Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Elevtekstanalyse M5GNO1100
255
MAKRO
KOHESJON
MAKRO
MIKRO
Setnings-binding
ELEVTEKST-ANALYSE
M5GNO1100 H-20
Cecilie Andreassen
ELEVTEKSTEN
vid
snever
"'skriven samanheng, skriftstykke"'
"'samanhengande ytring som inngår i kommunikasjon, [har en funksjon,] og som ber meining og kan tolkast"'
(Aarnes, 1977, i Skjelbred, 2014, s. 33)
ELEVTEKSTEN
(Skjelbred, 2014, s. 33)
teksthandlingar
tekstnormer
tekst i kontekst
- fortelje
- beskrive
- reflektere
- forklare
- argumentere
forventningane våre til ein tekst
samspelet mellom tekst og kontekst
- sjanger
- byrjing og slutt
- samanheng
- kulturkontekst
- situasjonskontekst
MAKRO
KOHERENS
- latin: "samanheng"
- innhald, tema, sjanger er einskapeleg
Inferens
superstruktur
Inferens
å "lese mellom linjene"
- Teksten blir svært kjedeleg viss ein skriv om kvar minste ting som skjer.
- Det er opp til lesaren å trekke nokre slutningar, dette kallast for inferens.
- Sjangeravhengig; ein skjønnlitterær tekst inneheld fleire tomme plassar enn ein sakprosatekst.
- Inferens avheng av
1) lesaren sine forkunnskaper, og
2) det som (ikkje) står i teksten.
(Breivega & Rønning, 2018, s. 200; Skjelbred, 2014, s. 43; Rønning, Sørland & Vaagen, 2020, s. 172)
Superstruktur
- Struktur på overordna nivå
- Heng saman med sjanger: ein argumenterande tekst søker å ha konklusjon til slutt; ein journalistisk artikkel har gjerne konklusjonen i ingressen heilt først.
- Omgrepet inneber også generelle prinsipp - overskrift, innleiing, hovuddel, avslutning.
(Breivega & Rønning, 2018, s. 200)
Avsnitt
- Pauseteikn i teksten
- Abstrakt storleik - kan vere vanskeleg å forstå for skuleelevar.
Avsnitt
Temasetning
blablablabla ..... eit heilt avsnitt.... kommentarsetning
Peikarar / tekstordnarar
(Breivega & Rønning, 2018, s. 200-203)
Tema - rema (informasjonsstruktur)
- Tema er det første leddet i ein setning.
- Rema er resten av setninga.
Tema - rema
Informasjonsstruktur:
...treplanker... er rema i første setning. Planker er tema i neste setning.
(Breivega & Rønning, 2018, s. 203-204)
MIKRO
Kohesjon
Kohesjon er eksplisitte markørar på tekstsamband
To hovudtypar:
Setnings-binding
Referanse-binding
Referansebinding
Referanse-binding
Kopling mellom ord og ordgrupper
Avgjerande for samanhengen i ein tekst. Berande for innhaldsstrukturen.
Sentralt innhald går igjen - kallast for tekstreferentar i tekstlingvistikken.
Koplingar mellom ord og ordgrupper via semantiske høve
Leksikalsk referansebinding
Identitet / repetisjon
Kjære rektor. I 8.klasse har de fått utlevert en datamaskin hver som de jobber på i de fleste timer på skolen. De har også fått lov til å bruke datamaskin hjemme.
Leksikalsk referansebinding
Ord blir repetert gjennom teksten. Skapar samanheng, og gir ein innhaldsmessig/semantisk kjerne til teksten.
Synonym
Jeg lurte på om også vi i 7. trinn kunne prøve ut dette prosjektet.
Når ulike ord for same fenomen/objekt/person.
Antonym
Ord som tyder det motsette. Skapar kontrast, kan vere stilistisk verknadsfullt.
(Breivega & Rønning, 2018, s. 207-209; Skjelbred, 2014, s. 110)
Jeg går bort og spiser noen bær. De smaker surt, men også søtt.
