Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

UNG I DAG

No description
by

Mattias Øhra

on 11 August 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of UNG I DAG

Sosialiseringen i dag er i stor grad preget av medier, teknologi og populærkultur (sekundærsosialisering)
Før var det en selvfølge at foreldrene skulle overføre sine verdier og kunnskaper til barna.
Nå trenger ikke barna foreldrenes kunnskaper og erfaringer i den grad lenger. (Jmfr Arendt 1961)
Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Sosialisering

Venner og populærkultur får økt betydning som leverandør av identitets bekreftelse.
Sosialisering & Populærkultur
Gjennom den kulturelle frisettingen går vi fra et skjebnesamfunn inn i et valgsamfunn. Identitet blir nå noe vi skaper oss selv i stedet for at vi arver den.
Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Oppfatningen av omverdenen og forventningene til handlingssituasjoner styres av en indre radar der det som dukker opp på skjermen, fremfor alt er det som gir løfte om subjektive muligheter for tilfredsstillelse og bekreftelse.
”Post-avtradisjonalisering”
Den subjektive virkeligheten har inntatt en plass som et legitimt felt på linje med høykultur og sosiale konvensjoner. De individuelle forestillingene, ønskene, preferansene og bekymringene har mentalitetshistorisk sett blitt gjenstand for en enorm oppvurdering.
Det tillater individene å innta egne subjektive standpunkter, altså å avgrense sin egen verden fra høykulturen og andre sosiale normsystemer, og gjør at de alltid kan si «nei» eller «helst ikke».
”Post-avtradisjonalisering”
Mattias Øhra
Once upon a time rock stars could be relied upon to destroy hotel rooms. These days they care more about nice curtains and good parking.
Dermed kunne man si at det skjer en overgang fra et normregulert til et preferansebasert hverdagsmønster. De kognitive og motivbaserte mulighetene til å ta avstand fra konvensjonene og skikk og bruk står i prinsippet åpne for enhver.

For individet representerer dette avgjort en utvidelse av spillerommet og en liberaliseringsgevinst. Og det er - især for ungdommen - en byggestein for post-avtradisjonaliseringens fremvoksende erfaringskontekst.

Det tidligere fiendebildet «tradisjonen. forsvinner dermed i økende grad, og sett med de unges øyne kan en antitradisjonalistisk holdning følgelig ikke begrunnes (ibid).
Dagens unge
Generasjonsforskjeller kjennetegnes derfor ikke lenger av ulike holdninger til tradisjonsbevaring, respektive tradisjonsoverskridelse. Dagens unge er: stort sett oppdratt av en foreldregenerasjon som selv allerede har vært med på å gjennomføre en avtradisjonalisering og oppfatter det som en personlig suksess. Antakelig har styrken i unge menneskers binding til sine foreldre - i de minste etter utholdt pubertetstid - aldri vært sterkere enn i dag.

Den avtradisjonaliserte foreldregenerasjonen aksepterer barnas sterke orientering mot sin egen verden.

Den avtradisjonaliserte foreldregenerasjonen er innstilt på å holde de uunngåelige diskusjonene om reglene for familiens samliv mest mulig fri for generelle moraliseringer. Familiens område blir en forhandlingshusholdning.
Avtradisjonaliseringen opphører ikke, men er nå ikke lenger kjernen i de unges identitetsprosjekt
Den avtradisjonaliserte ungdomsgenerasjonen utvikler ikke lenger i første rekke sin identitet gjennom konfrontasjoner og ved å distansere seg maksimalt fra sine foreldre. Dagens ungdom tilkjennegir med overveldende flertall at de kan identifisere seg med foreldrenes oppdragelsesstil.

Det «tradisjonelle» lar seg igjen sitere, dels fordi det på nytt er blitt interessant, dels fordi det på grunn av sin uvanlighet simpelthen virker eksotisk.

