Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Øving til Prøve!!!!!!!!!!!!!!!!!!

No description
by

Christina Ottesen

on 21 November 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Øving til Prøve!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Øving til Prøve!!!!!
Den her prøven og framføringa kommer til å gå helt ræva !!!!!!!!!!!
Christina Ottesen
designed by Péter Puklus for Prezi
Forvitring
Betyr: Oppsmuldring av bergrunnen
Hvor gamle er landformene?
De landformene vi ser i dag i Norge er dannet i jordas mellomtid og nytid.
-Noen av de eldste landformene som viddeområdene i høyfjellet, kan være over 100 millioner år gamle.
-De fleste landformene som fjorder, og de store dalene, er likevel dannet i løpet av de to-tre millioner år.
-De aller yngste landformene består av løsmasser (elvedeltaer, elvesletter) som er avsatt etter siste istid.
-Siste istid sluttet for ca. 10 000 år siden.
-Det er klimaet som avgjør hvilke ytre krefter som er mest aktiv i dannelsen av landformene.
-I istiden var det først og fremst breer som dannet landformene.
-I dag har også elvene stor betydning.
-Elver og breer beveger seg veldig fort, og graver mer effektivt.

Istider og Isbreer
-Istidene har kommet i perioder  hver har vart i flere millioner år
-siste 800 millioner år  seks istidsperioder
-Finnmark  spor etter en istid for ca. 600 millioner år siden.
-Den siste istidsperioden  begynte for 2-3 millioner år siden, og er neppe slutt enda.
-Hver istidsperiode  flere istider, atskilte mellomistider.
-Siste istidsperiode  kanskje vært 40 istider
-I istidene  isbreene erodert landoverflaten
-Mellom istidene (mellomistidene)  landene har ofte vært helt isfritt
-Den siste istiden  begynte for 120 000 år siden og slutten for ca. 10 000 år siden
-Vi er sannsynlig i en mellomistid nå

Årsaker til istider
-Ligger i nærheten av polene
-Vi tror i dag at det er variasjoner i astronomiske forhold (jordbanenes form, jordaksenes helning, når på året jorda er nærmest sola) som er de viktigste årsakene til vekslingene mellom istider og mellomistider.
-De astronomiske variasjonene fører til små forandringer i solinnstrålingen til jorda, som igjen fører til klimaendringer og istider

Isbreer
-dannes  gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn den smelter om sommeren
-gunstig for breens vekst  klima med snørike vintre og kjølige somre.
-Mer enn en tidel av jordas overflate er i dag dekket av isbreer.
-Næringsområde  på det høysete delen av breoverflaten vil det meste av vintersnøen bli liggende over sommeren – og med tiden bli til is
-Avsmeltingsområde  nederst på breen bil noe snø og noe is, smelte hver sommer.
-For ca. 8500 år siden var Norge is fritt.
-Isbreene blir påvirket  klimaendringer
-Det er ikke bare lufttemperaturen som påvirket isbreene  også hvor mye snø som fallet på breene

Bretyper
-Botnbree (minste) --> ligger i forsenkning i fjellsiden (som vi kaller botn)
-De ligger ofte på le- og på skyggesidene
-Der samles det snø, og sola slipper ikke til

-Dalbree --> fyller hele dalbunnen
-Er ofte utløpere fra en platåbre

-Platåbre --> dekker et helt fjellområde
(De norske platåbreene --> flere hundre meter tykke)
(Fjelllandskapet undr platåbreer og innlandsis er ofte villt, med høye fjl od dype daler, selv om breene har en jevn overflate)

-Innlandsis (Største av dem alle) --> dekker et helt kontinet ( Grønland og Antarktis)
-I dag --> Antaktis --< ca. 4700 meter tykk)

-Når breen møter havet -->løsne små og store fjell --> breene kalver
Breerosjon
Bresprekker og brefall
Alpint landskap
Daler og Fjorder
Innlandsisen smelter bort
Leirbakkelandskapet
-etter at brefrontene smeltet tilbake, fulgte havet etter
-Store områder (som idag er tørt område) ble lagt under vann
-på havbunnen ble det avsatt sand og leire som smeltevannet fra innlandsisen førte med seg

-Etter hvert --> landet steg opp av havet
-Det som viser oss hvor høyt havet sto -->
SANDVOLLER, DELTAER, LEIRAVSETNINGER
=
DEN MARINE GRENSE
Leirskred
Marine grense :
-Øverst --> tørrskorpe (4-6 m tykk)

-inneholder salt

-kvikkleire --> saltet blir borte, og leira blir ustabil, og sårbar for ytre påvirkninger

- kvikkleiresand --> hvis korthuset ( leiras oppbugging) bryter sammen, og leira blir flytende

- leirskred --< elveerosjon
-kan også forårsakes av mennesker, som graver eller oppfylling av masser

Jord- og steinskred
Landformer dannet av elva
Landformer i fast form
-Elva graver seg ned i fast fjell --> trange V-daler
-dalsidene stupbratte = elvegjel / canyon

-V-daler i dag --> dannet i isfrie istidperioder, før eller mellom istidene

-Stein og grus som følger med vannet --> grave seg ned i berggrunnen og dannet jettegryter
Elveavsetninger
-Bunntransport --> groveste (stein og grus)
-Slamtransport --> fineste delen av løsmassene, leire og sandstein, holder seg svenvende i det virvlende elvennet
-elva kna dele seg inn i flere løp --> hvis det blir for mye stein og grus slik at elva bygger seg opp '

meandermønster --> elver som renner i sand og leire blir erodert i yttersvingene --> og avsetter materiale i innersvingene
-Noen ganger, snarvei --> kroksjø (det som en knapp sving i elveløpet)
-kroksjøene --> blir etter hvert fylt igjen av flomavtninger og gro til

