Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Vestlig musikkhistorie

No description
by

Stian Ausland Omdal

on 4 February 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Vestlig musikkhistorie

Renessansen (1400 - 1600)
Barokken (1600 – 1750)
Wienerklassisismen (1750 – 1820)
Romantikken (1820 – 1900)

Disse epokene skal vi gjennom
Barokken 1600 - 1750
- Overdådige og voldsomme uttrykk
- Opera i Venezia la grunn for en ny epoke
- Nye og bedre instrumenter fører til nye sjangre: Fuge, konsert, sonate og suite i tillegg til opera

- Affektlære
Affekt betyr følelse. Musikken i seg selv uttrykker spesifikke følelser (f.eks. tritonus betydde "djevelen", skala nedover kunne bety et synkende skip osv)

- Terrassedynamikk (sterkt og svakt, ingen mellomting)

- Instrumentalmusikk

Renessansen 1400-1600
Musikalske kjennetegn fra renessansen er at verkene ble mer kreative, utforskende og man begynte å bruke dur/moll i større grad. Kirkemusikken ble sentral.

I forhold til den foregående perioden (middelalderen) og den etterfølgende (barokken), er musikken i renessansen preget av klassiske idealer, som renhet, klarhet og balanse.

Instrumentalmusikken ble sentral i denne epoken.

Madrigalen er den mest kjente sjangeren.
Før renessansen
- Oldtiden (frem til år 500) og middelalderen (frem til ca. 1400 – tallet).

- Gregoriansk sang
A capella kirkesang. Begynte som enstemmig sang med små tonesprang. Tekst på latin. Utbredt blant munker i klostrene.

- Fra monofoni (enstemt) til polyfoni (flerstemt).

- Hva var det som utløste renessansen
10. trinn - Kjellervolla
Vestlig musikkhistorie
Johan Sebastian Bach (1685-1750)

Komponister i barokken
Wienerklassisismen 1750 - 1820
Fått navnet sitt fra byen Wien, som var et knutepunkt for musikk på denne tiden.

En reaksjon mot barokkens regelbundne, mektige og overdådige stiltrekk. Musikkens struktur ble tydelig og selve musikken mer intim og tildels leken med edel enkelhet og stille storhet. Tidens motto var å behage!

Romantikken 1820-1900
Tonaliteten ble frigjort og sluppet fri fra alle logiske mønster.

Inspirert bl.a. av natur, tradisjoner, historie, følelser og politikk.

Mer endringer i energi og «følelsesmessig».

Händel
Vivaldi
Bach
Mozart
Beethoven
Grieg
Tsjaikovskij

Disse komponistene skal vi bl.a. vite om
Fokus skiftet fra at Gud var sentrum for kunst til at mennesket som kunstner kunne skape og sette pris på kunsten i seg selv.
GENERALBASS - Bassen har ikke sin egen melodi, skulle fremheve hovedmelodien. Ble notert som en slags besifring.
KONTRAPUNKT
Georg Friedrich Händel (1685-1759)

Antonio Vivaldi (1678-1741)

Ludwig van Beethoven
(1770 – 1827)
"Følelsesladet og radikal"
Komponister i wienerklassisismen
Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791)
"Vidunderbarnet"
Josef Haydn (1732 – 1809)
"Symfoniens far"
Stykker ble ofte skrevet for strykekvartetter eller solokonserter med orkester. Instrumentalmusikken ble viktigere enn vokalmusikken

Lettere, elegant opera, opera buffa.

Pjotr Tsjaikovskij (1840-1893)


Komponister i Romantikken
Edvard Grieg (1843-1907)

...Richard Wagner
Robert Schumann
Franz Liszt
Johan Strauss
Gustav Mahler osv..


Samtidsmusikk 1900 ->
Folk begynte å bli lei den storslåtte romantiske måten å skrive musikk på.

Samtidsmusikk beskriver ofte klassisk, vestlig musikk fra det 20. århundret.

