Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Biologi

No description
by

Pia Sætre

on 18 October 2012

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Biologi

Organeller del 3 Rike: Dyreriket (Animalia)
Rekke: Ryggstengdyr (Chordata)
Klasse: Pattedyr (Mammalia)
Orden: Klovdyr (Partåete) (Artiodactyla)
Familie: Kvegfamilien (Bovidae)
Slekt: Ovis
Art:Sau (Ovis aries) Klassifisering Sau: Klassifisering Rike: Dyreriket (Animalia)
Rekke: Ryggstrengdyr (Chordata)
Klasse: Pattedyr (Mammalia)
Orden: Primater (Primates)
Familie: Mennesker (Homoinidae)
Slekt: Homo (Homo)
Art: Menneske (Homo sapiens)
Menneske Klassifisering: Rike: Planteriket (Plantac)
Underriket: Landplanter (Embryophytes)
Divisjon: Frøplanter (Spermatopsida)
Klasse: Dekkføring (Magnoliopsida)
Underklasse: Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie: Kurvplantefamilien(Asteraceae) (Compositae)
Slekt: Løvetann (Taraxacum) Løvetann Klassifikasjon og systematikk Systematikk vil si at vi grupperer, identifiserer og navnsetter alle levende organismer som vi kjenner til i et klassifikasjonssystemAlle arter er plassert i grupper. Det høyeste klassifikasjonsnivået er domener, og det nest høyeste er riker. Vi har tre domener og seks riker:



Domener:
Bakterier
Arkebakterier
Eukaryoter Riker:
Bakterier
Arkebakterier
Protister
Planter
Dyr
Sopp

I tillegg til domene og rikene er det seks andre klassifikasjonsnivåer:
Rekke/Divisjon
Rike
Klasse
Orden
Familie
Slekt
Art


Sau Eukaryote organismer Sauen er en eukaryot organsime. Det betyr at den har eukatyote celler, altså celler med cellekjerne og med en kjernemembran rundt DNA-et. Sopp, protister og dyr og planter er eukaryote organismer. Over ser vi en plantecelle og en dyrecelle. selv om det er stor forskjell på en plante og et dyr, har cellene deres mye til felles. de har begge en cellekjerne som beskytter DNA-et, kopierer DNA-et ved celledeling, og driver proteinsyntese. Begge cellene har endomembransystemet, transportsystem, og endoplasmatisk nettverk som produserer proteiner, enzymer og fett samt driver avgifing og danner transpotblærer. Golgiaapparatet sortere og vidresender proteiner, og omdanner organiske forbindelser. Mitrokondriene er kraftverket i cellene. De spalter energistoffer til byggesteiner og energi. Cytoskjeletter er også felles for de eukaryote cellene. det stiver opp cellen, og holder de andre organellene på plass. I ribosomene blir det produsert polypetider, mens cellemembranen som omgir hele cellen kontrollerer transport inn og ut av cellen.

De forskjellige eukaryote cellene har også noen forskjeller. Lysosomer eksisterer bare i dyreceller, der de bryter ned næringsstoffer, bakterier og ødelagte organeller. Vakuoler er bare å finne i planteceller. Vakuolene lagrer forskjellige kjemiske forbindelser og regulerer cellevolumet. De regulerer også vannbalansen i cellen. Kloroplaster er også noe vi bare finner i plantecellene, og binder lysenergi til kjemisk energi.

Prokaryote organismer: Bakterier og arkebakterier er prokaryote celler. Disse cellene har ingen kjernemembran som beskytter DNA-et. dermed flyter DNA-et rundt i cytoplasmaet, eller er delvis festet til cellemembranen. Cellene har ribosomer og en cellevegg, men mangler andre membrandekte organeller. På dette bildet ser vi en eukryot celle og en prokaryot celle. Bakterier: I et økosysmtem kan bakterier enten være produsenter, konsumenet eller nedbrytere. Noen bakterier gjør oss syke, mens andre er nyttige for oss i det industrielle og helsemessige.

de fleste bakterier lever i symbiose med andre organismer, og har mange livsviktige jobber i kroppen vår. Mange bakterier fører også til sykdom, og infeksjonssykdom bruker vi om sykdommer forårsaket av bakterier, virus eller andre mikroorganismer. halsbetennelse, lungebetennelse og ørebetennelse er kjente infeksjonssykdommer.

Bakterier smitter gjennom luft (dråpe og støvsmitte), gjennom kontakt med smittebærere, og gjennom vann og mat.

