Introducing 

Prezi AI.

Your new presentation assistant.

Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.

Loading…
Transcript

ORDFORRÅD

DeKomp -

Lærende nettverk om flerspråklige elever

nettverkssamling 6. desember 2021

Date 1

Velkommen til samling!

Velkommen!

Ordforråd

:erfaringsdeling

Tenk over:

Ordforråd

:erfaringsdeling

Kva positive / negative erfaringar har du når det gjeld arbeid med ordforråd i klassen din?

5 MIN

  • Reflekter saman i gruppe
  • Del frå gruppa med alle

10 MIN

Ordforråd

:i klasserommet

lykkelige

Kva vil det seie å forstå orda?

Ordforråd

:i klasserommet

fint

skjelvende skinn

beger

synger

uro, bekymring

Kva betyr dette for forståelse av teksten?

skjebne

gjemmer/skjuler

forstå

Me veit at det er samanheng mellom ordforråd i førskulealder og seinare skuleutvikling, særleg leseforståing. (Aukrust, 2004)

UDIRs

kartleggingsverktøy

ORDFORRÅD

Ordforråd, ordlæringsstrategiar, ulike typar ord

Ordforråd

-

med utgangspunkt i kartleggingsverktøyet

Reseptivt - det eleven forstår. Produktivt - det eleven brukar

Kva kartleggast?

Reseptivt og produktivt ordforråd

Progresjon

Støtte

Utvikle "skulespråk". Frå kvardagsdomenet til skuledomenet.

Samtalestøtte, visuell støtte, støtte i morsmål e.l.

Kva kartleggast?

Kva kartleggast?

Ordforråd

Kva vil det seie å kunne eit ord?

Kjenne ordet si meining, formside og bruk.

Ordforråd

Kjenne innhaldet, betydinga, funksjonen til ordet, kjenne til meiningspotensialet. Eit ord kan ha litt ulik betydning for ulike språkbrukarar.

Å kunne bruke eit ord på rett måte i rett samanheng.

Gjenkjenne og bruke riktig form av ordet. Bøying, samansettingar, syntaktisk plassering. F.eks. gir nokre faste uttrykk "ny" betyding til eit ord.

Kjem du på fleire?

homonymer er vanskalege:

bord (til å sitte ved / planke i skroget til ein båt).

rot (planterot / uorden / opphav / roten til eit tal).

i og med / så å si / tung i hodet / spinke og spare / på tå hev / mutters alene / med nød og neppe / i sin tid

Korleis vurderer ein ordforråd?

Umogleg å ha fullstendig oversikt over ein person sitt ordforråd. I tillegg til å kunne eit visst "tal" ord og kor godt ein kjenner orda, handlar det om kor godt ein nyttar seg av sine språklege ressursar for å forstå og bruke ord.

Read, 2000, referert i Ulland & Jensen, 2020, s. 68)

Ordlæringsstrategiar

I kva grad har eleven hensiktsmessige strategiar for å tileigne seg nye ord?

Ordlærings-strategiar

  • Har òg å gjere med å nytte seg av sine språklege ressursar.
  • Strategiar for å lære nye ord.
  • Strategiar for å kompensere for manglande ordforråd.

Ulike typar ord

søster, middag, venn, jeg, du, vi, pusse tenner, spille spill, leke, hjem...

Ulike typar ord

kvardagsord

skuleord

som regel,

løsning, tyngde, tvert imot

kretsløp, fotosyntese, substantiv, forbindelse.

Reseptivt og produktivt ordforråd

Begrep

Språk 2

Språk 1

  • Viktig å kartlegge både reseptivt og produktivt ordforråd, fordi det kan hende eleven kan mange fleire ord enn hen brukar.
  • Andrespråkseleven kan som regel fleire ord på sitt morsmål

eller andre språk, men mangle ordet på norsk.

  • Ei kartlegging vil ikkje gi bilde av eleven sitt samla ordforråd.

Felles underliggande språkkompetanse

Ord

Referent

Cummins 1984: eit velutvikla førstespråk har positiv innverknad på andrespråkslæring

Begrepstrekanten. (Ogden & Richard, 1923, referert i Ulland & Jensen, 2020, s. 63)

Reseptivt ordforråd

Dei orda ein forstår, men kanskje ikkje kan sjølv, eller veljer å ikkje bruke.

Reseptivt

Produktivt ordforråd

Dei orda ein sjølv brukar.

