Loading presentation...
Prezi is an interactive zooming presentation

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Fordøyelsesystemet

No description
by

Camilla Sandman

on 24 October 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Fordøyelsesystemet

Fordøyelsesystemet
Trening
Sykdom

Fra mat til næringsstoffer
For å utnytte næringsstoffene som finnes i mat må kroppen din gjøre følegende:
- Bryte ned maten i mindre deler
- Ta opp næringsstoffene gjennom tarmcellene
- Frakte næringsstoffene gjennom blodet til cellene dine
Magesekken
I magesekken blir maten "eltet" av sterke muskler, og tilsatt saltsyre som dreper mange av bakteriene i maten. Denne saltsyren har en ph på 1,5.
Her bryter også enzymer ned proteiner i mindre deler.
Se: https://tv.nrk.no/serie/newton/dmpv74002511/16-10-2011
Tynntarmen
Her blir de karbohydratene og proteinene som ennå ikke er delt opp, brutt ned til enkle sukkermolekyler (monosakkarider) og aminosyrer. Fettet blir brutt ned til mindre fettmolekyler.

I tynntarmen sitter små tarmtotter som har tarmceller. Disse cellene har en stor overflate ut mot tynntarmen. I tillegg har tynntarmen mange "svinger", og er er over 7 m lang. Dette gjøre at det er en stor overflate som kan trekke til seg næringen - faktisk over 30 m2, nok til å dekke hele gulvet i en leilighet. Baksiden av tarmcellene er vendt mot blodårene, slik at næringsstoffene går gjennom cellen og ut i blodsystemet.

Her blir også mineraler og vitaminer tatt opp. Disse har vært med på ferden gjennom fordøyelsen uten at det er blitt gjort noe med dem.
Tolvfingertarmen
Fra magesekken slippes små porsjoner av mat om gangen ned i tolvfingertarmen. Her blir den tilsatt bukspytt fra bukspyttkjertelen, som er basisk og nøytraliserer syren fra magesekken. Den inneholder også enzymer som bryter ned fett, karbohydrater og proteiner.
I tillegg blir det også tilsatt galle fra galleblæren. Gallen løser opp fett til midnre dråper slik at det blir lettere å bryte ned .
Første stopp: Munnen
I munnen tygger vi maten ned til mindre biter, og spyttet vårt (som inneholder enzymer) deler opp store karbohydrater til mindre.
Tykktarmen
Nesten alle næringsstoffene er tatt opp når "maten" er kommet til tykktarmen. Her suger celler til seg vann, slik at innholdet nå blir fastere. I tillegg lever det mange bakterier i tykktarmen som fordøyer en del av stoffene vi ikke har tatt til oss fordi vi ikke kan dra nytte av dem. Disse bakteriene lager gass.

Faktisk er det flere bakterieceller i tarmen vår en det er menneskeceller i kroppen!
Næringsstoffene og kroppen vår
Karbohydrater blir alle gjort om til enkle sukkermolekyler - men cellene våre bruker kun glukose som energikilder. Derfor gjør leveren vår alle disse sukkermolekylene om til glukose. Leveren lagrer også noe glukose slik at kroppen ikke skal gå tom. Men hvis det blir fullt i leveren og det fortsatt er ekstra glukose, lagrer kroppen dette som fett.

Fett vi spiser blir lagret i fettcellene. Hvis kroppen din senere trenger energi, slipper fettcellene ut fett i blodet. Jo mer aktiv du er, jo mer energi trengs - da krymper fettcellene.
Aminosyrer blir brukt til å lage nye proteiner. Hvis du spiser mer aminosyrer enn kroppen trenger, blir disse brukt som energi, ettersom kroppen ikke kan lagre dem. Aminosyrer kan omdannes til både sukker og fett, og når kroppen ikke får nok mat, vil den kunne omdanne proteiner til energi. Ettersom musklene består av proteiner, vil mennesker som sulter, miste muskler.