-elvevifte --> elva deler seg igjen, og igjen inn i flere elveløp
-Delta --> blir dannet der elva renner ut i innsjøer eller hav
-elvevoller --> blir dannet ved at sand og grus blir avsatt ved siden av elveløpet. ( elva går over sine bredder, og øker hastigheten)
-
Flom
Kysten
Kjemisk forvitring
-Oppstår: Regnvann løser opp mineraler i bergartene

-Noen ganger --> bare noen mineraler

-Da blir bergartene smuldret opp og blir til løsmasse (leir og sand)

-Andre tilfeleller --> Hele bergarten kan bli oppløst, og da blir det ikke dannet løsmasser
-(Gjelder for eksempel kalkstein)
-Jo varmere --> desto raskere går forvitringen

-Kjemiske forvitringer --> dannet undersjøiske
elveløp

Mekanisk forvitring
-Sprenger løs deler av bergrunnen

-Frostforvitring --> vanligste
( vann siger ned i sprekker i fjellet, fryser og utvider seg)

-Isen som dannes, sprenger løs deler av fjellet.

-Kan danne --> svære områder med kantete steinblokker (blokkhav)

-Avkalling --> spenninger i fjellet kan bli utløst ved at store flak av fjellet løsner, og raser ut
De eldste landformene
-De eldste landformene ble formet i mellomtiden og nytiden, og da var klimaet varmere enn det er i dag.
-Da var den kjemiske forvitringen sterk
-Slettelandskap  nivå med havet.
-Den kaledonske fjellkjeden ble slitt ned, og det ble bare noen runde fjellformasjoner var tilbake
-Landblokkene blir stilt på skrå:
-Da kontinentet sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet stilt på skrå
-Slettelandskapet ble høyfjellsvidde, og det ble til et viddelandskap.
-De høyeste delene av landoverflaten ble liggende langt mot vest, og langs vestkysten ble det derfor oftest bratt ned mot havet.
-På østsiden skrånet landoverflaten mye slakere nedover.  Det er her vi i dag finner de største områdene med viddelandskap (Som Hardangervidda)
-Vidda  består av høyfjellslette, grunne innsjøer, og avrundende høydedrag.
-Da landoverflatene ble hevet  elvene som rant mot vest, eroderte sterkest. Her var det brattest, så vannet fikk størst fart her.
-Slutten av tertiær  elevene eroderte først til V-daler i den skråstilte landblokken. Klimaet ble kaldere. I høyfjellene dukket de første breene opp.

-Tærtierperiode
-Strandflate
-5 Ulike typer kyster
-Næringskyst
-Løsmasse kyst
-Strandflatekyst
-Fjordkyst
-Skjærgårdskyst
-Tyngden av isen setter bevegelse i isbreen
-Under isen --> plastisk (indre bevegelser)
-vanlig hastighet --> 10-20 cm per døgn

-Frostforvitring --> steinene fryser fast på undersiden av breen of føres videre med isen (plukking)
-Plukkingen --> virker som et sandpapir
-Steinene riper --> skuringsstriper på fjelloverflaten
-Norske dalbreer --> ca. en millimeter per år i fast fjell
Diverse ord:
Morene
-Løsmassene som breen fører med seg
-Består av --> løsmasser som ikke er sortert
- Morenemateriale under breen --> bunnmorene

-Når breen smelter --> bunnmorenene blir liggende -->
-Dersom breen vokser igjen --> Skyver den bunnmorenen foran seg
- Der breen stopper --> blir det liggende igjen løsmasser --> endemorene
-Brefall --> sprekkeområde der isen sprekker opp og underlaget blir bratt
(Kan minne om frosset foss)
- Bresprekkene --> når ikke bunnen
-sjelden dypere enn 30-40 m
-Sprekkene --> kan gjøre det farlig å ferdes
-Brefront
-Breelver --> smeltevann fra isbreen
(dette kan føre til flom)
-Dannet av botnbreer
-Graver inn mot fjellene fra flere sider
- Alpene --> alpint landskap
-Må være eldre enn siste istid (10 000 år siden)
-

- Daler dannet av isbreer
-Gjennom istidene og mellomistidene har også elvene erodert
-U-daler --> flate dalbunner og bratte dalsider
(dannet av erosjon av en strømmende isbre)
-hengende daler --> sidedaler som hadde liten erosjonskraft , og som ikke ble så dype

-Fjordsjøer --> langsmale innsjøer
-mange er veldig dype
-mange er også grunner pga. lsømasser som har kommet av at elva har avsatt etter siste istid
-Fjorder = druknede u-daler
-

-Etter at isen smeltet (avsmeltningsperiode), og innlandsisen rykket fram og dannet endemorener. Som vi i dag kan se langs kystene til Norge
-I østfold og vestfold kalles endemorenen --> RAET
(ra= grusrgg)

-etter at landet hevet seg --> leiravsetninger som var under vann --> tørt land
-Leirbakkelandskap --> tørt land der elver og bekker graver et nettverk av små og store v-daler i leira.

-
-jordskred --> Jord blir oppbløtt at den raser ut
-fjellskred --> enorme steinmasser raser ut

-Frostforvitring er med på å løse steinene

-Skredene går ut i fjorder eller innsjøer --> flodbølger
-Elva eroderer mest når den er i flom
-Vannføringen, vannhastigheten, materialtransporten = størst
-Steine riper og sliter på bunnen og sidenne av elvløpet
Full transcript