Produktivt

Progresjon

Ei målsetting i skulen: å utvikle godt skulespråk.

skuledomenet

kvardagsdomenet

Progresjon

CALP

(Cognitive Academic Language Skills)

BICS

(Basic Interpersonal Communicative Skills)

konkrete ord

meir abstrakte ord

"mellomord"

som regel,

løsning, tyngde, tvert imot

meir generelle ord

spesifikke ord

fagord

mindre frekvente ord

meir frekvente ord

kretsløp, fotosyntese, substantiv, forbindelse.

(Cummins, 1979, 2008; Golden & Hvenekilde, 1983, referert i Ulland & Jensen, 2020, s. 69)

Støtte

Kva form for støtte treng eleven?

bildestøtte

tydeleg uttale

objekter

lavt tempo

Støtte

teikningar

demonstrasjon

tilpasse talemål

tydeleg trykk

morsmål eller andre språk

kroppsspråk, gester, blikk

oversetting

tospråkleg fagopplæring

fleirspråklege ressursar

Arbeidsmåtar

-

i klasserommet

  • Systematisk, kunnskapsbasert og eksplisitt arbeid med ord.
  • Nøye utvalde ord.
  • Bygge på det eleven allereie kan, f.eks. frå morsmålet.

LÆREAREN:

Hjelper eleven å aktivere forkunnskapar og erfaringar

NOKRE PRINSIPP:

Arbeidsmåtar

-

i klasserommet

La elevane lese sjølv!

La elevane bruke morsmåla sine

Bruk leiken!

UKJEND

KJEND

Gi elevane gode strategiar for ordlæring!

Musikk!

Bruk sansane!

Digitale platformer

Høgtlesing!

Vel éin av desse tre arbeidsmåtane som du ønsker å prøve ut i klassen din. Gå i gruppe med dei som har valt same arbeidsmåte som deg.

  • Jobb saman i gruppe (20 min) og snakk om korleis dokker vil bruke denne arbeidsformen i klassane.
  • Del med resten av forsamlinga etterpå.

Lekse til neste gong (15. februar):

  • prøve ut arb.måten du har valt, ver forberedt på å dele erfaringar
  • prøve å kartlegge skriving vha UDIRs kartlegginsverktøy

MEMORY

1.

Memory

For å spille Memory må man skrive ut dobbelt sett av kortene og klippe dem ut. Kortene man ønsker å spille med legges utover med bildesiden ned. Meningen med spillet er å få flest

mulig par. For å klare dette må man huske hvor de ulike bildekortene ligger og forsøke å trekke to og to like. En og en spiller snur to valgfrie kort. Kortene skal snus slik at alle kan se

hva det er bilde av på kortene og deltagerne sier hva ordet heter på morsmål og norsk. Hvis kortene har samme bilde, har spilleren fått et par som legges til side. Hvis kortene ikke har samme bilde, skal de snus tilbake igjen. Spillet fortsetter helt til alle parene er funnet og den med flest par har vunnet.

https://morsmal.no/om-barnehagen-norsk/flerspraklig-materiell/9415-memory-spill-pa-flere-sprak

2) Å forklare ord digitalt

Om aktiviteten

Ved hjelp av digitale plattformer, kan du tilrettelegge for at elevene får arbeide med å forstå og forklare av omgrep.

Førebuingar

2.

Forklare ord digitalt

Vel ut ord som elevane skal forklare. Kanskje elevane kan vere med å velje ut ord?

Et eksempel:

Skildring av aktiviteten

https://www.thinglink.com/scene/1387154020379918339

I starten av læringsperioden (feks måndag), introduser omgrepa (vekas ord). La det vere ord dei skal jobbe med i dei ulike faga gjennom veka. På slutten av perioden (feks fredag) skal elevane lese inn si ordforklaring. Her vil du raskt fange opp dersom nokon ikkje har forstått vekas ord. Samstundes får elevane eit medvitent forhold til å forklare ord. Bruk Thinglink, Padlet eller andre digitale verktøy du kjenner til.

3) Snøballkrig

passer godt med tverrfaglige tema

Om aktiviteten

  • Det er viktig at alle begreper som velges, kan argumenteres for, og dette gjør aktiviteten aktuell i arbeidet med å vise at det kan være flere gode løsninger.
  • Aktiviteten passer godt til å diskutere begreper om læring.

bærekraft

3. Snøballkrig

Førebuingar

Bestem hvilket begrep elevene skal forklare/skrive om. Elevene trenger et a4-ark hver.

global oppvarming

Skildring av aktiviteten

klima

I starten av økten skriver alle elevene noe knyttet til begrepet, for eksempel "hvorfor det er viktig å være i læringsgropen", "hva betyr det at noe er bærekraftig". Når elevene har skrevet på sitt ark, krøller de lappen sin sammen til en ball. Deretter har de "snøballkrig" til lappene er blandet. Da plukker alle opp en lapp hver, og går i grupper på 3-4 der de leser høyt til hverandre det som står på lappen de har funnet. Når alle har lest, kan de for eksempel få i oppdrag å plukke ut det de synes var viktigst, eller den forklaringen de likte best.

