Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Den andre lese- og skriveopplæringa
80
Den andre lese- og skriveopplæringa
Cecilie Andreassen /
HVL GLU1-7
veke 36/2019
Hajrah Arshad
https://tv.nrk.no/serie/dusaameg/sesong/1/episode/1/avspiller
Hajrah Arshad
Snakk saman to og to
Snakk saman to og to
- Korleis er Jan ein viktig person i Hajrah sitt liv?
- Korleis kan du vera ein viktig person i elever sine liv gjennom norskfaget?
- Kva vil du gjere viss du ser at ein elev har potensial for lesing og skriving?
Tekst
Rogne (2008): Tekst er alle typar meiningsbærande teikn, som munnleg eller skriftleg verbalspråk, bilete, gestar eller tonar.
tekst
visuelt
auditivt
taktilt
Samanhng i tekst
Kohesjon og koherens
Tekstsamband, mikrostruktur.
- Ord går igjen
- Bruk av "fordi"
Tekstsamanheng, makrostruktur.
- "Raud tråd"
- Døme "Frukt" på s. 19 i skriveboka.
Affordans
Korleis dei ulike modalitetane fungerer saman.
Inferens
"mellom linjene"
"Var jeg på mamma /Sin job jeg/Tok og kopierte ut / Mase bilder"
Me skjønar at ho har hatt tilgang til kopimaskin
Kontekst
Teksten kommuniserer noko som gir meining i ein kontekst.
Situasjonen. "Her-og-no" / kulturkontekst / .
funksjonelt syn
funksjonelt syn
Innhald
(Smidt mfl. 2010, henta frå Aske, 2018, s. 23)
Formål
Form
Skrivehandlingar
Skrivehjulet
Å samhandle
Formål med skrivinga
Utveksla informasjon
Å overtyde
Å reflektere
Påverknad
identitets-danning etc
Situasjonskontekstar
skrifleg mediering
Kulturkontekstar
Kunnskaps-organisering og lagring
Konstruksjon av tekstverder
Å sjå for seg
Kunnskaps-utvikling
Å beskrive
Å utforske
(Berge, 2005, henta frå Aske, 2018, s. 24)
Teksttypar
Teksttypar / sjangre
Sakprosa | Skjønnlitteratur
Oppdikta tekst, fiksjon.
"Tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten"
(Tønnesson, 2012, referert i Aske, 2018, s. 27)
Telsttypar / sjanger
- Me har ein friare måte å tenka sjangre etter LK06.
- Opererer i større grad med adjektiviske framstillingar av skrivemåtane "reflekterande, skildrande, argumenterande, forteljande" i staden for artikkel, kåseri, osb.
- Sjå meir om dette i Aske, 2018, s. 27-32
Lesing
Lesa
Leseforståing
Leseforståing
Førkunn-skapar
Avkoding og automatisering
Leseforståing
Medvitenheit rundt eigne lesestrategiar
Ord og andre språklege føresetnader
Motivasjon
Leseforståing
Avkoding og automatisering
- Halde fram å jobba med automatisering av avkodinga på mellomsteget.
- Leseflyt.
- Repetert lesing (Klinkenberg, 2005)
Leseforståing
Leseforståing
- Godt ordforråd - særs viktig faktor.
- Stimuli heimefrå.
- Snakka om orda, ikkje berre med orda.
Leseforståing
Ord og andre språklege føresetnader
Leseforståing
Førkunn-skapar
Leseforståing
- Bråten (2007): inga faktor som er viktigare.
- Kva lesaren tek med seg inn i teksten.
- Viktigare jo eldre eleven blir.
- Gjer det mogleg å trekka slutningar (inferensar).
- Kan vera vanskeleg. Forsking har vist at elevar gjerne trekk "feil" førekunnskap med seg inn, eller har vanskeleg for å aktivera det dei har av førekunnskapar.
Leseforståing
- Lesestrategi = det lesaren gjer utover det å avkoda teksten.