Kjent for minimalistiske og eksperimentelle uttrykk.

Lite regler - ofte rytme og stemning som ble minst like viktig som melodi.
Kjente komponister fra samtidsmusikken
Arne Norheim (1931-2010)
John Cage (1912 - 1992)
Instrumenter i Renessansen
Orgel - svært sentralt.
Fløyter
Basuner
Trompeter
Klavikord og cembalo
Lutt
Fioliner

Musikken i barokken

Nå stod musikk og følelser svært sentralt!
Instrumenter som kunne variere dynamikk ble viktig

- Strykere
- Cembalo fortsatte å være populært
- Orgelet fikk en "feitere lyd" og variasjonene i klang ble utnyttet
Giovanni Gabrielli (1554 - 1612)


Komponist som peker fre
FUGEMESTEREN

Tyskland
Kantor i Leipzig - komponerte kirkemusikk
Nye måter å stemme på – nye muligheter
Skrev fuger i alle tonearter for orgel (tasteinstrumenter).

”Das Wohltemperierte Klavier”
- Samling preludier og fuger
- Skrev som hyllest til en fyrtes bildesamling

JOHAN SEBASTIAN BACH (1685-1750)
-
FUGE

- Har et improvisatorisk forspill kalt "preludium".
- Energisk, løpende, viderespinning
- Kontrapunkt = motstemme

Fuge betyr "flukt"
- Kan være både vokalmusikk og instrumentalmusikk
- En fuge er et flerstemmig stykke, der et eller flere musikalske temaer går igjen i flere stemmer og videreutvikles. En slags kanon der stemmene hermer etter hverandre, men som også utvikler temaet videre i flere tonearter og gjennomføringer.



FUGE KJENNETEGN
KJENNETEGN:
MADRIGAL
KJENNETEGN
- Verdslig musikkform (Dvs. utenfor kirken) som oppstod i renessansen
- Italienske forfattere og komponister ville heve kvaliteten på det italienske språket og den verdslige musikken.
- Korte dikt med musikk til, 3-4 verselinjer per strofe
- Kunne ha gjentagende refreng med: fa la la la la
- Musikken skulle fremheve teksten
- Tema: Natur og kjærlighet
- Claudio Monteverdi skriver madrigaler og peker frem mot operaen!
- Ordmaling - peker frem mot barokkens affektlære
REPETISJON
- Hva er gregoriansk sang?
- Hva er monofoni og polyfoni?
- Hvilket fokusskifte fikk kunsten fra middelalder til renessanse?
- Hvilke idealer finner vi i renessansen?
- Hvilke instrumenter er sentrale i renessansen?
- Hva er en madrigal og hva kjennetegner den?
- Hva var Giovanni Gabrieli kjent for?
- Hva var idealet for kirkemusikken på 1500-tallet?
REPETISJON
- Hva kjennetegner stilepoken "barokken"?
- Hva er generalbass?
- Hva kjennetegner en fuge?
- Hva er et kontrapunkt?
- Hva er affektlære?
- Hva het fugemesteren?
Musikken i barokken
- Preget av én sentral melodi som går igjen i stykket
- Svingninger i intensitet og styrke
- Ornamentikk (utsmykninger og triller i melodiene)
- Energisk, drivende puls

Musikken ble ofte skrevet for orkestre med stor besetning (mange instrumenter).