Hyponym
Under- og overordningsrelasjon mellom ord.
Bringebær
Jordbær
Tyttebær
Blåbær
Inferenskopling
Samlekategori for ord og uttrykk assosierte med kvarandre
karantene, virus, vaksine, symptomer
(Vagle, Sandvik & Svennevig, 1993, henta frå Rønning & Breivega, 208, s. 207)
Koplingar mellom ord og ordgrupper via grammatiske høve
Grammatiske referansebindingar
Grammatisk referansebinding
Ubunden/bunden artikkel
Konvensjon i skriving: presentere eit fenomen i ubunden form, deretter omtale det i bunden form.
Proformer
Når ord blir erstatta av grammatiske funksjonsord. T.d. pronomen, determinativ osb. erstattar substantiv.
(Breivega & Rønning, 2018, s. 207-209)
Subjunksjonen som har ein viktig funksjon i tekstar. Innleier relativsetningar, og viser tilbake til eit substantiv eller pronomen.
NORM-korpuset
Dette kan vere utfordrande for elevar, ofte er dei to ledda langt frå kvarandre - kva viser då som til?
Vi har sett ein episode i skam som heiter trussel(...)
UD har nå nye regler hvor de fraråder nordmenn å reise til alle land som ikke er strengt nødvendige.
Alternativ-kopling
Setningsbinding
Adversativ-kopling
Kopling mellom setningar
Gjer at ein tekst ikkje framstår som lausrivne setningar utan innbyrdes samanheng
Konjunksjonar, subjunksjonar, adverb
(Breivega & Rønning, 2018, s. 210-212; Skjelbred, 2014, s. 112-113)
Additiv-kopling
Vanlege markørar: og, i tillegg, dessutan, også, samt, for det første, for det andre
Additivkopling
Markerer at ei opplysing blir gitt i tillegg til ei anna.
I bio-diktet er det 8 linjer, og det er reglar for kva som skal stå på dei 8 linjene.
Vanlege markørar: eller
Alternativkopling
Markerer to eller fleire alternativ stilt opp mot kvarandre.
Du kan få reise heim, eller du kan bli med heim til meg.
Vanlege markørar: men, imidlertid, trass i, tvert imot, endå, sjølv om.
Adversativkopling
Markerer motsetnad eller kontrast.
Diktet må ikkje vere på rim, men det kan jo det visst du vil.
Kausal-kopling
Vanlege markørar: fordi, derfor, så, for, ettersom, følgeleg, slik at, på grunn av.
Kausalkopling
Markerer årsakstilhøve i teksten. Her er sambanda oftast implisitte. Kan vere årsak-konsekvens eller motsett.
Ho er trøytt, så ho går og legg seg.
Jeg skriver om mobilbruk fordi mobiltelefonen er viktig for ungdommer idag. Gut 7.klasse
Temporal-kopling
Vanlege markørar: så, då, når, deretter, til slutt; årstal, datoar og andre tidsuttrykk.
Temporalkoplingar
Markerer at hendingar er ordna i tid. Svært vanleg markør, også ofte implisitt.
Så jeg skjønte fort at jeg ikke kunne løpe hele veien hjem. Så kom jeg på at jeg hadde telefonen i lommen.
GRAMMATIKK
"En avgrenset mengde kunnskap om det uavgrensede språket."
(Nergård & Tonne, 2008, s. 27)
GRAMMATIKK
Fonologi/ortografi
Fonologi
Bull (1985) fann av 30 prosent av normavvik i leseopplæring på dialekt skuldast feil bruk av dobbel og enkel konsonant.
Er eleven kjend med alle rettskrivingsreglane?
Uttalebaserte skrivemåtar?
vokallengde/dobbelkonsonant
bortfall av bokstavar
inkonsekvent gjengiving av fonem
og/å
(i Skjeldbred, 2014, s. 148)
jågdrs (joggedress), jelp (hjelp), vis (hvis)
skjem (kjem), sjoke (tjukke), såm (som)
(Skjeldbred, 2014, s. 146-150; Nergård & Tonne 2008, s. 30-31)
Morfologi
Morfologi
- Kva ordklassar er mest brukt/lite brukt? Kva verknad har det?
