mange døde fra gårdene sine, ble det mye ledig jord. Folk kunne dermed flytte fra gårder med lite eller skrinn jord til gårder med bedre jord […] Færre mennesker og mer plass førte til redusert etterspørsel etter jord, slik at landskylda (jordleia) sank.
Alle tiders historie (Heum, Martinsen, Moum og Teige, 2013 - VGS)
Hva er det som gjør denne teksten krevende?
Samtaler om tekster
- Det snakkes mye om tekster
- Mye IRE-samtaler
- Læreren vet svaret og stiller lukkede
spørsmål
- Få elever deltar
Klassisk eksempel (fra LISA-studien)
Lærer: Ja, hvordan finner du verbalet, da?
Elev : Hva som beskriver handlingen eller verbet.
Lærer: Ja, man må finne … «hva er verbet?». Og husker dere hva verb er, da?
Elev: Gjøre-ord.
Lærer: Ja. Det er ord som handler om å gjøre noe eller som en aktivitet eller handling, ikke sant? Så detførste man skal gjøre når man skal finne ut … finne verbalet i en setning, det er å finne verbet. Ok da vet vi det, det leddet her det kan vi sette en V over for verbal (skriver på tavla)
Elev: Skal vi skrive det?
Lærer: Det kan du gjøre. Og så skal vi finne subjektet og da må finne … Har du lyst til å
forklare det også?
Elev: Man ser etter hvem det skjer med eller hvem du … hvem som gjør noe.
Lærer: Ja! Den som gjør noe eller den det skjer med. Så. Og det kaller vi subjekt. Så den her setninga har to ledd. Og det som er litt viktig for dere å vite – at hvis en setning er god og hel, så må den ha med de to leddene der. Hvis det da ikke er en slags befaling da, som «kom og spis!» Men det bryr vi oss ikke så mye om nå.




Det er måten teknologi brukes på som avgjør hva slags læringseffekt det har. Det er ingen klar sammenheng mellom skoleprestasjoner og hvor ofte eller hvor lenge elevene bruker teknologi (Hatlevik et al., 2013).
Hva kan vi gjøre for å utvikle elevenes
allsidige literacy-kompetanse?
7 konkrete råd
(fra "Literacy i skolen - kommer november 2016)
Vis frem hele prosessen knyttet til
lesing, skriving og tolkning
- modellere lese-og skrivepraksiser
- dybdelæring: elevene må planlegge egen læring
- øke metaspråklig bevissthet

(lesestategier og skrivestrategier)


Fagbegreper og fagspråk
- sekundærdiskurser må læres
- å ustette elevene passivt for fagspråk er ikke
nok, vi må aktivt jobbe det inn
- hvilke utrykksmåter "lønner seg" for elevene?
- vis dem hvorfor og hvordan
Ordbank - Brevik & Gunnulfsen, 2011 - Les mindre forstå mer
(Smedbråten og Kvithyld, 2011, s. 20) FINN ORDET
Et mangfold av tekster
- Flere fremstillinger av det samme?
-Bruk mulighetene internett gir
- Hold faglig fokus


(Elevene oppsøker andre tekster!)
Arbeid med sjanger
- Sjanger synliggjør struktur og form
- Sjanger kan sees på som en faglig
ramme og støtte
- Vis frem og snakk om sjanger
- Sjanger som middel, ikke mål
Bruk av eksempeltekster og skriverammer
- vise hvordan teksten "funker"
- hva har forfatteren gjort?
- hva kan vi "ta" fra denne teksten?
Kritisk literacy
- elever må lære å vurdere teksters egnethet og relevans

- ikke "hva finner jeg" men "hva trenger jeg denne gangen"?

- lese motstridende fremstillinger

Snakk med om tekster
- Gå i dybden på færre tekster
Full transcript