Tospråklegheit, andrespråkslæring og andrespråksteori

Limited literacy

Pre-literate: innlærarar frå kultur og språk som ikkje har eit skriftspråk.

Non-literate: innlærarar frå kultur og språk som har eit skriftspråk, men som ikkje er skriftkyndige.

Semi-literate: innlærarar som forstår at skrift bærer meining, men som ikkje er skriftkyndige.

Ilhan Mohamed (19)

"Ihlan kan ikkje lesa og skriva. Sjølv om ho har god munnleg engelsk, gjer mangelen på lese- og skriveferdigheiter at det er vanskeleg å finna ein jobb.

Illitterasitet har mykje å seia for Ilhans daglegliv. Ho memoriserer telefonnummer, skriv dei nokre ganger ned, men ho klarar ikkje hugse kven sine nummera er.

Ho kan ikkje fylle ut ein jobbsøknad, ho er

skeptisk til å signera noko som helst i frykt for at nokon kan ta frå henne sonen hennar. Ilhan er flau over alt ho ikkje kan gjera.

Styrker og utfordringer

• Avgrensa lese- og skriveferdigheiter.
• Ikkje vane med formell læringssituasjon.
• Kan ha vonde opplevingar og traumer frå flukt og krig

• Munnleg språk i fleire domene.
• Har kanskje mange ulike "skills".
• Kan kanskje fleire språk.
• Erfaring med ulike kulturar, er ein ressurs for barn og familie.
• Nokre har overlevd krig og flukt.
• Har rike livserfaringar.

Kva så med S2?

"But if, as we have seen, alphabetic literacy significantly affects the cognitive processing of oral native language, we have to assume that it also affects the way oral second languages are processed by learners who are not literate."

(Tarone, 2010, s. 77)

Kva så med S2?

S2-innlærarar med avgrensa litterasitet

Munnlege ferdigheiter i S1 har mykje å seia for seinare utvikling av munnleg og skriftleg S2.

(Sparks et al., 2006, referert i Bigelow og Schwarz, 2010, s.5)

(Gjaldt S1 spansk -> S2 engelsk)

S2 med avgrensa litterasitet

Lågare grad av utvikla munnleg S1 lågare overføring av fonologisk medvitenheit.

(Atwill et al., 2007, referert i Bigelow og Schwarz, 2010, s.5)

Likheiten og skilnaden mellom fonologien i S1 og S2 (engelsk), påverker graden av fonologisk transfer.

Ein innlærar med avgrensa litterasitet lærer mykje saktare enn ein som har litterasitet.

Det har mykje å seia om ein har litt litterasitet i forhold til om ein ikkje har litterasitet.

Litterasitet er ikkje åleine ein faktor som hindrar kognitiv tenking på høgt nivå.

(Bigelow og Schwarz, 2010)

Kva effekt har litterasitet?

Kva effekt har litterasitet?

"[...]learning to read causes fundamental changes in the organization and functioning of the brain."

(Castro-Caldas og Reis, 2013, sitert i Bigelow og Schwarz, 2010)

« […] forsking i kognitiv og eksperimentell psykologi har vist at tileigninga av fonem-grafemkorrespondanse – evna til å assosiera eit fonem med eit visuelt symbol – forandrar måten me prosesserer munnleg språk.»

(oversetting av konklusjonen i Tarone, 2010, s. 82,)

Føresetnad for å lære litterasitet:

Føresetnad for litterasitet

• Forstå at bokstavar har ei meining.
• Forstå at tekst kan relaterast til røynda og personlege høve.
• Forstå at bilete og illustrasjonar kan relaterast til tekst.

(Bigelow og Shcwarz, 2010, s. 16)

Utvikling / styrking av S1 er positivt for tileigning av litterasitet i S2.

munnleg språk..

Via morsmålet hennar

..ei bru til litterasitet

(Bigelow og Schwarz, 2010.)

"Where learners were permitted - even encouraged - to learn in culturally familiar ways, their persistence and engagement were significanlty better."

(Hardman, 1999; Hvitfeldt, 1985; Podeschi, 1990, sitert i Bigelow og Scwarz, 2010, s. 12)

"Culture plays an important role in the acquisition of reading and other literacy skills. Culture may determine the value of literacy, who is allowed to become literate, or how literacy is used in a given society."

Gjennom kulturen hennar

(Bigelow og Scwarz, 2010)

Bruk av bilete som støtte til tekst.

Ved hjelp av illustrasjonar og bilete

"Non-literate" synast å ha vanskelegare for å kopla bilete og meining - men jo meir realistiske illustrasjonane er, jo lettare er dei å forstå.

Separate klassar

I separate klassar

• manglar tekstkunnskap
• manglar kanskje sjølvtillit
• krev ulik form for vurdering
• litterasitet kan bli introdusert saktare

Williams og Chapman (2008):

Repetisjon er ein nøkkel.

(frå Bigelow og Schwarz, 2010)

Gjennom domene som ho har personleg nytte av

"There is a high degree of consensus in the literature that classroom learning for the non-print-literate should have a highly functional, personal focus - more so than for other adult language learners."

Gjennom domene som ho har personleg nytte av