Nå er det elevene som stadig oftere oppfordrer læreren til å kle seg pent til avslutningsfesten (Ibid:86)
Individuell frihet opp mot den autoritære og teknokratiske stat. Opprør mot den borgelige kulturs konformitet, og mot materialisme, karrierejaget og mot kjernefamilien
Individuell frihet via markedet
Fra passiviserte og ufrie klienter til frie
og aktive kunder
Frihet 1981
Frihet 1968

(opprør mot den sosialdemokratiske orden).
Individualisme eller egoisme?
Den nye fellesegoismen:
(Dufour 08).
Produksjon av blinde egoer som ikke merker at de er kommet under kontroll av forbrukerflokken?
Individualisme i dag?
Presset på det kollektive subjektet øker

Er Nyliberalismen kun rotfestet i begjæret?

Problemet med identitet og belastningen med å skulle være selvfundert (å finne seg selv i seg selv) kan føre til identitetshavari og lav selvfølelse.
Nyliberalisme og konsumerisme
Mattias Øhra
I det avtradisjonaliserte/autoiritetsfrie samfunnet blir individet den fremste og eneste autoriteten man lytter til.
Lykkes du innenfor denne friheten er det fint, mislykkes du har du ingen andre å skylde på enn deg selv

Moderne identitet kan kjennetegnes av en ekstrem omnipotens når det lykkes og en fullstendig impotens når det mislykkes (Madsen 2011).

Depresjon som senmodernitetens arketypiske lidelse
Vi må bruke oss selv for å bli oss selv
Depresjon oppstår mellom påbudet om selvrealisering og identitetshavariet i og måtte dra seg selv opp etter håret (Ibid).
Vi kan ikke bruke oss selv for å bli oss selv (Dufour 2008).
Depresjon er derfor ingen sykdom men en tilstand frembrakt av et totalitært samfunnssystem som sammenstiller egoisme med frihet og originalitet (Ibid).
Depresjon som senmodernitetens arketypiske lidelse
Markedsføring av egoisme gjennom markedet

Markedsføring av individualisme gjennom terapi? (jmfr Madsen: Den terapeutiske kultur 2010).


Det terapeutiske samfunn og begjærsøkonomien.
T. Ziehe
Subjektivering
Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser
Ontologisering
Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age
Estetisering
Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)
Sosialisering & Populærkultur
Subjektivering
Følelser intimitet og nærhet:
Moderne vennskap (Fra fam. Ashton til Friends og Sex og singelliv) Vi prioriteter mer og mer nære og fortrolig vennskap.
Urban Tribes: Vennefamilien
Ny teknologi muliggjør effektiv komm. Uavhengig av avstand.
Mobil, mySpace, Facebook osv.
Intimitetstyranni. Privatisering av det offentlige rom
Iscenesatt privatliv; journalistikk og politikk?
Narsisisme og sentimentalisering av barndommen
Sosialisering & Populærkultur
Estetisering:
Big Brother, Skal vi danse, Nip Tuck, Deiligst.no
Livsstil, design, mote, selvrepresentasjon, retorikk, narrativ
Selvidentitet versus Giddens og det refleksive selv (Giddens)
Bourdieu, distinksjoner og symbolsk vold og makt
Sosialisering & Populærkultur
Mattias Øhra
Berger & Luckman, Reifisering
Hoem: Identitetspolitikk?
Nå blir solidaritet i økende grad oppfattet som behandling ut fra forskjeller. Alle skal ha lik anledning til å skille seg ut fra likhetsnormen, drive sin greie, leve i pakt med sin kultur. Velferdsstatens universalisme blir tøyet, for det er likhetstanken som begrunner retten til å være forskjellig. Men når likhet blir forskjell er det vanskeligere å argumentere for utjevning. Identitetspolitikk gir større kraft til enkeltgrupper. Evnen til å uttrykke allmenninteresser - mer allment hvordan samfunnet bør innrettes - blir heller dårligere.
Vi får mer makt som gruppemedlemmer, mindre som samfunnsborgere (Engelstad 2002)
Ziehe: ambivalens
Nye muligheter for individet, men også nye omkostninger og trusler.
Senmodernitet
Det senmoderne menneske har frigjort seg fra tradisjonens lenker
Men har lagt seg under en ny subjektivitetsdiskurs og konsumer makt og således iført seg nye lenker?



