Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Olje og Gassforekomster i Norge!

Presentasjon av Olje og gassforekomster på den Norske kontinentalsokkel. Enjoy! :)
by

Christopher M. Vassend

on 10 June 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Olje og Gassforekomster i Norge!

Regionen

-«Landet blir til», Norges geologi
- http://www.ig.uit.no/webgeology/webgeology_files/norwegian/olje_gass.html
-http://www.ngu.no/no/hm/Hav-og-kyst/Havbunn/Kontinentalsokkel
-Læreboka
-http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsgeologi
-http://www.geologi.no/cgi-bin/geologi/imaker?id=913
-http://no.wikipedia.org/wiki/Takbergart
-http://www.ig.uit.no/webgeology/webgeology_files/norwegian/olje_gass.html
-http://foreninger.uio.no/ngf/boka/kapittel_12/index.html
-http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsvirksomhet_i_Norge
-http://www.npd.no/no/Rapportering/Bronner/
-http://snl.no/petroleum
-http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum
-http://snl.no/kontinentalsokkel
-Foreldre
-http://no.wikipedia.org/wiki/Ekofiskfeltet
Kilder
Oppstartsfasen!
Konklusjon
Christopher Magnus Vassend
&
Marius Mæhlum Halvorsen

Av Marius og Christopher M
Kontinentalsokkel
Hvorfor gode petroleumsforhold på den norske kontinentalsokkelen?
Dannelse av petroleum
Leirskifer
Petroleum igjen
1 Brønn igjen
1 Million kroner
Leieavtale på leterigg
I drift som ikke i drift
sandstein
beregninger
2000 fat
senere 40 000 fat!
Ekofisk!
Status
Norges totale eksportverdi
Økonomi
Kontinental-sokkelen
Område
Sandstein
Kalkstein
For å se tekst til illustrasjonene,
gå til sirkelen over!!
Innledning
Denne oppgavebesvarelsen handler om den norske kontinentalsokkelen, den tar for seg hvorfor det finnes olje og gass akkurat der, hvordan den ble dannet, og litt om den norske oljehistorien.

Regionen
Vi befinner oss nord på den nordlige halvkule, et stykke inn på den eurasiske kontinentalplaten. Områdene ligger på utsiden av norskekysten, ved den norske kontinentalsokkelen i Barentshavet (nord), Norskehavet (utenfor Midt-Norge) og Nordsjøen (utenfor sørvest -Norge).


Kontinentalsokkel
Generelt regnes kontinentalsokkelen som et undersjøisk platå, som fortsetter ut fra land og ut til dyphavet. Man regner kontinentalsokkelen som det platået før havbunnen tar en brå vinkling ned mot dypet. Sokkelen kan regnes som en stor avsetningsplass, utenfor kysten av Norge. Man kaller det en avsetningsplass, fordi den består av sedimenter (avsetninger). Mye av avsetningene kommer blant annet fra isbreer, som har erodert og avsatt store mengder sedimenter ut i havet. Kontinentalsokkelen er normalt 100- 400 meter under havnivået, og strekker seg alt fra 10 til 200 kilometer ut i fra landet. Gjennomsnittlig er den oppbygd med 1000 meter løsmasser. Ytterpunktet på kontinentalsokkelen kaller man ofte eggakanten, dette er grensa mellom platået og helningen