"KONSERT"
- en instrumental musikkform i barokken

- Inspirert av Gabrielis flerkorteknikk i Venezia der flere kor/grupper sang mot hverandre plassert på ulike steder i en katedral
- Latin: concertare = "å strides/kappes"
Ordet kommer fra renessansen og betyr at en solist eller en gruppe spiller mot resten av orkesteret =
"Det konserterende prinsipp"
- Her kommer terassedynamikken inn i bildet, styrkegradene endres når soloene spilles

ANTONIO VIVALDI 1678-1741
- I Venezia
- Komponerte "konserter" og "operaer"
- Fiolinlærer på et konservatorie-barnehjem, der elevene ble berømte for konserterene.
- Fiolinkonsertene
"De fire årstidene" er mest kjent
GEORG FRIEDRICH HäNDEL 1685-1759
- Født i Tyskland, flytte Italia og England
- Skrev operaer og oratorier
- Sangbarhet i melodiene
- Legger stor vekt på korpartier

Oratoriet "Messias" er han mest kjent for
OPERA I BAROKKEN
ORATORIUM
- Italia - Firenze
- Ville gjenskape det antikke dramaet
Hvor musikken var underlagt teksten
- Madrigalen legger grunnlaget for opera
- Claudio Monteverdi skapte en levedyktig opera der tekst og melodi var likeverdige.
- Opera er en blanding av musikk, sang og teater (skuespill)!

Monteverdi gjorde operaen mer melodiøs og satte inn flere satser:
- ouverture (forspill - dansesats)
- instrumentalsatser
- arier (melodiøs sang der solister briljerer) Solistene i fokus!
- resitativ (talesang/snakkesang)
- korsatser


OPERAEN UTVIKLES
I FRANKRIKE:



I ITALIA:



- Jean Baptiste Lully 1632-1687
- Ansatt ved det franske hoffet hos solkongen
Ludvig 14.
- Ludvig 14. glad i
ballett
, derfor satte Lully inn ballett i operaen
- Større vekt på korpartiene

- Kostymer og nye sceneteknikker
- Kastratsangere
- I Tyskland var kirkemusikken sentral
- Et oratorium er det samme som en opera,
men foregår i kirken
- Tematikken er hentet fra Bibelen
- Uten sceniske effekter og kostymer
- Uten skuespillere, istedet er det en forteller
REPETISJON
- Hvem var kjent for fiolinkonsertene sine?
- Hva er en "konsert"?
- Hva er en opera? Og hvor startet den?
- Hvem gjorde operaen levedyktig?
- Hvilke satser satte han til operaen?
- Hva var spesielt med operaen i Frankrike?
- Hva er et oratorium?
- Hvem er kjent for å ha skrevet oratoriet "Messias"?
Musikken i wienerklassisismen
Barokk: Wienerklassisisme:

Snirklete ornamentikk - Kortere, sangbare melodier

Terrassedynamikk - Crescendo/decrescendo

For overklassen/hoffet - Også for borgerskapet

Opera var overdådig - Opera buffa

En stemning i hele stykket - Kontraster i stemningen

Cembalo - Piano
Wienerklassisismen VS Romantikken
Mindre ensembler Større orkestre

Mindre verker Større verker

Ofte bare to temaer Flere temaer

Enklere former Mer avansert oppbygging

Tradisjonelle former Ikke bundet av tradisjoner

Ofte i en toneart Temaene modulerte

Sentrale komponister i renessansen
Giovanni Gabrieli
- Flerkorteknikk og madrigaler
Giovanni Pierluigi da Palestrina
- Idealet for kirkemusikk.
Jobb to og to sammen:

1) Hvilke instrumenter hører dere?
2) Hvordan kan du høre at dette er en madrigal fra
renessansen?

KIRKEMUSIKKEN I RENESSANSEN:

Den katolske kirke: Messer på latin.
Flerstemmig og polyfon musikk - vanskelig å oppfatte teksten.

Reformasjonen: Martin Luther innførte messer på tysk som folk forstod og gjorde menigheten mer aktiv.

Kirkemøtet i Trient tok til seg kritikken, musikken skulle ikke komme i veien for teksten. De vedtok at Palestrinas kirkemusikk skulle være idealet .
Musikken var ren, klar og i fullkommen balanse. Ingen krasse harmonier eller overraskelser.

Vokalpolyfoni ble idealet for kirkemusikken 1500t.

