Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

klasseledelse_08_2013

Klasseledelse august 2013
by

Mattias Øhra

on 13 February 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of klasseledelse_08_2013

Emosjonell støtte
Klasseledelse
Læreren som veileder eller villeder?
Den usynlige læreren?
Koseskole versus kunnskapsskole?
Pisa sjokk for norsk skole?
Fravær av status og autoritet som lærer?
Emosjonell støtte:
positivt miljø
lærersensitivitet
aldersadekvat støtte
Klasseledeslse
Organisering:
atferdsledelse
produktivitet
organisering for læring
Læringsstøtte:
faglig innholdsforståelse
tilbakemeldingskvalitet
Elevengasjement
:-)
Mattias Øhra
Emosjonell støtte blir ofte målt som den personlige oppmerksomheten og omsorgen eleven opplever fra læreren når det gjelder andre forhold enn de faglige læringsaktivitetene.

Selv om lærerens rolle som fagperson er viktig, er også lærerens omsorgsrolle sentral.

I en skolekontekst så beskrives emosjonell støtte som elevenes behov for å føle en viss grad av kontakt og tilhørighet til
mennesker som er viktige for dem og som er en del av deres læringsmiljø (Newman, 2000).
Emosjonell
Støtte
:-)
I et klasserom med emosjonell støtte vil lærere og elever vise respekt for hverandre (Munthe, 2007).
Forskning viser at emosjonell støtte fra lærere er relatert til et større læringsengasjement, mer motivasjon for faglig suksess og mindre emosjonelle problemer for elevene
Emosjonell
Støtte
Å undervise på en emosjonell støttende måte omfatter også bevissthet omkring individuelle elevers læringsmessige og sosiale- og emosjonelle behov.
Lærere som har bevissthet om dette, vil lettere forutse vanskeligheter og kunne gi tilpasset støtte til alle elever (Munthe, 2007).
Emosjonell
Støtte
Når lærer har en god relasjon til elevene og kjenner dem godt, vil han/hun lettere bringe inn relevant stoff og aktiviteter.

Her vil læreren også fremme uavhengighet ved å tilby meningsfulle roller for elever i klasserommet, både tillate og forvente at elever selv tar avgjørelser når det er mulig.

Elever blir oppfordret til å snakke sammen og dele tanker med hverandre på meningsfulle måter (Eikrem 2010:21).
Faglig støtte
Organisering for læring
Støtte
Faglig
Læringsstøtte
:-)
planlegge for læring!
ikke aktivitet
Faglig eller akademisk støtte blir ofte beskrevet som lærerens evne til å forklare hva elevene skal gjøre, hvordan de skal arbeide og hvor flinke de er til å gi nødvendig og relevant hjelp (Thuen & Bru, 1999).
Faglig støtte handler også om lærerens evne til å gi tilbakemelding på elevenes arbeid. Det å kunne gi elevene faglig støtte, forutsetter at læreren har kunnskaper både om lærestoffet og metoden, men også om eleven.
Tilbakemelding
Oppovermelding
Framovermelding

Hattie & Timperly`s feedback modell
Tilbakemeldinger?
:-)
Disiplinproblemer anno 1947
IRE versus IRT
IRE: Det mest vanlige kommunikasjonsmønsteret i undervisning.
Lærer stiller et spørsmål (som han/hun allerede vet svaret på) –Elev svarer –Lærer sier om det er riktig/feil/bra/flott, el.l.
Lærer er eksperten som avgjør hvem som deltar, når de deltar, hvor mye de skal delta, og om bidragene fra elevene er relevante/verdifulle eller ikke.
NORGE:
Fra Europas fattigste land
til verdens rikeste på 100 år
OLA
KARI
Fra det kollektive og
tradisjonsstyrte samfunn
anno 1900
Fra det hyperindividualistiske
samfunn anno 2012
Fra Dydige og lydige barn
Radikal individualisme
Til:
for lite
individuell

frihet ?
for mye
individuell

frihet ?
Dagens skoleadresse?
Den gylne middelvei nr.1
1913
2013
Hva er situasjonen i dagens skole?
Feedback?
The power of
er feedback det
samme som ros?
Hvordan var tingene i
gamledager
From individualised teaching to the teaching of individuals
Changes in Nordic Teaching Practices:
Ingrid Carlgren*, Kirsti Klette, Sigurjon Myrdal, Karsten Schnack and Hannu Simola.
Scandinavian Journal of Educational Research Vol. 50, No. 3, July 2006, pp. 301–326
Bruk av aktiviteter og materialer som gir muligheter for utforskning, læringsoppgaver og interaksjon med l lærer og medelever.