Bakterier består av en celle, og er så små at vi må se på dem i et mikroskop. Mange bakterier har en liten hale, flagell, som gjør at de kan svømme. Noen har cilier, som er korte hårlignende strukturer som dekker nesten hele overflaten til bakterien. Bakterier har et sirkulært DNA-molekyl som ligger løst i cytoplasmaet. De har også DNA i plasmider, som er små ringformede DNA-molekyler som ligger for seg selv i cytoplasmaet.

Vi kan gruppere bakterier i heterotrofe og autotrofe bakterier.
Autotrofe bakterier: Produsenter. Produserer organiske forbindelser av uorganiske.
Heterotrofe bakterier: Konsumenter. Produserer ikke organiske forbindelser, og må spise de autotrofe. Bakterier: Bakterier blir også delt inn i spiralformede spiriller, kuleformede kokker og avlange staver Celledeling:
Celledeling er en forutsetning for at både prokaryote og eukaryote celler skal formere seg, og for at flercellede organismer skal kunne vokse. Vi har to typer celledeling; Mitose og meiose. Prokaryote organismer har bare mitose, mens eukaryote organismer har begge. Mitose er vanlig celledeling som foregår overalt i kroppen. etter mitose ender vi opp med like mange DNA-molekyler som morcellen, de er diploide. Meiose er kjønnscelledeling. Etter kjønnscelledelingen får vi datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. De er haploide. Bildet viser kokker, spiriller og staver 1: Konjugasjon En bakterie som ligger nær en annen bakterie danner en tråd som øverfører DNA til den andre bakterien. 2: Transformasjon Når en bakterie ligger i en løsning med DNA fra andre bakterier, vil noe av DNA-et gå inn i bakterien. 3: Transduksjon Bakteriofager overfører DNA fra en bakterie til en annen. Hvis bakteriofagen formerer seg inne i bakteriecellen, bruker den bakteriens DNA til å kopiere sitt eget arvestoff. de nye virusene tar noen av genene med seg når de går ut av cellen, og inn i en annen. transdusere=overføre transformere=omskape Kjonjugere= binde sammen Bakterier i mat For at maten vi spiser skal ha lengre holdbarhet, er det blitt vanlig å drepe, hemme, eller gjøre bakteriene i maten inaktive. Dette er for å hindre at maten blir infisert. Metoder som blir brukt er:
Tilsette sunne bakterier
Tørke korn, bønner og kjøtt for å hindre forråtnelsesbakterier
Fryser matvarer (hemmer celledelingen)
Tilsetter krydder om lufttemperaturen er høy (hemmer bakteriveksten)
Hermetisering

Mat kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier. E.coli bakterien gjorde mange barn syke i 2006, der sau fra Trøndelag var smittebærere av sykdommen, selv om de selv ikke var syke. Rått kjøtt er en kjent grunn til at sykdommer blir overfør fra dyr til menneske.


Eukaryote og prokaryote organismer Eukaryote:
Encellede og flercellede
kjernemembran rundt DNA, og cellekjerne
Prostister, sopp, dyr og planter
Både meiose og mitose
ER, endomembransystemet, peroksisiomer, cellevegg, mitokondrier, ribosomer, golgiaapparatet, cytoskjelettet, cellemembran, lysosomer, vakuoler, kloroplaster Prokaryote:
Encellede
Ingen kjernemembran, DNA-et flyter fritt i cytoplasma
Bakterier og arkebakterier
Bare mitose
Flagell eller cilier, ribosomer, cytoplasma, klorofyll, cellemembran, cellevegg, slimlag, DNA, plasmid
Bakterier formerer seg ukjønnet, ved mitose. Delinger kan i noen tilfeller skje opp til hvert 20.minutt. Avetoffet kan overføres på tre måter: Ulikheter og likheter Virus: Bilder over viser E-coli bakterier Antibiotika: En gruppe organsike forbindelser, antibiotika, blir brukt til å drepe bakterier. opprinnelig ble antibiotika laget av for eksempel sopparter, som Penicilium notatum. Antibiotika virker bare på prokaryote celler, og noen typer antibiotika gjør at bakterien ikke klarer å kopiere DNA-et sitt og formere seg. Andre typer gjør at bakterien ikke klarer å danne en cellevegg etter kopieriengen av DNA-et. Vi kaller de antibiotikatypene som dreper få bakterier for smalspektret, og de som dreper mange bakterier for bredspektret.

