Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Bibelkunnskap - Bibelens bøker, kanonisering og bibelsyn

Mål: Gjøre rede for de store trekk i Bibelens historie og samlingen av de kanoniske skriftene. Gjøre kort rede for ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper.
by

Erik Aarmo

on 17 November 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Bibelkunnskap - Bibelens bøker, kanonisering og bibelsyn

Bibelen
i store trekk, deler og grupperinger
De poetiske bøkene
Profetiske bøker
Viktige profeter:
Forkynneren
Høysangen
Salomos ordspråk
Salmene
5 mosebøker
...de øvrige 12 bøkene:
De historiske bøkene
Fra Abraham til Moses
Josva
Dommerne
Rut (Egentlig en novelle, men plassert her fordi Rut beskrives som Davids stammor – Rut 4:22).
Første Samuelsbok
Andre Samuelsbok
Første Kongebok
Andre Kongebok
Første Krønikebok
Andre Krønikebok
Esra
Nehemja
Ester
(fra http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_testamentet#Historiske_b.C3.B8ker)
150
erotiske kjærlighetsdikt
-visdomsord
fortelling om Jobs lidelse og rettferdighet
fra 700-tallet f.kr: Jesaja, Hosea, Amos, Mika
Navnet Bibel

Navnet Bibel kommer av gresk biblia, 'bøker', opprinnelig avledet av Byblos, den fønikiske havnebyen (nåv. Gebeil, Libanon) hvor papyrus ble utskipet til Hellas. Bibelen har hatt dette navnet siden 300-tallet e.Kr.
(fra Store norske leksikon snl.no/bibelen )
Skapelse og syndefall
Fra paradis til utkastelse av hagen
Første Mosebok (Genesis)
Andre Mosebok (Exodus)
Tredje Mosebok (Leviticus)
Fjerde Mosebok (Numeri)
Femte Mosebok (Deuteronomium)
Jobs bok
fra 500-tallet f.kr.: "den andre" Jesaja, Jeremia og Esekiel
Jesaja
Jeremia
Klagesangene (Er egentlig en poetisk bok, men plasseres her fordi man tradisjonelt har regnet Jeremia som forfatter)
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadja
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanja
Haggai
Sakarja
Malaki
(fra http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_testamentet#Historiske_b.C3.B8ker)
Profetiske bøker i GT
Det nye testamentet
Det gamle testamentet
(fra http://snl.no/salme/kirkelig_sang)
Sanger som er diktet i kirken i etterbibelsk tid og som særlig etter reformasjonen har fått en fast plass i kirkens gudstjeneste, ikke minst i den lutherske kirke. Det er vanlig å dele inn salmene i tre grupper: a) hymner (lovsanger) og takkesalmer, b) bønnesalmer og c) betraktningssalmer, der dikteren henter frem ting fra Bibelen og den kristne tro og gjør dem nærværende.

I oldtiden ble salmer diktet på gresk og latin. I middelalderen ble det diktet salmer på latin og til dels på folkespråket. Først etter reformasjonen ble salmedikting på folkemålet vanlig.
fra gresk: lovsang
hymner (lovprisning)
bønner
klagesang
betrakninger
forfatter:
anonyme verk
- forma av og for kulten
sanger og dikt
Evangeliene
Apostlenes gjerninger
Brevene
Johannes åpenbaring
gresk: "godt budskap"
Markus
Matteus
Lukas
Synoptisk problem: En del felles stoff, men også noe særstoff. Hvorfor?
skrevet for å skape tro på Jesus som Messias
De synoptiske evangeliene
Lukas' særstoff
Matteus' særstoff
Matteus
Lukas
Markus
Q-kilden
(Talekildene)
Johannes
65 e.kr
forfatter: muligens Peters tolk
Skrevet for jøder
Jesus = Messias
70-80 e.kr.
Etymologi
av arameisk meshicha, hebr. mashiach, 'den salvede'

Messias, betegner i jødedommen og i Det gamle testamente nesten alltid kongen, skjønt det også kan tales om den salvede prest (ypperstepresten) eller de som er salvet av Ånden (profetene). På gresk oversettes messias med khristos, og derfra stammer navnet Kristus, den vanligste betegnelse på Jesus i Det nye testamente (se Jesus Kristus).