Fasiliterer elevers læring og har blikk for ulike måter å organisere for læring.
Organisering for læring
organisering for aktivitet versus organisering for læring !
INDIKATORER:
Læringsmål
Variasjon - modaliteter
Materialer
Tilrettelegging for engasjement og for nok tid
Organisering av informasjon (Munthe 07).
Nye og flere roller
Selvrealisering som ideologi?
Fra Gud til GUCCI
Konsum gir mening
:-)
:-)
Systematiske fremovermeldinger kan øke læringsutbytte med 70-100%
Fire forskjellige tilbakemeldingsnivåer:

Tilbakemelding på oppgaven (Task level)

Tilbakemelding på prosessen (Process level)

Tilbakemelding på selvreguleringsnivå (Self-regulation level)

Tilbakemeldinger på person (Self level)
Feedback
Feedback?
The power of
er feedback det
samme som ros?
Tilbakemelding
Oppovermelding
Framovermelding
:-)

learning by doing versus doing without learning ?

learning by doing versus doing without learning ?

Høy kontroll
Mye Varme
Lite varme
Lav kontroll
Autoritativ
Ettergivende
Forsømmende
Autoritær
Lærerstil:
Høy kontroll
Mye Varme
Lite varme
Lav kontroll
Autoritativ
Ettergivende
Forsømmende
Autoritær
Lærerstil:
Høy kontroll
Mye Varme
Lite varme
Lav kontroll
Autoritativ
Ettergivende
Forsømmende
Autoritær
Lærerstil:
Lykke
"Subjektets rett til særegenhet, til selvvirkeliggjøring, eller, hvilket er det samme, retten til subjektiv frihet, utgjør vende- og omdreiningspunktet i overgangen til den moderne verden"
(G. W. F. Hegel, Grundlinien der Philosophie des Rechts. Frankfurt am Main: Suhrkamp1970 [1821],124
Det moderne og retten til særegenhet og subjektiv frihet
Georg Wilhelm Friedrich Hegel 1770-1831
HEGEL
Denne retten, som Hegel også kaller «retten til subjektiv frihet», er således en rett til å realisere seg selv som individ, og ikke bare utfylle en predestinert rollei et bestemt samfunnsfellesskap

(Jakobsen Jonas 2009 Agora 4. 2009:12)
Honneth betrakter gjennomgående Hegels bidrag som en samtidsdiagnose

som hevder at sosiale patologier under moderne betingelser er et resultat av at «man gir ufullstendige frihetsforestillinger absolutt verdi». Absolutteringen av det Honneth kaller «
den romantiske individualismen
» resulterer

i en frihet til å definere sin egen identitet som fører til det Hegel kalte «
lidelse under ubestemthet
».61 Symptomet på slik lidelse er «
trøttheten over å være segselv» (Vet
lesen 2011:51)
Det senmoderne
samfunn 1970- 2013
Radikal individualisering (Bauman. Beck. Giddens). Fragmentert og preget av umiddelbar behovstilfredstillelse. Stabil identitet vanskeliggjøres. Individet må i større grad foreta valg uten sosial støtte. Økt frihet gir mange flere valg og muligheter. Frihet kan bli til plikt versus frihet kan reduseres til rendyrket begjær og egoisme.
FRA
Sosial samfunnskontroll og nøysomhet til estetisk begjær.
Gloria in exilensis ego
Ære være Meg selv i det høyeste
Forbrukeridentitet
Fra Gud til Gucci
Vi må bruke oss selv for å bli oss selv
Depresjon oppstår mellom påbudet om selvrealisering og identitetshavariet i og måtte dra seg selv opp etter håret (Ibid).
Vi kan ikke bruke oss selv for å bli oss selv (Dufour).
Depresjon er derfor ingen sykdom men en tilstand frembrakt av et totalitært samfunnssystem som sammenstiller egoisme med frihet og originalitet (Ibid)
Depresjon som senmodernitetens arketypiske lidelse
Helt siden den Franske Revolusjon er det blitt skapt et nytt og annet individ, et individ som har fokus på seg selv og samfunnet, fordrer konstant selvutvikling og realisering, som igjen får individet til å føle seg utilstrekkelig. Individet makter ofte ikke å leve opp til samfunnets idealer og normer for det ”perfekte” selv, og derfor oppstår det psykiske spenninger og symptomer (Alain Ehrenberg 2010 og Axel Honneth 2005)
Sosial patologi
Rutiner
Regler
Læringskultur
Forventninger
Relasjoner
Mattias Øhra
I det avtradisjonaliserte/autoiritetsfrie samfunnet blir individet den fremste og eneste autoriteten man lytter til.
Lykkes du innenfor denne friheten er det fint, mislykkes du har du ingen andre å skylde på enn deg selv
Det postmoderne subjekt kjennetegnes av en ekstrem omnipotens når det lykkes og en fullstendig impotens når det mislykkes (Madsen 2011).

