Introducing 

Prezi AI.

Your new presentation assistant.

Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.

Loading…
Transcript

Biologisk mangfold satt i system

navnsetting

latinske slekts- og artsnavn

navnet på arten sier ofte noe om arten

navnsetting av arter

blåskjell, Mytilus edulis (edulis = spiselig)

artsbegrepet

arten er viktig i klassifikasjonssystemet (taksonomi)

ulike definisjoner på artsbegrepet; biologisk, morfologisk og fylogenetisk

  • biologiske, forplantningsdyktig avkom, underarter - overgangsformer
  • morfologiske, synlige karaktertrekk, problematisk da det kan være store forskjeller innad i en art. Brukes ofte i kombinasjon med DNA-analyser.

artsbegrepet

  • fylogenetiske, viser slektskap mellom arter basert på DNA-analyser. Brukes når arten har ukjønnet formering. Brukes også ved underarter/raser.

bestemmelse av arter

Bestemmelsesnøkler brukes mye for artsbestemmelse.

bestemmelse av arter

DNA-strekkoding

Finner rekkefølgen av baser i en fast avgrenset del av DNA (et gen som alle organismer har) = artens strekkode.

Sammenligner rekkefølgen av baser i denne delen av DNA mellom beslektede arter.

DNA-strekkoding

Gir en rask og automatisert identifikasjon av arten.

Livet på jorda utvikles kontinuerlig.

Variasjon innenfor en art er stor og det kan være vanskelig å si når vi har to ulike arter.

Et eksempel er orkideen nattfiol. I Norge har vi to arter, grov og "vanlig" nattfiol.

artsgrenser?

"Vanlig" nattfiol finnes også i to varianter, hei- og skognattfiol.

I artsdatabanken regnes skognattfiol som en underart av heinattfiol, ikke egen art!.

klassifikasjonssystemet

Alle levende organismer har to latinske navn, slekts- og artsnavn.

I tillegg til tre domener og seks riker, er det videre seks nivåer i klassifikasjonssystemet.

Rekke/divisjon (planter), klasse, orden, familie, slekt og art.

klassifikasjonssystemet

I tillegg kan det være underorden, underfamilie ...

de 6 rikene

  • sopper, heterotrofe
  • arkeer, lever i ekstreme miljøer
  • dyr, heterotrofe
  • planter, fleste fotoautotrofe
  • protister, stor og variert gruppe

de 6 rikene

  • bakterier, encellede

bakterier

Viktig gruppe økologisk, bringer stoffer inn i kretsløpene.

Har peptidoglykan i celleveggen

Heterotrofe - skaffer energi ved å bryte ned næringsstoffer.

Fotoautotrofe - har fotosyntese.

bakterier

Kjemoautotrofe - skaffer energi ved å omforme uorganiske forbindelser.

En annen inndeling er etter form.

kokker - kuleformede

staver - stavformede

spiriller - spiralformede

arkeer

protister

Heterotrofe organismer.

Lever ofte i samliv med planter, mykorrhiza (sopprot).

Sopptråder, hyfer, danner et nettverk, mycel.

sopp

Cellevegg av kitin, et polysakkarid.

3 rekker, koplingssopp, sekksporesopp og stilksporesopp.

Rekke koplingsopper

Mange lever ofte i symbiose med planter, svært små sopper.

En stor gruppe er muggsopp som danner svært motstandsdyktige sporer.

koplingssopp

Sporene dannes når hyfer av motsatt "kjønn" smelter sammen.

I denne avdelingen finner vi f.eks. kulemuggsopp.

Blant disse finnes mange som produserer antibiotika, eks. Penicillum chrysogenum (bildet).

Rekke sekksporesopp

Finnes i vann og på land.

Eks. begersopp, morkler og gjærsopp.

Lav er også med i denne rekken.

sekksporesopp

Rekke stilksporesopp

Klasse køllesopp

Sporene samlet i skiver/pigger eller rør.

stilksporesopp

Orden skivesopp og orden rørsopp.

Planteriket er delt i tre rekker;

moser

karsporeplanter

planter

frøplanter

Moser har ikke ekte blader fordi de mangler ledningsstrenger.

De formerer seg med sporer, ikke frø.

Mosene er delt i to klasser

bladmoser (de fleste)

sigdmose

moser

tvaremose

levermoser

Karsporeplanter har ledningsstrenger men danner ikke frø, de har sporer.

Karsporeplanter er delt i tre klasser

bregner

sneller

karsporeplanter

kråkefotplanter

Frøplanter har ledningsstrenger og de formerer seg ved frø.

Frøplanter deles i tre klasser

nakenfrøede/nåletrær

enfrøbladete

frøplanter

tofrøbladete

Ett eller to frøblad, det første bladet(ene) spiren fra frøet får.

Nervene i bladet; parallelle hos enfrøbladete, forgreina hos tofrøbladete.

Ledningsvev i stengelen; spredt tilfeldig hos enfrøbladete, samlet i en ring hos tofrøbladete.

en/tofrøbladet

Rota; sterkt forgreinet uten hovedrot hos enfrøbladete (knipperot), en hovedrot med forgreininger hos tofrøbladete.

delt inn i 9 rekker

svamper

nesledyr

flatmarker

rundormer

bløtdyr

leddmarker

dyr

pigghuder

leddyr

ryggstrengdyr

Alle dyr er flercellet.

Svamper har ikke tydelig vev.

Nesledyr har topp og bunn, ikke høyre og venstre side = radiærsymmetri.

De andre rekkene med dyr har en høyre og venstre side = tosidig symmetri.

inndelingen

Rundmark, bløtdyr, leddmark, leddyr, pigghuder og ryggstrengdyr har alle en gjennomgående tarm.

Mellom tarmen og det ytre hudlag har vi et hulrom, kroppshulen, hvor de indre organene er.

Kroppshulen kan dannes på to måter, derfor er det et skille mellom bløtdyr og pigghuder/ryggstrengdyr.

5 viktige rekker

5 viktige rekker

rekke nesledyr

Rekken omfatter 3 klasser.

Maneter

Hydroider; svært små, ofte på tang.

nesledyr

Koralldyr; sjøroser og dødningehånd (bløtkorall)

rekke bløtdyr

Rekken omfatter 3 klasser

Blekkspruter; 8- og 10 armede

Snegler; ferskvann, saltvann og land

Muslinger; saltvann og ferskvann

bløtdyr

rekke leddyr

Rekken omfatter 3 klasser

Krepsdyr

Edderkoppdyr

leddyr

Insekter, mest tallrike av alle organismer

rekke pigghuder

Slangestjerner

Rekken omfatter 5 klasser, 3 er nevnt her

Sjøstjerner

pigghuder

Sjøpiggsvin

rekke ryggstrengdyr

kappedyr

Her finner vi sekkedyret (u.rekke kappedyr) og underrekken virveldyr.

Beinfisker

6 klasser

Bruskfisker

Krypdyr

Amfibier

ryggstrengdyr

Fugler

Pattedyr

Learn more about creating dynamic, engaging presentations with Prezi