Høyt forbruk av antibiotika kan føre til multiresistens, som betyr at en bakterieart kan bli resistente/motstandsdyktige mot flere typer antibiotika. Virus er celleparasitter, og kan forårsake influensa, forkjørelse, aid og herpes.

Virus er ikke laget av celler, men de er partikler som har en proteinkappe med arvestoff inni. Arvestoffet er enten DNA eller RNA, og består av 3-200 gener. De fleste virus angriper bare bestemte typer celler. HIV-viruset angriper for eksempel bare hvite blodceller.

Formeringen av virus skjer ved at arvestoffet til viruset tar over en verstcelle og bruker vertscellen til å lage kopier av seg selv. Cellen ender opp med å lage nye virus istedet for nye celler.

Virus kan danne sporer, som gjør at det da kan tåle tørke i mange tusen år. Når det da igjen kommer i nærheten av levende celler kan det blomstre opp igjen. På bilde over viser et virus som fester seg til en vertscelle. Deretter går DNA-et inn i kjerinen til cellen der det lages kopier av DNA-et. Så dannes det nye virus som tilslutt går ut av cellen. Prioner: Prioner er verken celler eller noen form for levende materiale. Det er proteiner som forekommer i landt annet nervevev. Noen ganger kan prioner forårsake sykdommer. Et eksempel på det er skrapesyke som forekommer hos sauer. Blandt mennesker har vi Crautzfeldt-Jakobs sykdom. det er ikke funnet noen sammenheng mellom skrapesyke hos sau og Crautzfeldt-Jakobs sykdom. Prionsykdommene kalles TSE (transmittable spongiform encephalopathy). Bildet over viser en sau med skrapesyke. Pelsen er skrapet vekk Cellekjernen Organeller Cellens kontrollsenter. Den beskytter DNA-et, og her foregår celledelingen og proteinsyntesen. Ribosomene er et produksjonssted for polypetider. Består av proteiner og RNA. De flyter enten fritt i cytoplasma eller så er de festet til ER. Ribosomer Endomembransystemet er et transportsystem. består av kjernemembranen, ER, golgiaapparatet og lysosomer. De samarbeider om biokjemiske prosesser og blærer blir overført fra en organell til en annen. Endomembransystemet Organeller del 2 Det endoplasmatisk enettverket driver produksjon av proteiner, enzymer og fett. Det danner også transport blærer og driver avgiftning i leverceller og bryter ned giftstoffer Endoplasmatisk nettverk(ER) Golgiapparatet er stabler med væskefylte sekker som er dannet av blører avsnørt fra ER. Organiske molekyler sorteres, omdannes og transporteres gjennom golgiapparatet. Golgiapparatet Mitrokondriene er kraftverket i cellen. De har en dobbel membran. en ytre og en indre. den ytre er glatt og jevn, mens den indre er foldet med mange innbuktninger. organiske molekyler blir brutt ned og energien blir lagret som ATP. Det blir også spaltet karbohydrater, fett og proteiner i celleånding. Mitokondriene Cytoskjelettet Cytoskjelettet har i oppgave å stive opp cellen, og er et nettverk av proteinfiber. organellene ligger mellom disse fibrene, og blir holdt på plass. Sørger også for at at sædcellene skal greie å svømme til eggcellen pga. mye cytoskjelett i halen. Peroksisiomer er blærer som er omgit av en enkeltmembran. De inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer til mindre molekyler. Peroksisiomer Finnes bare i dyreceller. Lysosomer er blærer som blir avsnørt fra ER. DE inneholder spesielle enzymer, lysozymer , som kan bryte ned celler. bryter ned uønsket avfall. Lysosomer Vakuoler Organeller del 4 Bare planteceller har vakuoler, og det er en eller flere i hver celle. Vakuoler er store væskefylte rom i cytoplasmaet. inne i vakuolen lagrer plantecellen mange forskjellige forbindelser. Vakuoleneregulerer cellevolumet og vannbalansen i cellen. Kloroplaster eksisterer bare i planteceller, og er det som gjør plantene grønne. Kloroplastene inneholder klorofyll, som er det grønne fargestoffet. Klorofyll tar opp energi fra lys, og bruker denne energien til å lage glukose. Fotosyntesen foregår i kloroplasterene. Kloroplaster Planter, sopp, bakterier og noen protister har en beskyttende cellevegg utenpå cellemembranen. Celleveggen gir støtte og holder cellestrukturen fast. Hos planter består celleveggen av cellulose. Celleveggen
Full transcript