Etter at Israels rike (Nordriket) gikk til grunne (722 f.Kr.) satte jødene sitt håp til at Gud en gang i fremtiden skulle sende en ny David, som skulle gjenreise riket, og Messias ble betegnelsen på denne frelserkongen, som skulle knuse fienden og skape en ny nasjonal og religiøs storhetstid, slik det mest utførlig er skildret i Salomos Salmer (ca. 50 f.Kr.). Frelsen ble ofte beskrevet i mytologiske farger og kunne få kosmiske dimensjoner. Messianske forventninger ble i annet århundre e.Kr. knyttet til flere historiske personer, bl.a. Simon Bar-Kochba, som falt i det siste opprør mot romerne (135 e.Kr.). Også Jesu tilhengere trodde at Jesus skulle åpenbare seg som Messias (Matt 16,16; Luk 24,21), og det var som messiansk opprører Pilatus henrettet ham (Mark 15,26). Jesus vedkjente seg i henhold til NT å være Messias overfor Det høye råd (Mark 14,62), men når han selv bare kalte seg Menneskesønnen, lå det vel i det at han oppfattet sin frelsergjerning annerledes. Likevel var det i Messiastittelen den kristne bekjennelse kom til uttrykk, men da knyttet til den oppstandne. Gud hadde oppreist Jesus fra de døde og gjort ham til Herre og Messias (Apg 2,36), og man ventet at han skulle komme igjen i makt og herlighet og opprette sitt rike. I Åp 20,1–6 gjenfinnes en jødisk apokalyptisk idé om et messiansk tusenårsrike. Paulus derimot knytter Kristi kongedømme til kirkens tid (1 Kor 15,24–28).

(fra http://snl.no/Messias/frelser)
Messias – frelser
forfatter: Apostelen Matteus
eller en av disiplene
70-80 e.kr.
forfatter: Legen Lukas, Paulus' disippel
korteste og eldste
kilde for de andre synoptiske evangeliene
Jesus som verdens frelser
Jesu omsorg for syke og fattige
"Adams ætt"
Yngst og særpreget
gresk filosofi
GTs tanker
+
bildebruk og lignelser - symbolsk innhold
I begynnelsen var Ordet (gresk: Logos)
forfatter: Apostelen Johannes eller elev av ham
"den første kirkehistorien"
- Jesu himmelfart
- Pinse (da den Den Hellige Ånd kom)
- Paulus og hans misjonsreiser
forfatter: samme som Lukasevangeliet
"I min første bok, gode
Teofilos
, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte 2 og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen." Apg 1,1-2
"Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede
Teofilos
, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. " Lukas 1,1-4
til kristne menigheter:
- drøfte problemer (lære og praksis)
- rettlede
Korinterne: problemer med seksualmoral, incest, tungetale på avveie, uro under gudstjeneste
Romerne: Samlet framtilling av den kristne tro
forfattere:
- Paulus
- Peter
- Jakob
- Judas
- Johannes
Galaterne: jødekristne vs. hedningekristne
Tessalonikerne: forfølgelse og oppmuntring
Apokalypse
"åpenbaring, formidlet av et overnaturlig vesen, vanligvis en engel.

