Skrivetips ispedd litt nynorsk

Tunge formuleringar

Dette er ofte unødvendig tungvint!

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

Vurdér og skriv om desse setningane:

Når det gjelder substantiv, adjektiv og adverb så er det ingen bøying i elevens morsmål.

Substantiv, adjektiv og adverb har ikke bøying i eleven sitt morsmål.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

I sin helhet så skriver eleven fint

I sin helhet skriver eleven fint.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

I august så brakk jeg foten min.

I august brakk jeg foten.

Jeg brakk foten i august.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

Videre så har eleven valgt å skrive om sine erfaringer med snøen.

Videre har eleven valgt å skrive om sine erfaringer med snø(en).

Eleven har også beskrevet sine erfaringer med snøen.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

Når det gjelder substantiv så viser hun at hun ikke har helt kontroll på bøying av de.

Hun har ikke kontroll på bøying av substantiv. /

Hun har ikke tilegnet seg korrekt bøying av substantiv. /

Hun synes bøyning av substantiv er vanskelig.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

Med andre ord er det hvilke enkeltlyder som finnes og er betydningsskillende, blant annet så er ikke vokaler like i alle språk.

Med andre ord har dette med å gjøre hvilke enkeltlyder som finnes og er betydningsskillende, blant annet er ikke vokaler like i alle språk.

Tunge formuleringar

1. NÅR DET GJELD ..... SÅ ...

Når det gjelder hvordan jeg som lærer kan legge til rette for at "eleven skal kunne gi tilbakemelding på andres tekster ut i fra faglige kriterier", så kan man løse det på ulike måter.

Det er flere metoder for hvordan elevene kan gi hverandre tilbakemeldinger ut i fra faglige kriterier. /

Som lærer kan jeg legge til rette for at elevene skal kunne gi tilbakemelding på andres tekster på ulike måter. /

Man kan på ulike måter legge til rette for at eleven skal gi tilbakemelding på andres tekster ut i fra faglige kriterier.

Tunge formuleringar

kan ofte erstattast med med tanke på, når det gjelder eller ein pre-posisjon (i, om, for, på...)

= samanlikna med

2. I FORHOLD TIL

Vurdér og skriv om desse setningane:

Dem som bruker bilen i forhold til å transportere seg til jobb.

= De som bruker bilen sammenligna med det å transportere seg til jobb ??

De som bruker bilen for å transportere seg til jobb /

De som bruker bilen for å reise til jobb

Tunge formuleringar

kan ofte erstattast med med tanke på, når det gjelder eller ein pre-posisjon (i, om, for, på...)

2. I FORHOLD TIL

Vi har et ansvar i forhold til dette problemet

Vi har et ansvar for dette problemet.

Det pågår debatt i forhold til åpning av skolene.

Det pågår debatt om åpning av skolene.

Tunge formuleringar

kan ofte erstattast med med tanke på, når det gjelder eller ein pre-posisjon (i, om, for, på...)

2. I FORHOLD TIL

I forhold til validitet er det viktig at prøver som skal måle muntlige ferdigheter som muntlig produksjon og lytting, ikke anvender skrift.

Med tanke på validitet, er det viktig at prøver som skal måle muntlige ferdigheter som produksjon og lytting, ikke anvender skrift.

Tunge formuleringar

kan ofte erstattast med med tanke på, når det gjelder eller ein pre-posisjon (i, om, for, på...)

2. I FORHOLD TIL

Når det kommer til mitt syn på prøven i forhold til dem med lite skolegang så er det stort sett positivt.

Mitt syn på prøven med tanke på de med lite skolegang er stort sett positivt. /

Mitt syn på prøven er positivt med tanke på de med liten skolegang.

Tunge formuleringar

kan ofte erstattast med med tanke på, når det gjelder eller ein pre-posisjon (i, om, for, på...)

2. I FORHOLD TIL

Vi har en økende tendens i forhold til forholdisme.

Forholdisme er en økende tendens.

Nokre gonger er ei omskriving det beste!

Følg forholdsreglane til Språkrådet.

Google "forholdsreglene"

https://www.sprakradet.no/Klarsprak/le-og-laer/lar-deg-mer/Forholdsregler/

REFERERING

Error #1

Error #2

“I følge boka, er det vanleg at barn…”

Kapittel i redigert bok

Error #1

Ikkje referer slik:

“I følge boka, er det vanleg at barn…”

“Som det står i Norskboka 1, er liksomlesing…”

“Norskboka 1 har ein modell om desse fasane..”