Jobb sammen to og to:

Hvordan kan du høre at dette er skrevet av Palestrina?
Ren, klar, i balanse. Stemmene "imiterer hverandre"
"The sound of a harpsichord - two skeletons copulating on a tin roof in a thunderstorm."
--Sir Thomas Beecham
Lytteeksempel: Forklar med egne ord hvordan en cembalo høres ut!
Lytt på dette eksempelet:

1) Hvordan høres et orgel ut?

2) Hvordan skiller denne musikken seg fra Renessansens idealer om "renhet, klarhet og balanse"?

Lytt på dette eksempelet;

1) Hvilke kjennetegn på fuge hører/ser du her?
Lytt til fiolinkonserten "våren" fra "De fire årstider" av Vivaldi.

1) Kjenner du igjen det konserterende prinsipp?
Lytt til deler av operaen "L'Orfeo" skrevet
av Claudio Monteverdi.


1) Hvem synger arie?
2) Hvem synger resitativ?
3) Hvilken forskjell er det fra opera til renessansens madrigal?

Nye former:
Symfonier
Sonater
Strykekvartetter
Franz Joseph Haydn
- "Symfoniens far".
Utviklet symfonien helt frem til dens endelige form med fire satser.
Skrev over 100 symfonier,
mest kjente er "paukeslagsymfonien"

- "Strykekvartettens far"
Skrev også over 80 strykekvartetter og

- Skrev 50 klaversonater.
- Viktig inspirasjonskilde for Mozart og Beethoven
Wolfgang Amadeus Mozart
Symfoni
STRYKEKVARTETT
MOZARTS OPERAER
LUDWIG VAN BEETHOVEN
SONATE

- et instrumentalt orkesterstykke i 4 satser utviklet i wienerklassisismen.
- Orkester = stort antall klassiske
instrumenter

- 4 satser (deler) i ulikt tempo
1. sats: hurtig
2. sats: langsom
3. sats: middels tempo
4. sats: hurtig

De 4 satsene skal utfylle hverandre og tilsammen utgjøre ETT musikkverk.
De 4 satsene danner en "syklisk form" (går i kretsløp) som betyr at flere satser hører sammen.
Man bør helst ikke spille en sats alene, uten de andre.

I SAMFUNNET
- Den franske revolusjonen satte sitt preg
- En ny middelklasse: "borgerne"
- Musikk ble vare

-
MOZARTS OPERAER
- Skrev 20 operaer

Deler operaene hans i tre:
1) Opera seria (alvorlig opera)
2) Opera buffa (komisk opera)
3) Syngespill (der replikkene blir talt, ikke sunget)

"TRYLLEFLØYTEN" fra 1791
- et syngespill - han gjorde operaen mer folkelig. Skrev den på tysk, og brøt dermed med den italienske innflytelsen.
- Eventyraktig (mer folkelig enn greske gude- og helte-sagn)
Med prinser, prinsesser og trylleklokkespill.
- Mozart var frimurer, og fremstiller her brorskap med et religiøst preg
Lytt til den velkjente
arien til Nattens dronning fra Tryllefløyten:

Levde fra 1756 til 1791.
Komponerte over 600 verk, bl.a. sin første symfoni da han var 8.


- Tysk.
- Faren presset ham til å bli som "vidunderbarnet" Mozart.
- Studerte i Wien
- Lærling hos Haydn
- Ble tilslutt døv, men skrev musikk likevel
- Opptatt av den franske revolusjonen. Glødet for "frihet, likhet og brorskap".
- Den første "frilanseren"! Den første av 1800-tallets frie kunstnere uten fast tilknytning til arbeidsgiver.








- Beethoven omtales som den siste wienerklassisker og den første romantiker

- Han utviklet seg fra den behagelige, strukturelle wienerklassiske musikken over til nyskapende og grensesprengende komposisjon mot Romantikken med voldsomme uttrykk og uforutsigbarhet

- Musikk skulle uttrykke noe grunnleggende ved menneskets tilværelse: lidelse, lengsel, håp. glede.
Musikken skulle tale til menneskene, ikke bare være pynt i selskapslivet. Hver symfoni var en ny verden for Beethoven!