Mattias Øhra
KILDER:
Aakvaag Gunnar.C: 2008. Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag
Arendt, Hannah 1961: The Crisis in Education. In: Between Past And Future. Eight Exercises in Political Thought. The Viking Press. New York
Arntzen.T. 2008. Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08
Bauman,Z. 2006. Flytende Modernitet. Erasmus.
Berger, Peter 1993. Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget
Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget.
Dufour, Danny-Robert 2008: The Art of Shrinking Heads: The New Servitude of the Liberated in the Era of Total Capitalism. Polity Press.
Dufour, Danny-Robert 2008: Den nye fellesegoismen. LE MONDE diplmatique. 01.02.08.
Forås, Per Bjørn & Vetlesen, Arne Johan 2012: Angsten for Oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Universitetsforlaget
Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press
Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København
Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København
Hankiss, E. 2006: The Toothpaste of Immortality. Self-Construction in the Consumer Age. Woodrow Wilson Center Press. Washington. D.C.
Hammershøj, L.G. 2004. Nye patologier i selvdannelsens tidsalder. I Sosiologi I dag. 3/2004. Årgang 34. Novus Forlag.
Madsen. Ole Jacob 2011: Nyliberalismens sosialpsykologi. Danny-Robert Dufours kritikk av nyliberalismen. I AGORA nr 1, 2011.
Madsen. Ole Jacob 2010: Den terapeutiske kultur. Universitetsforlaget
Nilsen, R.Å. 2007. Før var alt fast, Nå er alt flytende: En kritikk av Zygmunt Baumans samtidsdiagnose. I Sosiologisk Tidsskrift VOL. 15,3-27. universitetsforlaget.
Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12.
Prieur, A. 2002. Sosiologi og Raseri. I sosiologi i Dag Årgang 32. 1-2. Novus Forlag.
Rolnes, K. 2007. Når ting blir tegn: En semiotisk tilnærming til smak og livsstil. I: Scheldrup og Knudsen: Forbrukersosiologi. Makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet. Cappelen Akademisk Forlag.
Sennet.R. 1994. Intimitetstyranniet. Cappelens Upopulære Skrifter.
Slagstad,R. Korsgaard,O. Løvlie,L. (red.) 2000. Dannelsens forvandlinger. Pax.
Tranøy, Bent Sofus 2006: Markedets makt over sinnene. Aschehoug.
Ziehe. T. 2011: ”Post-avtrtadisjonalisering” Betraktninger rundt den endrede stemningsleiet som preger dagens ungdom. I Kvernbekk.T. (Red) Humaniorastudier i pedagogikk. Oedagogisk filosofi og historie. Abstrakt Forlag.
Øhra, Mattias 1998: ”Ekte barndom”. Barndomsforståelse - et perspektivskifte. I Bugge & Gjems: Time Out. Bilder fra nye pedagogiske landskap . Fagbokforlaget
Hva har skjedd på 100 år?
Kari Nordmann Ca 2010 ?
versus
Førstereisgutt,
15 år gammel.
CA 1910
Mattias Øhra
Det senmoderne
Ungdommen drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd enn for både 8 og 16 år siden.



Det er viktig å holde øye med utviklingen i de unges psykiske helse.


Ungdommen blir snillere
(NOVA 2012/13)


Det individuelle frihetsidealet har fått en fremtredende rolle i kunnskapssamfunnet. Skolen må mestres, kroppen må trenes og helsa må være god.


