Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Opplysningstida (1690-1800)

No description
by

Ida Kristiansen

on 7 October 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Opplysningstida (1690-1800)

Opplysningstida (1690-1800)
Opplysningsfilosofene
Noen opplysningsfilosofer var ateister (de trodde ikke på en allmektig gud), mens de fleste var deister (de mente at en gud hadde skapt verden, men han styrte den ikke. Styringen var opp til det fornuftige mennesket)
3 sentrale opplysningsfilosofer i Frankrike
Mål for timen
Du skal kunne svare på dette:

Hvilke ideer blomstret frem i opplysningstida?
Verden går framover
Store framskritt ble gjort i naturvitenskapen
Den industrielle revolusjon kom på slutten av 1700-tallet

Filosofene i opplysningstiden kom med nye tanker om hvordan menneskene burde organisere og styre samfunnet
Opplysningstida
Den amerikanske revolusjon
Den franske revolusjon
Opplyse= lyse opp, spre kunnskap, informere
Tiden fra slutten av 1600-tallet og fram til år 1800 blir kalt opplysningstida i Europa og Nord-Amerika.
Fornuften
Fornuft = evne til logisk tenkning; sunn sans, dømmekraft, vett

Opplysningstidens tenkere hadde stor tro på den menneskelige fornuften

Med fornuft kunne mennesket forstå verden bedre
Folkeopplysning
Den store tiltroen til fornuften skapte tanken om at mennesket måtte opplyses med kunnskap og utdanning

Nød og undertrykkelse skyldtes uvitenhet og overtro, men det opplyste mennesket skulle skape et bedre samfunn
Utviklingsoptimister
De mente at verden kom til å gå framover når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral.

Fremtidsoptimister

De var ivrige etter å gjøre vitenskapens nye funn tilgjengelige for alle
Sekularisering (verdsliggjøring)
Flere begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap, og ikke gjennom religion

For eksempel tenkte de nå at naturkatastrofer skjedde på grunn av naturlover, ikke fordi Gud ville straffe menneskene
Hva mente filosofene om kongelig enevelde?
De var sterkt kritiske., og mente at enevelder (der all makt ligger hos en mann) var urettferdig, fordi

menneskene ikke hadde likhet for loven
ikke tros- og talefrihet
de kunne bli arrestert uten grunn, torturert eller henrettet
Opplysningsfilosofene møtte motstand
fra kirken og de eneveldige herskerne, fordi mange av filosofene var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform
Storbritannia leder an
På 1600-tallet ble det borgerkrig, og de som var motstandere av kongelig enevelde vant.

Da utviklet Storbritannia parlamentarisme, og kongen og hans regjering kunne ikke styre mot viljen til Parlamentet
Filosof i kampen mot eneveldet i Storbritannia

Han mente at alle mennesker ble født med visse grunnleggende rettigheter, bl.a. retten til liv, frihet og eiendom

Locke formulerte folkesuverenitets-prinsippet (all makt må utgå fra folket)
John Locke
Voltaire
Opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet

Kjent for sin nådeløse kritikk av den katolske kirken, som gjorde at han som ung ble kastet i fengselet Bastillen

Han mente at kirken misbrukte sin makt til å skremme og undertrykke folk

...Men han støttet eneveldet
Rousseau
Kjent for sin samfunnskritikk

Han mente at de som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de pliktene de skulle ha overfor samfunnet

Enig i folkesuverenitetsprinsippet
Montesquieu
Han formulerte maktfordelingsprinsippet, fordi han mente at friheten alltid ville være truet hvis all makt var samlet hos en person

Folket måtte ha den øverste myndighet og folkevalgte representanter skulle bestemme lovene
Hva mente Montesquieu med "folket"?
Menn som var økonomisk uavhengige, utdannede og opplyste

Men kvinner og de fleste menn kunne ikke delta i styret av en stat
Tilbake til målet for timen
Hvilke ideer blomstret frem i opplysningstiden?
Full transcript