Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Biologisk mangfold satt i system
305
Biologisk mangfold satt i system
navnsetting
latinske slekts- og artsnavn
navnet på arten sier ofte noe om arten
navnsetting av arter
blåskjell, Mytilus edulis (edulis = spiselig)
artsbegrepet
arten er viktig i klassifikasjonssystemet (taksonomi)
ulike definisjoner på artsbegrepet; biologisk, morfologisk og fylogenetisk
- biologiske, forplantningsdyktig avkom, underarter - overgangsformer
- morfologiske, synlige karaktertrekk, problematisk da det kan være store forskjeller innad i en art. Brukes ofte i kombinasjon med DNA-analyser.
artsbegrepet
- fylogenetiske, viser slektskap mellom arter basert på DNA-analyser. Brukes når arten har ukjønnet formering. Brukes også ved underarter/raser.
bestemmelse av arter
Bestemmelsesnøkler brukes mye for artsbestemmelse.
bestemmelse av arter
DNA-strekkoding
Finner rekkefølgen av baser i en fast avgrenset del av DNA (et gen som alle organismer har) = artens strekkode.
Sammenligner rekkefølgen av baser i denne delen av DNA mellom beslektede arter.
DNA-strekkoding
Gir en rask og automatisert identifikasjon av arten.
Livet på jorda utvikles kontinuerlig.
Variasjon innenfor en art er stor og det kan være vanskelig å si når vi har to ulike arter.
Et eksempel er orkideen nattfiol. I Norge har vi to arter, grov og "vanlig" nattfiol.
artsgrenser?
"Vanlig" nattfiol finnes også i to varianter, hei- og skognattfiol.
I artsdatabanken regnes skognattfiol som en underart av heinattfiol, ikke egen art!.
klassifikasjonssystemet
Alle levende organismer har to latinske navn, slekts- og artsnavn.
I tillegg til tre domener og seks riker, er det videre seks nivåer i klassifikasjonssystemet.
Rekke/divisjon (planter), klasse, orden, familie, slekt og art.
klassifikasjonssystemet
I tillegg kan det være underorden, underfamilie ...
de 6 rikene
- sopper, heterotrofe
- arkeer, lever i ekstreme miljøer
- dyr, heterotrofe
- planter, fleste fotoautotrofe
- protister, stor og variert gruppe
de 6 rikene
- bakterier, encellede
bakterier
Viktig gruppe økologisk, bringer stoffer inn i kretsløpene.
Har peptidoglykan i celleveggen
Heterotrofe - skaffer energi ved å bryte ned næringsstoffer.
Fotoautotrofe - har fotosyntese.
bakterier
Kjemoautotrofe - skaffer energi ved å omforme uorganiske forbindelser.
En annen inndeling er etter form.
kokker - kuleformede
staver - stavformede
spiriller - spiralformede
arkeer
protister
Heterotrofe organismer.
Lever ofte i samliv med planter, mykorrhiza (sopprot).
Sopptråder, hyfer, danner et nettverk, mycel.
sopp
Cellevegg av kitin, et polysakkarid.
3 rekker, koplingssopp, sekksporesopp og stilksporesopp.
Rekke koplingsopper
Mange lever ofte i symbiose med planter, svært små sopper.
En stor gruppe er muggsopp som danner svært motstandsdyktige sporer.
koplingssopp
Sporene dannes når hyfer av motsatt "kjønn" smelter sammen.
I denne avdelingen finner vi f.eks. kulemuggsopp.
Blant disse finnes mange som produserer antibiotika, eks. Penicillum chrysogenum (bildet).
Rekke sekksporesopp
Finnes i vann og på land.
Eks. begersopp, morkler og gjærsopp.
Lav er også med i denne rekken.
sekksporesopp
Rekke stilksporesopp
Klasse køllesopp
Sporene samlet i skiver/pigger eller rør.
stilksporesopp
Orden skivesopp og orden rørsopp.
Planteriket er delt i tre rekker;
moser
karsporeplanter
planter
frøplanter
Moser har ikke ekte blader fordi de mangler ledningsstrenger.
De formerer seg med sporer, ikke frø.
Mosene er delt i to klasser
bladmoser (de fleste)
sigdmose
moser
tvaremose
levermoser
Karsporeplanter har ledningsstrenger men danner ikke frø, de har sporer.
Karsporeplanter er delt i tre klasser
bregner
sneller
karsporeplanter
kråkefotplanter
Frøplanter har ledningsstrenger og de formerer seg ved frø.
Frøplanter deles i tre klasser
nakenfrøede/nåletrær
enfrøbladete
frøplanter
tofrøbladete
Ett eller to frøblad, det første bladet(ene) spiren fra frøet får.
Nervene i bladet; parallelle hos enfrøbladete, forgreina hos tofrøbladete.
Ledningsvev i stengelen; spredt tilfeldig hos enfrøbladete, samlet i en ring hos tofrøbladete.
en/tofrøbladet
Rota; sterkt forgreinet uten hovedrot hos enfrøbladete (knipperot), en hovedrot med forgreininger hos tofrøbladete.
delt inn i 9 rekker
svamper
nesledyr
flatmarker
rundormer
bløtdyr
leddmarker
dyr
pigghuder
leddyr
ryggstrengdyr
Alle dyr er flercellet.
Svamper har ikke tydelig vev.
Nesledyr har topp og bunn, ikke høyre og venstre side = radiærsymmetri.
De andre rekkene med dyr har en høyre og venstre side = tosidig symmetri.
inndelingen
Rundmark, bløtdyr, leddmark, leddyr, pigghuder og ryggstrengdyr har alle en gjennomgående tarm.
Mellom tarmen og det ytre hudlag har vi et hulrom, kroppshulen, hvor de indre organene er.
Kroppshulen kan dannes på to måter, derfor er det et skille mellom bløtdyr og pigghuder/ryggstrengdyr.
5 viktige rekker
5 viktige rekker
rekke nesledyr
Rekken omfatter 3 klasser.
Maneter
Hydroider; svært små, ofte på tang.
nesledyr
Koralldyr; sjøroser og dødningehånd (bløtkorall)
rekke bløtdyr
Rekken omfatter 3 klasser
Blekkspruter; 8- og 10 armede
Snegler; ferskvann, saltvann og land
Muslinger; saltvann og ferskvann
bløtdyr
rekke leddyr
Rekken omfatter 3 klasser
Krepsdyr
Edderkoppdyr
leddyr
Insekter, mest tallrike av alle organismer
rekke pigghuder
Slangestjerner
Rekken omfatter 5 klasser, 3 er nevnt her
Sjøstjerner
pigghuder
Sjøpiggsvin
rekke ryggstrengdyr
kappedyr
Her finner vi sekkedyret (u.rekke kappedyr) og underrekken virveldyr.
Beinfisker
6 klasser
Bruskfisker
Krypdyr
Amfibier
ryggstrengdyr
Fugler
Pattedyr