Hvorfor gode petroleumsforhold på den norske kontinentalsokkelen?
Seinjura er essensiell om man skal beskrive utviklingen av den norske kontinentalsokkelen. Mange av hendelsene i denne tidsperioden er grunnleggende forutsetninger for olje- og gassforekomster utenfor kysten av Norge.
Seinjura er en relativ kort tidsperiode geologisk sett, med varighet på omtrent 15 millioner år. I denne tidsperioden oppstod det splittelser/forkastninger i midtre deler av Atlanterhavet og opp til og med daværende norske kysten. Oppsprekkingen følger en gammel rift fra perm-trias epokene. Oppsprekkingen avtok i kritt.
Endringene i seinjura førte til at det ble mange rifter og forkastningsblokker på sokkelen, som laget en riftstruktur. En riftstruktur oppstår ved at grunnen sprekker opp, det oppstår store forkastningsbevegelser, og forkastningsblokker skråstilles. Her tilføres det mye varme. Deretter synker landskapet. Landskapet synker fordi aktiviteten stopper opp, det blir større tetthet i grunnen, den blir tyngre, og synker. Dette kalles termal innsynkning.
På grunn av den nye riftstrukturen, ble det dannet mange topper. Mellom flere topper ble det dannet bassenger. På denne tiden var det derfor en svært ujevn kontinentalsokkel.
Jura var en periode med et varmt klima langs Norge. Norge var annerledes geografisk plassert, og i tillegg var det høy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Dette kan ha vært årsakene til at klimaet var annerledes, og vesentlig varmere enn det det er i dag. Høyere temperatur i lufta, og i havet, ga et godt grunnlag for biologisk produktivitet, det var et rikt dyre- og planteliv. I bassengene var det svært lite tilførsel av oksygen, og det oksygenrike overflatevannet kom ikke til. Derfor samlet det seg store mengder biologisk materiale, døde dyre- og planterester. Avfallet hverken oksiderte eller råtnet, men ble til organiskrik slam. Dette er grunnen til at det ble svært mye organisk materiale som sank og forble i bassengene.
Da riftbevegelsen stoppen opp ble lagene med biologisk avfall dekket av kilometere med nye sedimenter. Jo mer sedimenter det ble avsatt, jo lenger ned ble det biologiske materiale presset. Det ble utsatt for høyere trykk og temperatur. Dette gjorde at det organiske materialet ble omdannet til hydrokarboner gjennom en modningsprosess. Under modningsprosessen blir volumet til det organiske materialet utvidet og hydrokarbonene føres ut. Det ble avsatt reservoarbergarter, og finkornede takbergarter. Takbergartene la seg over porøse reservoarbergarter, som kunne inneholde petroleum.


Hvordan petroleum blir dannet
Olje og gass blir dannet av at planter og dyr, som levde i havet for mange millioner år siden. Når organismer dør, synker de vanligvis ned til havbunnen og råtner. Ved noen tilfeller er det slik at de ikke råtner, fordi bakteriene som bryter ned organismen ikke får nok oksygen. Som nevnt tidligere, så ble det over flere millioner av år bygget opp stadig tykkere lag av slam og organiske rester på havbunnen. De nederste lagene blir etter hvert utsatt for et økende trykk, og temperaturen øker. De blir presset sammen, og blir til en kildebergart. Massen blir varmet opp, blant annet av jordvarmen. Når temperaturen blir rundt 70-200oC, omdannes det organiske materialet til petroleum. Først blir det dannet olje, som dannes ved forholdsvis lav temperatur, når temperaturen er høyere blir det dannet gass. Om det er mer enn 225 oC blir gassen omgjort til grafitt, som består av bare karbon. Prosessen fra det biologiske materiale til hydrokarboner kalles modning. Under denne prosessen øker volumet, bergarten sprekker og hydrokarbonene kommer ut. Dette kalles ekspulsjon. Hele denne omdannelsen tar svært lang tid.
De bergartene som har et høyt innhold av organiske materialer, kaller vi kildebergarter. På norsk kontinentalsokkel er det den kerogenrike steinen leirskifer som er den viktigste kildebergarten. Denne steinen må ha vært varmere enn 75 OC for at det skal bli dannet olje og gass.
Fra kildebergarten der petroleum dannes, vil olje og gass sive sakte oppover mot en reservoarbergart over. Prosessen der olje og gass går fra en kildebergart til en reservoarbergart kalles migrasjon. Reservoarbergarten virker som en svamp og lagrer petroleumen. Dette er fordi bergarten har mange hulrom som oljen og gassen kan oppbevares i. Et eksempel på en reservoarbergart er sandstein, og oppsprukket kalkstein.
Det er slik at oljen og gassen alltid vil prøve å nå havoverflaten. Derfor er det viktig når man leter etter olje og gass, at det har oppstått en petroleumsfelle. Dette er en folding, eller forkastning som gjør at petroleum samles. Olje og gass har lavere tetthet enn det som er rund den, derfor ønsker petroleumen å komme til havoverflaten. Det som hindrer dette er en takbergart. En takbergart er en fastere og hardere steinart, som forhindrer at petroleum kommer opp til overflaten.
Når vi sier at man finner tørre brønner, vil det si at petroleumen har lekket igjennom takbergarten, eller at det er lite organisk materiale fra kildebergarten. Det kan også hende at det ikke har vært nok trykk og temperatur, slik at det organiske materialet ikke blir til petroleum.