4.

Undervisning i innføringstilbud

overordna

Undervisning i innføringstilbud

Ordforråd

:arbeid i

grupper

Vel éin av desse tre arbeidsmåtane som du ønsker å prøve ut i klassen din. Skriv i chatten kva arb.måte du vil ha. Gå i grupper med dei som har valt same arbeidsmåte som deg.

  • Jobb saman i gruppe (20 min) og snakk om korleis dokker vil bruke denne arbeidsformen i klassane.
  • Del med resten av forsamlinga etterpå.

Lekse til neste gong (15. februar):

  • prøve ut arb.måten du har valt, ver forberedt på å dele erfaringar
  • prøve å kartlegge skriving vha UDIRs kartlegginsverktøy
  • Om mulig: ta med en anonymisert elevtekst til arbeid i grupper.

1) MEMORY

1.

Memory

For å spille Memory må man skrive ut dobbelt sett av kortene og klippe dem ut. Kortene man ønsker å spille med legges utover med bildesiden ned. Meningen med spillet er å få flest

mulig par. For å klare dette må man huske hvor de ulike bildekortene ligger og forsøke å trekke to og to like. En og en spiller snur to valgfrie kort. Kortene skal snus slik at alle kan se

hva det er bilde av på kortene og deltagerne sier hva ordet heter på morsmål og norsk. Hvis kortene har samme bilde, har spilleren fått et par som legges til side. Hvis kortene ikke har samme bilde, skal de snus tilbake igjen. Spillet fortsetter helt til alle parene er funnet og den med flest par har vunnet.

https://morsmal.no/om-barnehagen-norsk/flerspraklig-materiell/9415-memory-spill-pa-flere-sprak

2) Å forklare ord digitalt

Om aktiviteten

Ved hjelp av digitale plattformer, kan du tilrettelegge for at elevene får arbeide med å forstå og forklare av omgrep.

Førebuingar

2.

Forklare ord digitalt

Vel ut ord som elevane skal forklare. Kanskje elevane kan vere med å velje ut ord?

Et eksempel:

Skildring av aktiviteten

https://www.thinglink.com/scene/1387154020379918339

I starten av læringsperioden (feks måndag), introduser omgrepa (vekas ord). La det vere ord dei skal jobbe med i dei ulike faga gjennom veka. På slutten av perioden (feks fredag) skal elevane lese inn si ordforklaring. Her vil du raskt fange opp dersom nokon ikkje har forstått vekas ord. Samstundes får elevane eit medvitent forhold til å forklare ord. Bruk Thinglink, Padlet eller andre digitale verktøy du kjenner til.

3) Snøballkrig

passer godt med tverrfaglige tema

Om aktiviteten

  • Det er viktig at alle begreper som velges, kan argumenteres for, og dette gjør aktiviteten aktuell i arbeidet med å vise at det kan være flere gode løsninger.
  • Aktiviteten passer godt til å diskutere begreper om læring.

bærekraft

3. Snøballkrig

Førebuingar

Bestem hvilket begrep elevene skal forklare/skrive om. Elevene trenger et a4-ark hver.

global oppvarming

Skildring av aktiviteten

klima

I starten av økten skriver alle elevene noe knyttet til begrepet, for eksempel "hvorfor det er viktig å være i læringsgropen", "hva betyr det at noe er bærekraftig". Når elevene har skrevet på sitt ark, krøller de lappen sin sammen til en ball. Deretter har de "snøballkrig" til lappene er blandet. Da plukker alle opp en lapp hver, og går i grupper på 3-4 der de leser høyt til hverandre det som står på lappen de har funnet. Når alle har lest, kan de for eksempel få i oppdrag å plukke ut det de synes var viktigst, eller den forklaringen de likte best.

4.

Undervisning i innføringstilbud

.

Undervisning i innføringstilbud

Takk for i dag!

Avsluttning

Neste samling:

15. februar

-

om UDIRs kartleggingsverktøy

Lekse til neste gong:

  • prøve ut arb.måten du har valt, ver forberedt på å dele erfaringar
  • prøve å kartlegge skriving vha UDIRs kartlegginsverktøy
  • Om mulig: ta med en anonymisert elevtekst til arbeid i grupper.

Kjelder

Ulland, G. & Jensen, R. (2020) Ord og begreper i klasserommet. Fagbokforlaget.

Kjelder

Learn more about creating dynamic, engaging presentations with Prezi