MUSIKEREN BEETHOVEN
NOEN AV BEETHOVENS VERKER
Symfonier:
-
Eroica-symfonien
(heltesymfonien) skrevet da Naoleon kronet seg selv til keiser.
-
Skjebnesymfonien
- "Skjebnen banker på døren" - Beethovens egen kamp mot skjebnen og hørselen? Fra kamp til seier.
-
Korsymfonien
"Ode til gleden"


Beethoven skrev symfonier, sonater, strykekvartetter, en opera mm.
Opera:
- Fidelo - "Frigjøringsoperaen" med referanser til den franske revolusjonen
Sonater:
- "Måneskinnssonaten"
"Er det ikke lov,
så har det blitt det nå"
"Følelsesladet og radikal"
Et instrumentalt solostykke som ofte hadde flere satser.
- med eller uten akkopagnement
- oppstod i wienerklassisismen under Haydn. Ble utviklet videre av Mozart og Beethoven
- Det motsatte av en kantate (solosang)
- Må ikke forveksles med sonatesatsform



Strykekvartetter er beskrivelsen av både ensembler på fire strykere og musikkstykker skrevet for disse ensemblene.
Det var igjen Josef Haydn som var først ute
med å komponere strykekvartetter som fikk
en virkelig innflytelse i Wienerklassisismen.
Var kjendis på sin tid, men brukte mye av pengene
han tjente på en ekstravagant livsstil.

Skrev mange operastykker, mest kjent er nok "figaros
bryllup" og "Tryllefløyten".

Musikken til Mozart er ofte livlig og enkel å lytte til. Han
skrev musikken for lytterene, en kontrast til hvordan Beethoven skrev det som "brant inni ham".


Spreng grensene!
Komponistene ønsket nå å sprenge grenser og brukte litteratur som grunnlag for mange av sine komposisjoner.

"Programmusikk" - å skildre en spesiell tilstand eller følelse, ofte med hjelp av tekst til musikken.

Man eksperimenterte med harmonier og rytme
Nasjonalromantikk
Mange komponister søkte inspirasjon i folkemusikk og nasjonalfølelsen ble dyrket

Dette gjaldt i alle land, inkludert Norge som løsrev seg fra Danmark i 1814.
Eks. Gjendines bådnlåt

Lytt etter nasjonalromantiske trekk i det neste eksempelet (Brahms ungarsk dans nr. 5)
Impresjonismen - tiden skulle stå stille
"Impression" - inntrykk.

Impresjonismen begynte som en retning innen malekunst, da var det viktig hvordan maleren "opplevde og følte" det motivet han ville male.

I musikken blir
klangen
i komposisjonen viktig.

Mange verk har også en "svevende rytme".

Hør for eksempel "Faunens ettermiddag" av Debussy.
SAMFUNNET 1800
- etter den franske revolusjonen:
Individets muligheter i sentrum
Kunstnerne utnyttet friheten
- den industrielle revolusjon
Fremmedgjøring
Kunstnerne ville ta vare på de menneskelige sidene av tilværelsen
- Opplysningstiden var over
= Romantisk holdning til livet og kunsten

LENGSEL
mot det uoppnåelige

"Der hvor du ikke er, der er lykken" Goethe

Norsk folkemusikk som brukes i romantiske verk
- Bruk av triller i melodiene
- Bruk av taktart fra gamle folkedanser som
"halling" (2/4-takt) og "springar" (3/4-takt)
- Bruk av det "griegske ledemotiv" (starten av A-moll-konserten) er hentet fra folkemusikk



- Man bruker gamle folkemelodier inn i verkene (feks. Gjendines bådnlåt av Grieg)
- Bruk av instrumenter som hardingfele og fløyte
- Liggetoner - toner som ligger under melodien

Full transcript