UngData/Nova 2012/13:
Det senmoderne
samfunn 1970- 2013
Mattias Øhra
Fleksibilitet, Frihet og verdighet (Aakvaag)
Valg av venner, ektefelle, religion osv er mitt eget.
Frihet til å velge forpliktelse
Exit frihet (eks skilsmisse).
Frihet vil alltid ha begrensninger (frihet til å velge tunge forpliktelser)
Frihetsslave = redusert frihet
Selvrealisering i eller utenfor fellesskapet?

Frihet mye verdt når du har lite av det, mindre når du har mye!
Ikke mer lykkelig i Norge de siste 30 årene.
Radikal individualisme & Frihet
Alt privatiseres.
Tro
Politikk
Kunst
Makt
Verdier
Forbruk/konsum/Stil
Den offentlige borgerrollen
Intimitet
Fleksibilitet, Frihet og verdighet (Aakvaag)
Valg av venner, ektefelle, religion osv er mitt eget.
Frihet til å velge forpliktelse versus selvrealisering.
Exit frihet (eks retten og friheten til skilsmisse).
Frihet vil alltid ha begrensninger (frihet til å velge tunge forpliktelser jmfr. Hegel)
Frihetsslave = redusert frihet
Selvrealisering i eller utenfor fellesskapet?

Frihet er mye verdt når du har lite av det, mindre når du har mye! Vi er ikke blitt mer lykkelig i Norge de siste 30 årene.
Radikal individualisme & Frihet
KILDER:
Aakvaag Gunnar C. 2013: Frihet; et essay om å leve sitt eget liv. Universitetsforlaget
Aakvaag Gunnar.C: 2008. Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag
Arendt, Hannah 1961: The Crisis in Education. In: Between Past And Future. Eight Exercises in Political Thought. The Viking Press. New York
Bauman,Z. 2006. Flytende Modernitet. Erasmus.
Dufour, Danny-Robert 2008: The Art of Shrinking Heads: The New Servitude of the Liberated in the Era of Total Capitalism. Polity Press.
Dufour, Danny-Robert 2008: Den nye fellesegoismen. LE MONDE diplmatique. 01.02.08.
Ehrenberg Alain 2010: Det udmattede selv – Depression og samfund. Informations Forlag
Forås, Per Bjørn & Vetlesen, Arne Johan 2012: Angsten for Oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Universitetsforlaget
Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press
Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København
Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København
Hankiss, E. 2006: The Toothpaste of Immortality. Self-Construction in the Consumer Age. Woodrow Wilson Center Press. Washington D.C..
Hammershøj, L.G. 2004. Nye patologier i selvdannelsens tidsalder. I Sosiologi I dag. 3/2004. Årgang 34. Novus Forlag
Hegel G.W.F. 2006: Rettsfilosofien. Vidarforlaget.
Honneth, Axel 2008: Kamp om anerkjennelse. Pax
Honneth. Axel 2009: Den Individuelle Frihetens Patologier. Hegels Samtidsdiagnose og vår tid. I: AGORA NR 4:2009.
Honneth, Axel. 2005: «Organiseret selvrealisering – individualismens paradokser», i RasmusWillig og Marie Østergaard (red.), Sociale patologier. København: Hans ReitzelsForlag 2005
Jakobsen, Jonas 2009: Å lide av ubestemthet. Axel Honneths hegelianske samtidsdiagnose. AGORA NR 4,09
Madsen. Ole Jacob 2011: Nyliberalismens sosialpsykologi. Danny-Robert Dufours kritikk av nyliberalismen. I AGORA nr 1, 2011.
Madsen. Ole Jacob 2010: Den terapeutiske kultur. Universitetsforlaget
Nilsen, R.Å. 2007. Før var alt fast, Nå er alt flytende: En kritikk av Zygmunt Baumans samtidsdiagnose. I Sosiologisk Tidsskrift VOL. 15,3-27. universitetsforlaget.
Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12.
Prieur, A. 2002. Sosiologi og Raseri. I sosiologi i Dag Årgang 32. 1-2. Novus Forlag.
Rolnes, K. 2007. Når ting blir tegn: En semiotisk tilnærming til smak og livsstil. I: Scheldrup og Knudsen: Forbrukersosiologi. Makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet. Cappelen Akademisk Forlag.
Sennet.R. 1994. Intimitetstyranniet. Cappelens Upopulære Skrifter.
Slagstad,R. Korsgaard,O. Løvlie,L. (red.) 2000. Dannelsens forvandlinger. Pax.
Tranøy, Bent Sofus 2006: Markedets makt over sinnene. Aschehoug.
Taylor.C. 1989/2010: Sources of the Self. The Making of the modern Identity. Cambridge.
Taylor.C:1998. Autenti5itetens Etikk. Cappelens Upopulære Skrifter
UngData. : NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. NOVA Rapport 10/13. Oslo, NOVA.
Ung i Vestfold 2013 INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 324. 2013
Ung i Stavanger. Hør på meg Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013. SILJE HARTBERG KRISTINN HEGNA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 2/2014
Ziehe. T. 2011: ”Post-avtrtadisjonalisering” Betraktninger rundt den endrede stemningsleiet som preger dagens ungdom. I Kvernbekk.T. (Red) Humaniorastudier i pedagogikk. Pedagogisk filosofi og historie. Abstrakt Forlag.
Øhra, Mattias 1998: ”Ekte barndom”. Barndomsforståelse - et perspektivskifte. I Bugge & Gjems: Time Out. Bilder fra nye pedagogiske landskap . Fagbokforlaget
Konstant selvutvikling og realisering får individet til å føle seg utilstrekkelig. Man makter ofte ikke å leve opp til samfunnets idealer og normer for det ”perfekte” selv, og derfor oppstår det psykiske spenninger og symptomer (Alain Ehrenberg 2010 og Axel Honneth 2005,2008,2009. Madsen 2010,2011, Jakobsen 2009. Hammershøj 2007,)
"Subjektets rett til særegenhet, til selvvirkeliggjøring, eller, hvilket er det samme, retten til subjektiv frihet, utgjør vende- og omdreiningspunktet i overgangen til den moderne verden"
(G. W. F. Hegel, Grundlinien der Philosophie des Rechts. Frankfurt am Main: Suhrkamp1970 [1821],124
Det moderne og retten til særegenhet og subjektiv frihet
Georg Wilhelm Friedrich Hegel 1770-1831
HEGEL
Radikal individualisering (Bauman. Beck. Giddens). Fragmentert og preget av umiddelbar behovstilfredstillelse.