- Kva type ord (abstrakte/konkrete, generelle/spesielle, samansetting/avleiing)? Saman-/særskriving?
- Språklege bilde? (metafor, besjeling, ironi? Fungerer det?)
- Ordlengde?
- Kva stilnivå dominerer? Er det stilbrudd? Fungerer det?
- Bøying - t.d. konsekvent val av tempus i forteljande tekst?
- Pronomen - konsekvent? Blanda? Kva gjer det i såfall med forteljarstemma?
Sjå Skjelbred, 2014, kap. 9 og s. 157, samt Nergård & Tonne, 2008, s. 33-35)
Syntaks
funksjon
funksjonsanalyse
feltanalyse
- Fullstendige setningar?
- Enkle eller komplekse?
- Underordna leddsetningar? Sidestilte heilsetningar? Kva type leddsetningar?
- Rekkefølga av ledd? Forfeltsvariasjon? (feltskjema er nyttig her!)
- Setningsadverbial?
Syntaks
form
(Skjelbred, 2014, kap. 8 & s. 157; Nergård & Tonne, 2008, s. 35-41
EIT DØME
Argumenterande tekst
Forteljande tekst
Referansekoplinga er mellom ord som visar til dei handlande aktørane i forteljinga
Referansekoplinge er mellom ord som visar til skrivaren, mottakar, tema (meir samansett)
Hyponymi.
EIT DØME
Temporale og kausale setningssamband
Adversative og kausale setningssamband
Informasjonsstruktur: omgrep blir tematiserte og står på tema-plassen.
Informasjonsstruktur: personar og tidspunkt blir tematiserte og står på tema-plassen
Additiv setningskopling
morfologi: bokstavbortfall
Elevtekst. Forteljande tekst.
Superstruktur: innleiing (in medias res)
Tema
Temporal setningskopling
Leksikalsk referansekopling; inferens
fonologi: inkonsekvent gjengiving av fonem
Ei form for avsnitt
Grammatisk referansekopling; proform
Kausal setningskopling
Tema
syntaks: adverbial leddsetning OG forfeltsvariasjon
Grammatisk referansekopling; proform. som viser tilbake til noe.
Adversativ setningskopling
Analyse av elevtekst
syntaks: underordna som-setning
Temporal setningskopling
Leksikalsk referansekopling: Identitet / repetisjon
Tema, presentert som rema i førre setning.
Additiv setningskopling
morfologi/fonologi: og/å-feil
Leksikalsk referansekopling: antonym?
fonologi: uttalebasert/bokstadbortfall
I Break Out-rooms.
GRUPPEOPPGÅVE
GRUPPE-OPPGÅVE
20 min
- Ta utgangspunkt i Skjelbred 2014, s. 157, og analyser mikronivået i elevteksten dokker har fått utdelt.
- Noter ned kva du vil vektlegge i respons til eleven: 2-3 ting å jobbe med, og 2-3 ting som er bra. Peik på døme.
- To og to grupper saman: presenter for kvarandre.
10 min
KJELDER
Nergård, M. E. & Tonne, I. (2008) Elevteksten - et grammatisk utstillingsvindu. I M. E. Nergård & I. Tonne (Red.), Språkdidaktikk for norsklærere: Mangfold av språk og tekster i undervisningen (s. 27-41). Universitetsforlaget.
Rønning, M. & Breivega, K. M. R. (2018) Samanheng i tekst. I K. M. R. Breivega & M. Selås (Red.), Skriveboka. Innføring i skriveopplæring (s. 199-216). Samlaget.
KJELDER
Rønning, M., Sørland, K. & Vaagen, O. (2018). Norsk Grammatikk for grunnskolelæreren. Cappelen Damm Akademisk.
Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Cappelen Damm Akademisk.