Referer slik:

“I følge Skjelbred (2013, s. 63), er det vanleg at barn...”

“Liksomlesing vil seie at ... (Traavik, 2013, s. 47).”

“Modellen eg her presenterer er henta frå Traavik (2013, s. 45).”

Error #2

Kapittel i redigert bok skal oppgis slik:

[Kapittelforfattar] (årstal). [Kapitteltittel]. I [bokredaktør] (Red.), [boktittel] (s. xx-xx). [Utgivarstad: forlag]

Traavik, H. (2013). Den tidlege skrive- og leseutviklinga. I H. Traavik & B. K. Jansson (Red.), Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7 (s. 39-53). Oslo: Universitetsforlaget.

Nynorsk

#4

substantiv

#1

#2

#3

vokabular

a- eller e-infinitiv

sterke & svake verb

#1

I nynorsk kan du velje om du vil bruke infinitivsendinga -a eller -e. Både å lesa og å lese er rett å skrive, og på same vis å kaste og å kasta.

Viktig å halde seg til ÉI av formene gjennom heile teksten.

Mitt tips: Vel det som er nærmast talemålet ditt.

a- eller e-infinitiv

Svake verb

Dette er "cluet" vårt! -A i preteritum = AR i presens!

infinitiv presens preteritum pres.perfektum

Tips&triks: På BM får desse ofte -ET

Å kaste/kasta kastar kasta (har) kasta

Å danse/dansa dansar dansa (har) dansa

-TE/-DE i preteritum = ER i presens!

#2

Å studere/a studerer studerte (har) studert

Å kjøpe/a kjøper kjøpte (har) kjøpt

Å sende/a sender sende (har) sendt

A-verb

E-verb

Kortverb

J-verb

sterke & svake verb

Å tru trur trudde (har) trudd

Å nå når nådde (har) nådd

Å fortelje fortel fortalde fortalt

Å velje vel valde valt

Sterke verb

Sterke verb har ikkje ending i presens og preteritum. Dei har ofte vokalskifte.

infinitiv presens preteritum pres.perfektum

Å skrive skriv skreiv har skrive

Å bryte bryt braut har brote

#2

Å finne finn fann har funne

Å synge syng song har sunge

1) i-ei-i

2) y-au-o

3) ulike

4) e-a-o

5) e-a-e

6) trong o

7) ulike

Å bere ber bar har bore

Å vere er var har vore

sterke & svake verb

Å lese les        las har lese

Å ta/take tar/tek tok har tatt/teke

Å gå går gjekk har gått

Å halde held heldt har halde

Good news is:

Du treng ikkje pugge alle verba, i ordboka finn du alle bøyingane!

Last ned denne appen (!!!!!)

#2

Google "nynorskordboka"

sterke & svake verb

Hugs desse orda på nynorsk:

mykje

*mye

høg, låg

*høy, lav

leiing, leiar

*ledelse, leder

noko

*noe

vere/vera

*være

veke

*uke

kjelde

*kilde

fram

*frem

#3

førebu

*forberede

vokabular

stad

*sted

skrive-skriv-skreiv-skrive

*skrive-skriv-SKREV-SKREVET

Sjå òg denne ordlista på Språkrådet sine nettsider:

Google "administrativ ordliste"

https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/administrativ-ordliste/

Nynorsk

#4

substantiv

#1

#2

#3

vokabular

http://elevrom.sprakradet.no/skolen/

a- eller e-infinitiv

sterke & svake verb

http://offentlegrom.sprakradet.no/staten/minigrammatikk/tema/hovudreglane_for_substantivboying

henta herfrå. Her finst òg om dei uregelmessige

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

HANKJØNN

HOKJØNN

#4

ein gut

ein hage

ein lærar

ei sak

ei jente

ei liste

eit hovud

eit hus

eit stykke

guten

hagen

læraren

saka

jenta

lista

hovudet

huset

stykket

gutar

hagar

lærarar

saker

jenter

lister

hovud

hus

stykke

gutane

hagane

lærarane

sakene

jentene

listene

hovuda

husa

stykka

substantiv

INKJEKJØNN

Nynorsktest

Frå 8. trinn på Flåtestad skole i Ski...:)

Step #1

Step #2

Step #3

Step #4

Short description here

KJELDER

Diverse rettebunker

Kallestad, Å. H. (2015) Å skrive fag. Oslo: Fagbokforlaget.

Heide, E. (2017, 17. februar) Eldar Heide på nettet. Henta frå http://eldar-heide.net/