Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Kap. 4 Energi og framtid

Energiformer, energilover, energikilder og -bærere, energiomforming
by

Mari Meyer

on 14 June 2010

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Kap. 4 Energi og framtid

Kap. 4.1 Energi Kap. 4.2 Energiformer Kap. 4.3 Energilovene Energi er det som gjør det mulig å utføre arbeid.
Jo mer energi som er tilgjengelig, desto mer arbeid kan utføres Krefter kan forandre farten, retningen og formen til en gjenstand Enhet for
Tyngdekraften: 9,8N/kg
Arbeid og energi er joule, J Potensiell energi = stillingsenergi
Ep= m*g*h
der m er massen i kilogram, kg
g er tyngdekraftkonstanten 9,8N/kg
h er løftehøyden i meter, m Kinetisk energi = bevegelsesenergi
Ek = 1/2*m*v*v
der m er massen i kilogram, kg
v er farten i meter per sekund, m/s Den første energiloven:
Energi kan ikke skapes eller forsvinne, den kan bare endre form Den andre energiloven:
Hver gang energi omformes fra en form til en annen, vil noe høyverdig energi bli omformet til lavverdig energi. 1. og 2. energiloven:
Energimengden er konstant, men kvaliteten avtar hver gang energi omformes Energioverføring
Det er to måter energi kan overføres på; gjennom arbeid og gjennom overføring av varme
Varme er energi som overføres på grunn av temperaturforskjeller Vi kan overføre varme fra høy temperatur til lav temperatur.
Det går av seg selv.
Vi kan også overføre varmeenergi fra lav til høy temperatur.
Da trenger vi en VARMEPUMPE. Elektrisk oppvarming er høyverdig energi.
Ved bruken av varmepumper kan vi redusere bruken av høyverdig energi

Vi kan hente varmeenergi fra utelufta, fra sjøvann og jordvarme.
En varmepumpe frakter varme "motstrøms", det vil si fra et sted med lavere til et sted med høyere temperatur. <object width="480" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/B-cnkjjJUaQ&hl=en_US&fs=1&"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/B-cnkjjJUaQ&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed></object> 1. Væsken i fordamperen har lavere temperatur enn omgivelsene og det er lavt trykk i tanken. Væsken tar dermed opp varmeenergi og begynner å koke pga. det lave trykket.
2. Dampen stiger opp i kompressoren. Kompressoren øker trykket til gassen og dermed temperaturen i gassen.
3. Varmeenergien blir avgitt i kondensatoren. Der har gassen en høyere temperatur enn omgivelsene rundt kondensatoren. Gassen kondenserer til væske igjen med lavere temperatur.
4. En ventil reduserer trykket i væsken og i fordamperen slik at den avkjølte væsken igjen er klar til å ta opp varmeenergi fra omgivelsene.
I en varmepumpe: fra luften, sjøvann eller jordvarme.

Prisippet gjelder også i kjøleskap:
Der fjerner vi varmeenergi inne i kjøleskapet og slipper den ut bak kjøleskapet. Energilovene
Loven om energiens bevarelse: energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare gå over til andre former.

'Loven om fallende gjenstander': når en gjenstand faller, er summen av stillingsenergi og bevegelsesenergi konstant og like stor som stillingsenergien den hadde før den begynte å falle.
Varmeenergi er indre bevegelsesenergi:
partikler(molekyler, atomer, ioner) i et stoff
Å måle temperaturen til noe er som å måle hvor mye indre bevegelsesenergi/ varmeenergi det har Kjemisk energi er indre potensiell energi:
Planter og dyr lager energi som kjemisk energi
Olje og gass har potensiell energi Kap. 4 Energi og framtid ENERGIKJEDE
er en kjede av ENERGIKILDER og
ENERGIMOTTAKERE Virkningsgrad:
nyttig energi/tilført energi

Ofte vil bare en del av energien vi tilfører komme til nytte.
Mye av energien blir avgitt som varmeenergi til omgivelsene. 60 watt lyspære tilføres elektrisk energi
på 60 J.
Lyset til lyspæra gir fra seg energi tilsvarende 3 J
Virkningsgrad:
3J / 60J = 0,05
I prosent: 0,05*100% = 5% Elektrisk strøm
1 kWh = 3,6*106 J
Mat
1 cal = 4,2 J
1 J = 0,24 cal
Full transcript