Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Språk i endring

No description
by

Kjell-stian Rossi

on 18 February 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Språk i endring

Språk i endring
Min presentasjon
Hei, jeg skal snakke om:
-Språket endrer seg
-Flerkulturelt samfunn
-Slang og evt ungdoms tale måte
-Oversetting av språk
-Hvor språket vårt stammer fra
-Dialekter og sosialekter


Språket endrer seg
Flerkulturelt samfunn
Slang og evt ungdoms tale måte
Oversetting av språk
Hvor språket vårt stammer fra
Dialekter og sosialekter
Takk for meg!!
Kilder: kontekst 8-10 basis bok
Det snakkes ca. 6000 ulike språk
i verden i dag. Tettere kontakt mellom ulike kulturer og enklere komunikasjon har ført til at forskjelige språk påvirker hverandre mer en tidligere. Tenk bare på hvor mye engelsk som er kommet inn i norsk språk. Men til og med vikingene som levde for 1000 år siden har brukt låneord som fra f.eks engelske ord som "window" som ble vindauga og bag som ble "baggi".
Norge er blitt et flerkulturelt
samfunn.Økt innvandring har gitt oss en språkvariasjon med innslag av språk fra ulike verdensdeler. Et stort antall nordmenn er tospråklige. Det vil si at de har norsk som sitt andre språk og et annet språk som morsmål.
Slang ord er som oftest brukt i ungdomsmiljøet.
Ord som "chille" "gaime" er låneord fra det engelske språket som er brukt mye i dag.
andre slang ord er som f.eks "jeg suger å sykkle"(jeg er dårlig i å sykkle.) "jeg er beast på ski"(han er veldig talentfull på ski.)
Talemåten blandt ungdom er fyllt med slang ord og dialekt. Det blir brukt mye forkortelser og ord som "liksom" "åsså" "fordi"
Skrift språket til undom har å mye slang å forkortelser som f.eks dette utdraget fra en facebook samtale mellom Meg og min venn Erlend.


Meg: Hallais joina du gata?
Erlend: Ska om ikke så læng
Meg: Nice reng du når du e dær da
Erlend: Aiit
Meg: kem du ska ilamme?
Erlend: Sander
Meg: Tveråmo btw?
Erlend: Jaas, mn træna du på sky?
Meg: Ska bynn må bærre bytt bank
Korsn d?
Erlend: Bææ lurt om du had løst å join enn tur idah
Meg:Træna du dær?
Erlend: Jamman
Meg: Najs da må vi bynn å træn ilag
Har du trænings plan?
Erlend;Nei ikke enda, tar d æ føla før atm:) mn vi kan jo ta entur idag så kn æ bærre bruk mitt kort tell å åpn så du kommer dæ inn?
Meg: yeeeee
Men æ har starta på en plan ska vi sætt oss ne en dag å lag en vi har ilag? Har en feyt app
Erlend: Da kan me jæær manj
Men da bi du me å træn idag?
Meg:Okei men får bi i kveld da ;p
Ska tjill i gata litt først
Erlend:Æ tænkt æ sku fer å træn nu så sku æ tjill litt igata:)
Meg:Når du e svett å jævli? x)
Erlend:Haha, skakke jobb elns idah, bi bærre en halv time elns
Æ bikke svett før æ har jogga
Meg:Jaja men da gidd æ ikke ta trænings klea så kjør vi bænkpræss åsnær
Erlend:Den e greii! Ska bæ ta mæ en kopp kaffe så fer æ i gata
Meg:Ser den, vi hørs
Erlend: sneiiks
Å oversette ord for ord er vanskelig uten at meningen blir borte. Det skjer noe i prosessen når et språk oversette til et annet. Det er viktig å bevare det som skal bevares.
Ifølge oversettere er det hovedsakelig to måter å tenke oversettelse på: å oversette teksten ord for ord, eller å oversette meningen i teksten.
Vi snakker ofte om gjenndikting når det er dikt som oversettes, en gjendiktning tar ofte mer hensyn til motakerspråket. Målet er å bevare mening og utrykk i teksten som oversettes.
De fleste språkene i europa stammer fra et felles urspråk. Dette språket kaller vi indo-europeisk, og de som først snakket det, var sannsyneligvis fra nord for svartehavet. I 1814 ble norge fri fra unionen med danmark. Selv om vi kom i union med svergie kort tid etter, hadde norge fått sin egen grunnlov og egen nasjonal forsamling-Stortinget.
Dansk var skrift språket etter 1814 selv om de fleste brukte dialektn sin når di snakket. Etter hvert ble det tydelig at det var to språksyn som vant frem: fornorskings linjen og ideen om et nytt, norsk skriftspråk. Knut Knudsen og Ivar Aasen stod for arbeidet for hver si retning som nå er nynorsk, og bokmål
Norge har et magfold av dialekter.
En dialekt er et ensartet talemål innenfor et geografiskt område.
Landet vårt er langstrakt med fjell og dype dalfører. Folk som bodde i forskjellige områder dannet forskjellige dialekter.
Sosialekter er en variant av den lokale dialekten men farges av brukerens sosiale status. sosiolekten kan signalisere hvor vi hører hjemme - geografisk og sosialt
Full transcript