Mennesker som ønsker mye muskler, spiser ofte proteinpulver fordi proteiner altså er byggestenene i musklene.
Forbrenning
Når cellene skaffer seg energi ved å bryte ned glukose, skjer en slags baklengs fotosyntese. Dette kalles forbrenning, eller celleånding.

glukose (druesukker) + oksygen =
karbondioksid + vann + energi

Mange av de mange kjemiske reaksjonene
som skaper forbrenningen skjer i mitokondriene
i cellene. Derfor kalles disse ofte cellens kraftverk.
Steinalder-tenkning: Problemet med mat og kroppen vår
Gjennom millioner av år har vår kropp levd i tider der det ofte var for lite næring. Det er derfor kroppen vår er så flink til å spare på næring. Inntil vår tid har det ikke vært nødvendig å beskytte seg mot for MYE mat.

Kroppen vår tror rett og slett at vi fortsatt lever i steinalderen. Den har ingen alarm når vi spiser for mye, eller setter i gang mer forbrenning slik at vi ikke får for mye fett. Den frotsetter å gjøre oss sulten og lagrer så mye fett den bare kan.
Trening
To vanlige typer: Utholdenhetstrening og styrketrening

Utholdenhetstrening: Kjør at kroppen lager flere mitokondrier, som gjør at cellene bruker mer energi. Gjør også hjertet større, øker blodets evne til å ta opp oksygen og får lungene til å jobbe bedre.
Bieffekt: Hjernen får større ytevne pga. mer oksygen og flere næringsstoffer.

Styrketrening: Får musklene til å lage flere og sterkere proteinfibre, dermed sterkere muskler. Skjelettet blir også sterkere.

Trening får også kroppen til å produsere endorfiner, som får deg til å føle deg bra. Effekten ligner på narkotikarus.
Immunforsvaret


Første forsvarslinje: Huden og slimhinnene.

Fungerer som en sperre mot bakterier og virus. På huden er det svette, fett og talgstoffer som virker mot fremmede bakterier. Det lever også bakterier på huden din som ikke er farlige for deg, men som er konkurranse for fremmede bakterier som er farlig for deg.
Slimhinnen inneholder stoffer som hemmer bakterievekst. Den fanger også bakterier i slimet, og så kan vi hoste/nyse dem ut.
Vi har også små flimmerhår i luftveine som skal hindre bakterier i å komme seg til lungene.

OBS: Overdreven vasking kan fjerne stoffene fra huden som hemmer bakterier!
Kroppens eget forsvar mot bakterier og virus.
Andre forsvarslinje: Spiseceller og feber
Når bakterier eller virus kommer inn i kroppen, skiller de cellene som blir angrepet ut molekyler i blodet. Dette forteller forsvarsceller i kroppen din at du er under angrep. Celler som kan spiser bakterier blir sendt dit.

Kroppen for også feber. Dette fordi noen reaksjoner i immunforsvaret går raskere med høyere temperatur. I tillegg er det noen bakteier som ikke trives så godt i høyere temperatur, slik at feberen kan være med på å drepe dem.
OBS: Veldig høy feber er farlig.
Tredje forsvarslinje: B- og T-celler
Noen bakterier og virus blir ikke tatt knekken på så lett. Da må det spesialtrente celler til.

B-celler har evner til å gjenkjenne en spesiell fiende, og når en B-celle finner en type bakterie, vil den formere seg i stort antall. Deretter vil disse cellene begynne å markere baktierene med et antistoff (et protein) som gjør at spisecellene vet at de skal spise disse baktiere.

Noen virus og bakterier hjemmer seg inni celler og formerer seg der. T-celler har evnen til å gjenkjenne celler som er angrepet. Deretter formerer de seg i stort antall og fester seg til celler som er angrepet. De dreper dertter enten cellene selv eller får andre celler til å gjøre det.
OBS: Det kan ta tid å bli frisk fra
slike bakterier og virus fordi det
tar tid for kroppen å lage de riktige
B- eller T-celler.
Vaksiner
For at immunforsvaret skal bekjempe en bakterie eller et virus, må det altså gjenkjenne dem.

Når du får en vaksine, blir deler av en bakterie eller virus sprøytet inn. Kroppen din tror den blir angrepet, og utvikler B- og T-celler som gjenkjenner akkurat denne angriperen.

Hvis du dermed blir angrepet av nettopp denne bakterien eller dette viruset, vil kroppen din ha de B-cellene og T-cellene den trenger. Disse vil raskt formere seg og ta seg av angriperen. Dette gjør også at du ikke er i fare for å smitte andre.

Vaksiner kan vare velding lenge - det kommer an på typen.
Full transcript