Stabil identitet vanskeliggjøres. Individet må i større grad foreta valg uten sosial støtte.

Økt frihet gir mange flere valg og muligheter. Frihet kan bli til plikt versus frihet kan reduseres til rendyrket begjær og egoisme.
FRA:
Sosial samfunnskontroll og nøysomhet
til estetisk begjær.
Teknokratiseringen fører til at arbeidet ikke lenger gir deg samme identitet som før, skifte av jobb for eksempel. Arbeidslivet gir ikke nok selvverd/selvbekreftelse – dette må hentes på nye måter og andre steder. Individet har derfor et følelsesmessig kompensasjonsbehov som må bearbeides. Dette kan løses på ulike måter
(Rolnes 07, Giddens: 1991,2003,2006. Sennet 1994, Madsen 2010,2011. Dufour 2008. Tranøy 2006. Bauman 2006. Ziehe 2011)
i det senmoderne
Dette orienteringsmønsteret viser snarere til en vektforskyvning fra den opplevde verden til det opplevende jeget. For å sette det på spissen: Verden blir da først og fremst brukt for å sikre ens eget jeg den etterstrebede tilstanden. Verdens objektive innhold forsvinner bak den nærmest grenseløse subjektive fornemmelsen (Ziehe 2011:75-76).
Situasjoner blir følgelig undersøkt for å se om de er egnet til å fremkalle dette. Dette er ikke utelukkende en tilpasning til ønsket om atspredelse. og det handler på ingen måte bare om adekvate stemningsleier i fritidssammenheng.
1
2
3
Medlemmene i et moderne samfunn kan oppfylle de kulturelle og sosiale forventningene, men like gjerne gå på tvers av dem ut fra egne oppfatninger og verdier, uten at det blir strengt sanksjonert, slik det ble tidligere (ibid)
er ikke lenger i opposisjon til tradisjonen
Frihet x 2
Dagens unge
identifisere seg med foreldrenes oppdragelsesstil.
Gloria in exilensis ego
Ære være Meg selv i det høyeste
Forbrukeridentitet
Sosial patologi
Hva nå?
Det private offentliggjøres og er synonymt med autentisitet
Denne retten, som Hegel også kaller «retten til subjektiv frihet», er således en rett til å realisere seg selv som individ, og ikke bare utfylle en predestinert rollei et bestemt samfunnsfellesskap