Apokalypse brukes som navn på en klasse skrifter i den jødiske og kristne litteratur som handler om «de siste ting»: verdens undergang og Gudsrikets fødsel under kosmiske omveltninger. Den eldste apokalypse er Daniels bok i Det gamle testamente. Karakteristisk for apokalypsens litterære form er en sammenkjeding av syner, ofte med innflettede, bare antydende bemerkninger om hvordan enkelte dunkle bilder er å forstå. De fleste apokalypser utenfor Bibelen er pseudepigrafisk litteratur (se pseudepigraf): Mose himmelfart, Henoks bok, Esras apokalypse, Baruks apokalypse. I Det nye testamente finnes én apokalypse, Johannes' åpenbaring. Senere kristne apokalypser er Peters apokalypse og Hermas' hyrdebok, den siste fra ca. 140. Messiansk jødisk apokalyptikk ble også skrevet i middelalderen"
(fra http://snl.no/apokalypse)
GT allusjoner: spiller på forestillinger herfra
Jesus = Gud i historien
Del 1: Trøst og formaning til menigheter
Del 2: Beskrivelse av jordens undergang
+ ny skapelse
Apostel


I Det nye testamente
brukt om utsendinger av forskjellig art
: en gang om Jesus som Guds utsending (Hebr 3,1), et par ganger om utsendinger, sendebud (Fil 2,25, 2 Kor 8,23), men i regelen om Kristi sendebud med autoritet fra ham. Innenfor denne siste betydningen anvendes apostel på
to skarpt atskilte måter
: ordet brukes
dels om alle kristne misjonærer
(f.eks. Apg 14,4, Rom 16,7),
dels utelukkende om apostelkollegiet, de 12 apostler. Hertil kommer at Paulus med særlig ettertrykk gjør krav på å være Kristi apostel, «kalt til apostel», «hedningens apostel»
(Kol 1,1, Rom 1,1, 1 Kor 1,1, Rom 11,13, 1 Kor 9,1 ff.). Tidlig på 100-tallet døde den videre språkbruk ut, og apostel ble siden bare brukt om de som Jesus hadde utvalgt, og om Paulus, som Herren hadde stilt ved deres side ved en særlig nådesakt (Gal 1, 1 Kor 9).
(fra http://snl.no/apostel/kristen_misjon%C3%A6r%3B_en_av_Jesu_disipler)
Disippel


Disippel, i eldre tid alminnelig brukt i betydningen lærling, elev. I våre dager brukes ordet mest i religiøs sammenheng om en religionsstifters tilhengere, særlig i forbindelse med Jesu disipler, se disiplene. Det er det greske ordet mathetes som i vår bibel er oversatt med ordet disippel.

(fra http://snl.no/disippel)
1.
2
Kanonisering av NT
Samling og utvelgelse
Hva gjorde at en skrift ble anerkjent og fikk plass i Det nye testamentet?
*Apostolisk opphav: En av apostlene eller i hans nære omkrets måtte stå bak teksten
*Apostlisk innhold: Teksten må vise at Jesus var Gud, og Jesus stod for Guds handlinger
* Allmenn utbredelse og bruk: De fleste menighetene måtte bruke og anerkjenne teksten
Oppgave:
Les teksten om Tomasevangeliet

Hva gjør at Tomasevangeliet ikke kunne inkluderes i NTs kanon?

Hva taler for /imot?

Kjenner du til andre skriftsteder som ikke ble med i NTs kanon?

Bibelsyn
Fundamentalistisk
Rasjonalistisk
Klassisk kirkelig
Skarsaune om kanoniseringen
Kanon - "et stivt sivrør"
kanonisk - "autoritative og retningivende"
på linje med andre gudsord (f.eks. GT)
Hva skal være hellig?
GT - Gud taler gjennom profeter (skrives ned av kultusen)
I år 0: Gud taler gjennom Jesus (
muntlig
)