Depresjon som senmodernitetens arketypiske lidelse

Sette seg selv i sentrum for eget liv

Prestasjonskultur
flink, pen, smart, morsom, kul,
fresh
osv.

hvem du er, avhenger av din egen individuelle refleksive kapasitet
Individualisering:
I konsumentsamfunnet
er vi frie til å

"shop around in the supermarket
of identities" (Bauman 2000:83)
?
Skolen
Organisering for læring
forutsetter tydelige forventninger til den enkelte elev og til klassen som læringsfellesskap
Hvordan kan jeg observere organisering for læring?
Fra IRE til IRT:
IRT: Initiering –Respons –Tilbakemelding.

Formativ tilbakemelding vs summativ. Tilbakemeldingssløyfer som utdyper: Hvordan. tenkte du/kom du fram til svaret etc.
I
nitiering –
R
espons –
E
valuering
versus
I
nitieriring -
R
espons -
T
ilbakemelding
Kommunikasjon mellom lærer og elever




Forskrift til opplæringslov: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse





Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.






Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Elevene må vite hva en god prestasjon er.
Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kjennetegn.
Eleven må konkret vite hva han skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål
Tre betingelser for at en
framovermelding skal fungere
læringsrettet (Sadler 1983)
Tilbakemeldinger på læringsarbeidet
Mausethagen & Kostøl
THE
END
Stress
Kortisol hjelper kroppen til å mobilisere muskelenergi, og til å mobilisere kroppens organer til å flykte eller gå i kamp. Kortisol øker blodsukkeret fordi det dannes mer glukose, i tillegg gir det en økt nedbrytning av fett. Hjertet slår fortere, pusten går raskere, musklene kan stramme seg, og vi blir anspente og urolige, forklarer hun.

Når disse funksjonene prioriteres, går det på bekostning av andre, blant annet føres blod vekk fra fordøyelsesorganene og ut til viktige muskelgrupper.

I ekstreme tilfeller kan man for eksempel tisse på seg. Andre muskelgrupper krever all energi.

Også noen funksjoner i hjernen blir nedprioritert fordi områder som er involvert i fryktresponser, er mer aktivert.

Høye konsentrasjoner av kortisol i hjernen kan gå ut over både hukommelse og konsentrasjon
Forskerne har kategorisert et utvalg familier i ulike klasser basert på foreldrenes utdanningsnivå og yrkesbakgrunn. Arbeiderklasseforeldre er opptatt av at små barn trenger trygghet og omsorg i hjemmet de første leveårene.

De utsetter barnehagestarten til de mener barnet har fått noen grunnleggende ferdigheter på plass, som å kunne gå og snakke. Disse foreldrene anvender en modell forskerne kaller «et skjermet rom for omsorg».

Denne modellen – eller kulturelle forståelsen – springer ut av en bestemt konstruksjon av små barns behov, nemlig at de er sårbare og trenger nærhet og omsorg i trygge rammer før de er klare for å bevege seg ut av familien.


Middelklasseforeldre legger på sin side stor vekt på barnas behov for å ha tid med hver av foreldrene det første året. De ordner seg derfor slik at far får ta ut foreldrepermisjon mens mor går tilbake til lønnet arbeid.

De mener i tillegg at barn ved ettårsalderen trenger de utfordringene barnehagen kan gi for å utvikle seg videre.

Gunhild R. Farstad.
– Modellen «et ordnet omsorgsløp» ser ut til å være den beste beskrivelsen på disse foreldrenes omsorgspraksiser, sier Farstad.

Det ordnede henspeiler da på den nokså fastlagte rekkefølgen for når de ulike omsorgsaktørene kommer på banen.

Denne modellen springer ut av en forståelse av små barn som nokså fleksible og robuste individer som kan håndtere skifter av omsorgsaktører og som utvikler seg gjennom å være i komplekse omgivelser.
To klasser – to omsorgsmodeller
To klasser – to omsorgsmodeller
Love
Learn
Kari Stefansen 2012. Små barns livsverdener: Klassespesifikke erfaringsrom? Nordisk Barnehageforskning. Vol 5. nr. 8
Full transcript