(Jakobsen Jonas 2009 Agora 4. 2009:12)
Honneth betrakter gjennomgående Hegels bidrag som en samtidsdiagnose

som hevder at sosiale patologier under moderne betingelser er et resultat av at «man gir ufullstendige frihetsforestillinger absolutt verdi». Absolutteringen av det Honneth kaller «
den romantiske individualismen
» resulterer

i en frihet til å definere sin egen identitet som fører til det Hegel kalte «
lidelse under ubestemthet
».61 Symptomet på slik lidelse er «
trøttheten over å være segselv» (Vet
lesen 2011:51)
Barn,Ungdom & voksne nå til dags
Mattias Øhra
Media og populærkultur
blir det nye
skattekammer for
moderne
identitetskonstruksjon
Jeg vil være meg selv, finne min egen stil. Jeg vil være et kult medlem av gjengen. Jeg vil være som de andre!
Det som kjennetegner vår tid er at forbrukerkulturen står mye sterkere enn tidligere.

I dag må du ha mye for å være sosialt med.

Og være som alle andre og dermed høre til, handler i dag om kjøp av ting som er moderne (Livsstil)
(Giddens 1991,1996,2003).

Forbrukeridentitet
Fra Dydige og lydige barn
Radikal individualisme
Til:
Radikal individualisme
Til:
Terapien sender individet tilbake som forbedret konsument i søken etter ny identitet og mening
Fra Gud til Gucci
Hvorfor er vi på sosiale medier?
Hvor lenge kan du være avlogget?
(Ehrenberg Alain 2010: Det udmattede selv – Depression og samfund. Madsen 2011 og 2010).
Dufour 2008. Tranøy 2006)
"Subjektets rett til særegenhet, til selvvirkeliggjøring, eller, hvilket er det samme, retten til subjektiv frihet, utgjør vende- og omdreiningspunktet i overgangen til den moderne verden"
(G. W. F. Hegel, Grundlinien der Philosophie des Rechts. Frankfurt am Main: Suhrkamp1970 [1821],124
Det moderne og retten til særegenhet og subjektiv frihet
Georg Wilhelm Friedrich Hegel 1770-1831
HEGEL
Denne retten, som Hegel også kaller «retten til subjektiv frihet», er således en rett til å realisere seg selv som individ, og ikke bare utfylle en predestinert rolle i et bestemt samfunnsfellesskap

(Jakobsen Jonas 2009 Agora 4. 2009:12)
Honneth betrakter gjennomgående Hegels bidrag som en samtidsdiagnose

som hevder at sosiale patologier under moderne betingelser er et resultat av at «man gir ufullstendige frihetsforestillinger absolutt verdi». Absolutteringen av det Honneth kaller «
den romantiske individualismen
» resulterer

i en frihet til å definere sin egen identitet som fører til det Hegel kalte «
lidelse under ubestemthet
».
(Hegel 2006)
Symptomet på slik lidelse er «
trøttheten over å være seg selv»
(Honneth 2005,2008,2009. Ehrenberg 2010. Jakobsen 2009. Vetlesen 2011:51)
Den avtradisjonaliserte ungdomsgenerasjonen utvikler ikke lenger i første rekke sin identitet gjennom konfrontasjoner og ved å distansere seg maksimalt fra sine foreldre. Dagens ungdom tilkjennegir med overveldende flertall at de kan identifisere seg med foreldrenes oppdragelsesstil.

