Skrive- og lesevansker

Lese- og skrivevanskar

2

Dysleksi

Forstyrring i kodinga av skriftspråket.

nøyaktigheit

flyt

"Spesifikk lærevanske som har ei nevrobiologisk årsak. Den er karakterisert ved vanskar med nøyaktig og/eller flytande ordgjenkjenning og av svak staving og avkoding. Vanskane stammar typisk frå ei vanske i den fonologiske språkkomponenten, og vansker er ofte uventa i forhold til andre kognitive føresetnader og tidlegare undervisning. Sekundære konsekvensar kan inkludere vanskar i leseforståing og redusert leseerfaring som kan hemme utvikling i vokabular og bekgrunnskunnskap."

Dysleksi

(Lyon, Shaywitz og Shaywitz, 2003, omsett i Selås, 2018, s.238)

1

Fonologisk medvit i tidleg alder

Forsking syner at barn som ikkje kjem i gang med lesing i 1. klasse, oftare får lesevanskar.

Målretta arbeid med fonologisk medvit, bokstavlæring og avkoding.

HEILT SENTRALT

viktig for alle, men ekstra viktig for dei som er i "risikosonen", altså dei svake lesarane.

(Bjerke & Johansen, 2017, s. 196; Selås, 2018, s. 248)

2

Motivasjon

KVA ELEVEN KAN

meiningsfullt for eleven

høgtlesing (modellering)

sjølvtillit

meistring

(Bjerke & Johansen, 2017, s. 197)

3

Miljø

Språkstimulering bidrar til utvikling av eit godt begrepsapparat.

Heime/vaksne: gode haldningar, høgtlesing.

Sikre lesarar har i 3.trinn lest 100 ganger meir enn dei lesesvake elevane.

(Høien & Lundberg, 2012, referert i Bjerke & Johansen, 2017, s. 198)

Kva kan ein så gjere i klasserommet?

fonologisk medvit

motivasjon

miljø

• rim og regler
• legge merke til første og siste lyd
• dele opp ord i fonem
• binde saman fonem til stavingar og ord
• bruke bokstavtegnet (t.d. bokstavbrikker) saman med lyden
• lese høgt for elevane
• uttrykke glede og ei positiv haldning

Kan ein kurere dysleksi?

• Det som i størst grad ser ut til å fungere, er tidleg tilrettelagd undervising.
• Sidan dysleksi til ei viss grad er genetisk betinga, er det inga «quick fix» mot dysleksi.
• Likevel har forsking vist at tidleg førebyggande tiltak har effekt.
• Viktig å hugse på at ein dyslektikar ikkje har vanskar for læring generelt og kommunikasjon, men avkoding og det å skrive ord riktig.
• Me må derfor ha same forventning til ein elev med dysleksi som til andre – ikkje redusere forventningane.

(Traavik og Jansson, 2014, s. 188)

Genrell oppfølging

Generell oppfølging

Treng eleven:

• meir individuell rettleiing?
• konkret oppfølging?
• meir tid til arbeidet?
• betre skule-heim-samarbeid?
• støtte gjennom samarbeid med kameratar?
• andre bøker / metoder?
• spesielle hjelpemidler?
• meir psykologisk støtte?

(Frost, 2009, i Bjerke & Johansen 2017, s. 206)

Elevar som slit med avkoding

• Trena opp fonologisk medvitenheit
• --"-- å sjå samanhengen mellom morfem og grafem

(Humle & Melby-Lervåg, 2016, i Bjerke & Johansen, 2017, s. 206)

Avkoding vs. forståing

1) Gi eleven rikeleg med mulegheiter for å utvikle ordforrådet sitt.

2) Gi eleven muligheit til å førebu seg til timen.

Vanskar med å forstå

3) Å velje gode tekstar for eleven

4) Undervis i nokre få, nøye utvalde lesestrategiar.

(Traavik og Jansson, 2014, s. 199ff)

Fonologisk bevisstheit

pen

- ta vekk /p/

Fonologisk bevisstheit og lydsyntese

saktare tempo/ meir støtte

Lydsyntese

nå skal eg uttale dette ordet på ein mystisk måte.

/s/ - /o/ - /l/

Multisensorisk undervisning

(Traavik og Jansson, 2014, s. 192)

kinestetisk

ein oppfattar kroppsdelane si stilling og rørsle

Multi-sensorisk undervising

berørings- eller kjenslesansen

taktilt

I grupper på fem - lag bokstaven A med kroppane dokkar!

To og to - skriv så mange bokstavar dokker kan i sanda!

Form vekas bokstav i leire!

"skriv" eit ord på ryggen