- =vert brukt gjentatte gonger, systematisk og strukturert.
- Evne til på velja ein passande strategi for teksten ein har foran seg.
- Ikkje det same som læringsstil .
Leseforståing
Medvitenheit rundt eigne lesestrategiar
Hugsa. Streka under, notera sentrale setningar
Strukturera innhaldet., Tankekart, styrkenotat, tidslinje.
Fire typar strategiar:
- Minne
- Organisering
- Utdjupning
- Overvåking
Trekka på eiga erfaring, trekka konklusjonar, søkja djupnekunnskap.
Kontrollera eiga lesing. "har eg forstått avsnittet riktig? Kva tyder dette ordet?"
Leseforståing
Leseforståing
- Forsking viser sterk samanheng mellom leseforståing og lesemotivasjon.
- Verdikomponent. Består av: interesse, betyding og nytte. Interesse har mykje å seia.
- Forventning om meistring. Ein må tru at ein får det til.
.
Motivasjon
Arbeid med læreboktekstar
Læreboktekstar
- Fagtekstar er meir upersonlege og informasjonstette enn skjønnlitterære tekstar.
- Elevane treng trening i å lesa fagtekstar.
- Har ofte temasetning, nøytralt og objektivt framstilt stoff, lite bruk av utropsteikn og direkte tale.
Skriving
Skriva
Læringsteoriar
Kognitiv
"Learning by doing"
- Individet i fokus.
- Skriving sett som individuell prosess
- Eleven som deltakande, skriving er ei rekkje rekursive (gjentakande) underprosessar.
Behavioristisk
Dewey (1859-1952)
Piaget (1886-1980)
Hoel
tanken
skrivinga
-1970
Teoriar om skriving
1980 - 1990 -
- Læraren overfører kunnskap til eleven.
- Eleven som passiv.
Stimuli respons
Sosiokulturell
tanken
skrivinga
Vygotskij (1896-1934)
Bakhtin (1896-1975)
- Læring skjer i samspel med andre.
- Språket er reiskap for tanken.
- Næraste utviklingssone
Kva skal elevane skriva?
- Sjangeromgrepet er tona ned til fordel for ei skriveopplæring som legg vekt på skriveformålet.
- Læreplanen har forandra seg.
1920 - "stil"
1960 - rapport, intervju, referat, diskusjonsinnlegg, brev og søknad.
1970 - kvinnelitteratur, medietekstar etc
1980 - kreativ skriving, prosessorientert syn. eleven med på å skapa.
2000 - multimodale tekstar
idag - "grunnleggande ferdigheit"
Eksplisitt / implisitt undervising
- Ein går igjennom dei ulike kjenneteikna ved ulike teksttypar.
- Elevane må læra dette på skulen, det er ikkje kunnskap ein har med seg heimefrå.
- Viktig for at læraren skal kunne rettleie elvane på ein optimal måte.
- Eleven vert kjend med sjangrar gjennom å møta dei mange gonger, bli kjend med de i implisitt.
- Dei bør heller møta autentiske tekstar enn å setta opp kjenneteikn ved sjangrane.
- Ekpl. kan i verste fall redusera sjangerforståinga.
Det treng ikkje vera ein motsetnad mellom desse to. I praksis brukar ein ofte begge. T.d. ved modelltekst og at elevane les mykje
Prosessorientert skriving
- Kognitiv og sosiokulturell læringsteori.
- Tanken og skriving går hand i hand - gjennom språkleg utforming utviklar me nye tankar og ny kunnskap.
- Systematisk rettleiing | skilja rettleiing frå vurdering | kommunisera på metanivå.
Den prosessorienterte skrivepedagogikken
Kjelder
Aske, J. (2018). Skriveopplæringa i norskfaget. I (Red.) K. Breivega & M. Selås, Skriveboka. Innføring i skriveopplæring. (s.36-50) Samlaget