Det «tradisjonelle» lar seg igjen sitere, dels fordi det på nytt er blitt interessant, dels fordi det på grunn av sin uvanlighet simpelthen virker eksotisk. (Ziehe 2011)

Nå er det elevene som stadig oftere oppfordrer læreren til å kle seg pent til avslutningsfesten (Ibid:86)
Dagens unge
identifiserer seg med foreldrenes oppdragelsesstil.
Alt privatiseres.
Tro
Politikk
Kunst
Makt
Verdier
Forbruk/konsum/Stil
Den offentlige borgerrollen
Intimitet
Det private offentliggjøres og er synonymt med autentisitet
Sosiale patologier under moderne betingelser er et resultat av at man gir ufullstendige frihetsforestillinger absolutt verdi (Honneth 2009)
Sosiale patologier?
«autentisk selvrealisering».
Dette idealet, som blant annet har røtter
i romantikkens dyrkelse av følelsene og det særegne, forteller oss grovt sagt at den som lever konformt, kaster bort sitt liv, mens den som finner sin helt egen måte å være menneske på, virkeliggjør sin iboende og unike personlighetskjerne
(Jakobsen 2009)
Idealet om originalitet og selvutvikling
er i seg selv en fruktbar og viktig moralsk kilde i den vestlige moderniteten;
det patologiske består i at dette idealet fordreies på en måte som gjør at det mister sine intersubjektive og kommunikative konnotasjoner og reduseres til ren selvopptatthet (Honneth i Jakobsen 09)
Individualismens paradokser
En frihet som ikke er friheten til noe bestemt,
det vil si som ikke bestemmes gjennom meningsfulle forpliktelser og relasjoner
til andre, blir tom, deprimerende og nettopp «ubestemt» (Å lide av ubestemthet jmfr. Hegel 2006)
Kravet om autentisk selvrealisering i individualismens tid
(Dufour 2008. Madsen 2010)
En
sosial patologi
er en form for sykdom, som er skapt av sosiale strukturer i samfunnet, men som resulterer i en rekke individuelle lidelser.
Å være allminnelig framfor perfekt
å være avhengig av andre
å ikke være kreativ, unik, pen, sexy, morsom osv.
å ikke være orginal og autentisk
Tabu - skam i dag:
Barnehagelærere/lærere/SFO og foreldre tar ansvar for å skape kultur for fellesskap og relasjonsbygging som motkultur til kravet om autentisk selvrealisering
I Barnehage og skole
Men
Er det et tabu og være/bli voksen i dag?
Dagens reality serier har verdi som empirisk materiale fordi de framstiller et normativt klima som kan brukes til å forstå vår egen tid
Skolens formål:
§ 1-1. Formålet med opplæringa

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen,
opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som
respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og
forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.


§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa skal
gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte
.

Elevane og lærlingane skal
utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å
tenkje kritisk og handle etisk
og miljøbevisst. Dei skal ha
medansvar
og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med
tillit, respekt og krav
og gi dei utfordringar som fremjar
danning og lærelyst
.
Alle former for diskriminering skal motarbeidast
Skolens formål:
§ 9a-1.Generelle krav

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9a-3.Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.