Historie
På 1950 tallet var det liten optimisme for at det skulle finnes olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Men i 1959 ble det gjort funn i Nederland, som indikerte at det kunne finnes olje og gass på Norsk kontinentalsokkel. Derfor begynte selskapet Philips Petroleum i 1966 offisielt å lete etter olje og gass. Etter mange tomme borehull, begynte Phillips å miste motet. De hadde bare en brønn igjen å bore. Philips vurderte å betale 1 million dollar, for å trekke seg ut av avtalen de hadde med den Norske stat. En avgjørende faktor for at de fortsatte var at de hadde en leieavtale på leteriggen de brukte. Det var ingen som ville overta denne, og det var nesten like dyrt å ha boreriggen i drift, som å avslutte letingen. Derfor besluttet Philips at de ville fullføre avtalen, noe som senere skulle føre til at olje og gassindustrien skulle bli Norges desidert største næringsvirksomhet. Funnet har bidratt svært mye til sekundærnæringen, og næringen generelt i Norge. Funnet kalte Philips for «Ekofisk». Dette feltet var på 530 millioner kubikkmeterolje og 155 illiarder kubikkmeter gass. Funnet av Ekofisk var ekstremt viktig for den norske næringen. Hadde man ikke funnet olje der, ville selskaper konkludert med at det ikke fantes olje på den Norske sokkelen.
Funnet var gjort i kalkstein og skrivekrit, og ikke i sandsteinen slik de hadde jaktet på. Tidligere beregninger viste at produksjonen kunne bli opp til 2000 fat i døgnet. Derimot viste det seg at det var mulig å produsere rund 40 000 fat i døgnet.


Fremtiden er usikker!
Norge er en viktig aktør i det globale markedet. I 2004 ble det produsert 3,2 millioner fat olje daglig, fra 48 forskjellige felt. I 2005 jobbet det omlag 80 000 personer innen denne næringen, det utgjorde rundt 4 % av sysselsettingen, fra da til nå har dette tallet økt vesentlig. Siden man startet med oljeutvinning har teknologien utviklet seg veldig, man har blant annet gjort det mulig å nyttiggjøre seg større prosentandel av brønnene, man har gjort det mulig å separere oljen på havbunnen (skille ut sand, slam, som igjen pumpes tilbake i brønnen), fjerne oljeplattformer, og utviklingen av supplybåter gjør at man kan installere utstyr på havbunnen i stedet for å ta i bruk oljerigger.
Etter at Norge hadde hentet olje i mer enn 30år i 2004, mener man at vi har utvunnet 30 % av all petroleumen på den Norske kontinentalsokkelen. Det vil si at det er en del petroleum igjen, men samtidig også at det mest sannsynlig vil «ta slutt» en gang.

Konklusjon
Den norske kontinentalsokkelen er valgt for denne oppgaven, fordi det er et område med mye petroleum. Det er kommet petroleum der, på grunn et samspill med flere forskjellige geologiske faktorer. Olje og gass har også bidratt til en enorm økonomisk vekst for Norge.

Kilder
se slutten av prezi

Skrevet av: Christopher Magnus Vassend
Marius Mæhlum Halvorsen

Dette er en 6'er oppgave!
Før du leser gjennom dette, kan det være lurt å printe ut teksten og se på illustrasjonene i prezien samtidig som du leser!
Enjoy!
Full transcript