- apostlene skriver ned
Hva betyr det som står?
- og hva innebærer det at "Bibelen er Guds ord"?
Alt på lik linje - alt er rett.
Bokstavelig
Guds ord
Bibelen er gyldig der den stemmer med
fornuften
- kan det forklares, er det gyldig
"Jesus-briller"
skiller mellom sentrum og periferi
Hvordan kan bibeltekster forstås ? Bruk forskjellige "briller".
Les:
1 Mos 1-3.
Luk 18,18
1 Kor 14,33-5
Apg 1,6
Problem: vitenskapelig forskning, ufeilbarlighet vs. indre motsetninger
Problem: svekket autoritet og tro på underverk, en bok om religiøse mennesker
Problem: Hvem bestemmer hva som er viktig?
Bibelen som åpenbaringsvitnesbyrd
(J.O.Henriksen, Guds virkelighet, 1994, Luther Forlag)
a) Et åpenbaringsvitnesbyrd
b) Et profetisk og apostolisk vintesbyrd
c) Et vitnesbyrd båret av Den Hellige Ånd (inspirasjonen)
d)Et klart og pålitelig vitnesbyrd
e) Bibelen som Guds ord
Muntlig tradisjon
Papyrus (ca 1000 f.kr.)
Pergament (fra 1000 e.kr.)
Bøker (1400 e.kr.)
Digital tekst (1900 e.kr.)
"Fra papyrus til PC"
Norske bibeloversettelser
1524: Kristian 2’s nye testamente
1550: Kristian 3’s Bibel, også kalt Reformasjonsbibelen.
1589: Fredrik den 2’s Bibel.
1607: Resens Bibel.
1633: Kristian den 4’s Bibel.
1647: Den resen-svaningske Bibel (RS).
1670: Fredrik 3’s Hus- og Reisebibel. Denne bygde på Luthers oversettelse.
1816: Det Norske Bibelselskap stiftet. Fra 1819 begynte Bibelselskapet i Norge å utgi både Det nye testamentet og hele bibler.
1854: Bibelselskapets første norsk-produserte Bibel.1938: Revidert utgave av 1921-Bibelen på nynorsk.
1889: Det nye testamentet (NT) på landsmål (nynorsk).
1891: Første norske oversettelse av Det gamle testamentet
1899: Det nye testamentet på landsmål (nynorsk).
1904: Det nye testamentet på riksmål (bokmål).
1921: Første hele bibeloversettelse blir fullført på nynorsk.
1930: Revidert utgave av 1904-bibelen på bokmål.
1959: Ungdomsoversettelsen av NT på bokmål
1961: Ungdomsoversettelsen av NT på nynorsk
1969: Erik Gunnes’ NT-oversettelse
1975: Ny NT-oversettelse
1978: Ny bibeloversettelse.
1988: Bibelen – Den Hellige Skrift. (Norsk Bibel)
1996: Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter.
1997: Bibelen Guds Ord.
2005: Nye Levende Bibelen (Det nye testamentet).
2005: Det nye testamentet i ny utgave.
2007: Bibelen - Den Hellige Skrift i revidert utgave.
2008: Bibelen Guds Ord i revidert utgave.
2011: Bibel 2011
"Kanonspørsmålet ble ikke avgjort på kirkemøter eller ved autoritative vedtak av biskoper. Det var de ulike lokalmenigheters praksis over lang tid som til sist munnet ut i at alle kirkeprovinser samlet seg om ett felles Nytestamente." - Oskar Skarsaune
Matteur ------ Markus ------- Lukas
Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:
2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans, 3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram, 4 Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma, 5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai, 6 og Isai ble far til kong David.
David fikk sønnen Salomo med Urias kone, 7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa, 8 Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia, 9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2 Hos profeten Jesaja står det skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.

3 En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»

9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
12 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, 13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.

14 Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.
8 En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. 9 De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10 Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13 Men engelen sa til ham:
«Frykt ikke, Sakarja!
Din bønn er blitt hørt.
Din kone Elisabet skal føde deg en sønn,
og du skal gi ham navnet Johannes.

14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født,
15 for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk,
og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.
16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.
17 Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»
18 Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» 19 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»
21 Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.
23 Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24 En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»
1.kapittel
F.eks. Skapelsen (1. Mos)
F.eks. Jesu under, mysterier (frelse, dåp, oppstandelse), Guds treenighet (Fader, Sønn, Hellig Ånd
F.eks. i synet på nattverd og dåp har ulike konfesjoner (tradisjoner) har hver sine tolkninger.
Full transcript