§ 9a-3.Det psykososiale miljøet (fortsetter)
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane,
slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den
daglege gjennomføringa av dette.
Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
Skolens formål:
Skolens formål:
Gloria in Excelsis ego
Ære være Meg selv i det høyeste
Forbrukeridentitet
Fra Gud til Gucci
§ 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som
respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen
. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Barnehagens formål:
Vestfolds ungdom er aktive, rusfrie, og med stor tro på fremtiden. Likevel oppgir mange av dem, særlig jentene, at hverdagen kan bli vel preget av stress og bekymring. (Telemarksforsking 2013**)
Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen er at de aller fleste ungdommene i Vestfold trives i hverdagen sin, og lever aktive og sunne liv. Det store flertallet av ungdommene har et godt forhold til foreldre og venner, de trives på skolen og i nærmiljøet sitt, og har stor tro på egen fremtid.

Som flere tilsvarende undersøkelser har pekt på, avdekker imidlertid resultatene at ungdommenes «skikkelige» livsførsel også har en skyggeside: Mange ungdommer, særlig jenter, oppgir at de opplever hverdagen sin som stressende og at de bekymrer seg mye i det daglige.

Resultatene antyder at mange unge opplever et sterkt press om å lykkes, både på skolen og i fritiden, og at dette går utover hvordan flere vurderer sin egen mentale helse.
Et interessant funn er at læringsmiljøet på skolen har stor betydning for hvordan ungdommene vurderer sin egen helse. Ungdommene som opplever læringsmiljøet på skolen som godt, er mindre plaget av både psykiske og fysiske helseplager enn ungdommene som opplever et dårlig læringsmiljø.
**http://www.tmforsk.no/start/detalj.asp?nyhet_id=627&merket=2
Ungdom i Vestfold*
*http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/fil.asp?fil=2375
Ungdommen drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd enn for både 8 og 16 år siden.

Det er viktig å holde øye med utviklingen i de unges psykiske helse.


– "Ungdommene opplever mange og uforenelige krav på en gang. De kan komme i en låst situasjon, der de både skal være flinke på skolen og kule, de skal både være dydige og seksuelt erfarne. Det er vanskelig å takle" (Ingunn Skre UIT*).

Ungdommen blir snillere
(NOVA 2012)
*http://www.aftenposten.no/helse/n-av-tre-tenaringer-er-kronisk-stresset-7206422.html#.UzAYk_l5N8E
Kilde:
Sykt bra! Ungdom i Norge
– status 2013
Lars Roar Frøyland, rådgiver i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Kilde:
Sykt bra! Ungdom i Norge
– status 2013
Lars Roar Frøyland, rådgiver i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Kilde:
Sykt bra! Ungdom i Norge
– status 2013.
Lars Roar Frøyland, rådgiver i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Mange er plaget av ensomhet
En tredjedel av svenske 16-åringer er alvorlig stressa ifølge en ny kartlegging. Nesten én av ti hadde så alvorlige symptomer at de kan kalles utbrente.
http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/357095

Forskning.no
Flere unge jenter med negativt selvbilde Misnøyen med egen
kropp og eget liv øker for unge jenter, viser Ungdata-
undersøkelsen Ung i Stavanger.
Stavanger 2014
Ifølge Hegna* kan sosiale medier bidra til at det blir økt press. – Det er veldig lett å sammenligne seg med andre – og da ofte med presentasjoner av andre som er redigert og nøye utvalgt for å gi et så positivt bilde som mulig. Ungdom er spesielt sårbare for denne typen sammenligninger
– Mens 12 prosent av
jentene fortalte om et negativt kroppsbilde i 2010, er det
nå hele 17 prosent som forteller det samme. Det er en stor
økning på bare tre år, og må kunne kalles en betydelig
forverring.
*http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Flere-unge-jenter-med-negativt-selvbilde
Vennskap, inkludering
og
sosial kompetanse
Øhra. M. 2015
:
Ungdom i selvrealiseringens tid.

I: Red: Høihilder, E.K. og Gulbrandsen O.A. 2015: PEL i GLU Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskoleutdanningen: Gyldendal Akademisk Forlag
VENNSKAP

INKLUDERING

SOSIAL KOMPETANSE
Full transcript