Kartlegging av skriving

Skriving = budskap x innkoding x motivasjon​

Skriveformelen

• ​Skriving forutset ei rekke kognitive ferdigheiter:
• strukturere og utvikle tankene sine
• sjå for seg mottakar
• kunne lese over og forbedre teksten slik at den passer inn i kommunikasjonssituasjon.
• For at eleven skal kunne innkode, må det alfabetiske prinsippet være forstått og skriftspråkskoden knekt. ​
• Skriveprosessen angheng av motivasjon, at skrivaren kjenner relevans, glede og stoltheit.

Eit funksjonelt syn på skriving

Eit funksjonelt syn på skriving

• LK20 legg eit funksjonelt tekstsyn til grunn når den omtalar skriveopplæring. ​

• Formålet og kommunikasjonssida ved ein tekst er sentralt.

• Elevane skal utvikle sin literacy.

• Skrivehjulet er ein modell som er utvikla for praktisk arbeid med skriving i skolen. ​

(Skar et al., 2020; Smidt, 2011).

Hva er å kunne skrive?

Hvordan utvikles ferdigheten?

Kunnskapsløftet LK06:

skriving innført som ein grunnleggande ferdigheit i skulen.

Den første skriveopplæringen innebærer å utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt å kunne planlegge og skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, og gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den faglige progresjonen blir stadig mer avanserte og fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, slik at form og innhold i teksten blir tilpasset formålet med skrivingen.​

Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.​

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Skriving som grunnleggande ferdigheit

Ein skal meistre skriving både for å kunne kommunisere med andre, samt å oppnå læringsutbytte; dette er mekanismar for å fungere i eit komplekst og tekstprega samfunn (Skjelbred, 2010, s. 29).

Rettskriving

Frå liksomskriving

Korrekt og automatisert rettskriving

1. Rettskriving

2. Setningsbygging og tekstutforming

Enkle skriftlege bodskap

Samanhengande tekst med korrekt setningsoppbygging

2. Setningsbygging og tekstutforming

Mål: dekontekstualisere teksten

(Lundberg, 2012, s. 61)

Automatisering = det sit i ryggmargen, det krev inga anstrengelse og tar ikkje energi eller ressursar frå andre krevande strategiske prosessar ved skriving.

(Lundberg, 2012, s. 61)

3. Funksjonell skriving

Frå enkel namnemarkering

utførlege brev, rapportar o.l.

3. Funksjonell skriving

Barnet lærer seg rekkevidda av funksjonane ved skriving.

4. Tekstskaping

Frå enkle hendingar

livlege, fantasifulle, kreative uttrykk

4. Tekstskaping

5. Interesse og motivasjon

skriveglede

Frå intens skrivemotstand

5.

Interesse og motivasjon

• Ønsker barnet å unngå å skrive?
• Kor mykje skriv barnet heime?
• Skriv barnet dagbok?

Didaktiske grupperingar av feilkategoriar.

Talemålsbaserte feil

Feil elevane gjer fordi dei skriv orda slik dei sjølv uttalar dei.

Didaktiske grupperingar av feilkategoriar.

Utviklingsfeil

Eleven prøver ut hypotesar hen har danna seg om skrivemåten til orda. Overgenerlisering kan ofte skje.

Utføringsfeil

Og kalla "slurvefeil".

Kjelder