Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
71
Morfologi I
Cecilie Andreassen
13/01/2020
Mål
- Vite kva morfologi er
- Gjere morfologisk analyse
- Snakke om grammatikk i opplæringa
Mål
FAGTERMINOLOGI
Morfologi, morfem, ord og ordformer.
Morfologi, ord og
morfem
Morfologi
:overordna blikk
Språkutvikling = utvikling på fleire område
Kommunikativ kompetanse
Grammatisk kompetanse
Morfologi
Tekst-samanheng
Pragmatikk
Fonologi
Semantikk
Morfologi
Syntaks
Lydsystem
Setnings-system
Kunnskap om kva ord betyr
Kunnskap om språkbruk
Kunnskap om korleis ein bind setningar og tekst saman
Bøyings-system
Ordlagings-system
Ordklasser
Morfologi
:definisjon
- I ulike vitskapar blir omgrepet brukt om studiet av korleis ulike heilskapar er bygd opp av mindre delar.
- I språkvitskapen blir omgrepet morfologi blant anna brukt om korleis ord er bygd opp av mindre delar til ordformer.
Morfologi
:definisjon
Morfem
:definisjon
Den minste tydingsberande eininga i språket.
Tyding
Morfem
Meining
Tyding
Morfem
:analyse
Morfem
:fleire typar
Morfem
:fleire typar
Rot, avleiing og bøying
=tre ulike morfem
Rot
Avleiing
Bøying
Rot
Avleiing
Bøying
Rotmorfem
Døme:
rik
høyre
pen
bil
- Kan stå aleine utan bøyings eller avleiingsmorfem.
- Har leksikalsk tyding.
Avleiingsmorfem
Døme:
riking
besøke
kjærleik
uvenn
- Dette morfemet har funksjonen at det lagar eit nytt ord.
- Rik er eit adjektiv, medan riking er eit substantiv.
- Har grammatisk tyding.
- Døme på mykje brukte avleiingsmorfem er: -skap, -het, be-, an- og –ing.
- Vi har både produktive og ikkje-produktive avleiingar i språket vårt.
- Avleiingsmorfem kan stå både før og etter rota (prefiks og suffiks).
Avleiingsmorfem
Nokre avleiingar fungerer dårleg på nynorsk.
Desse orda blir kalla anbehetelse.
-skap: vennskap, kameratskap
-het (bokmål): kjærlighet, frihet, sannhet
-leg: kjærleg, forståeleg, munnleg
be-(bokmål): behandle, bedømme, bevisean-(bokmål): anta, ankomme, anvise
-ing: sanning, utdanning, eining
Bøyingsmorfem
Døme:
rikt
penare
høyrde
bilar
- Endingar som endrar funksjonen til ordet.
- Har grammatisk tyding.
- Er alltid suffiks, ikkje prefiks.
- Ein rik mann, men eit rikt land.
Døme
Kva med desse orda..?
rikingen
kjærleiken
uvennar
Døme
rik + ing + en
rot + avl. + bøying
kjær + leik + en
rot + avl. + bøying
u + venn + ar
avl. + rot + bøying
Frie og bundne morfem
Døme:
rik, gå, pen, venn
- Frie morfem kan stå aleine utan å vere knytt til andre morfem.
- Bundne morfem må stå saman med andre morfem for å ha tyding.
Frie og bundne morfem
-ing, -r, -are, u-
Leksikalske og grammatiske morfem
- Grammatiske morfem har ein grammatisk funksjon i språket
- Som oftast bundne. Enkelte småord er grammatiske morfem, men frie, t.d. som, at, om, ein, og.
- Leksikalske morfem finst som oppslagsord i ordboka. Vi kan utan problem forklare tydinga til desse morfema.
- Som oftast frie. Enkelte leksikalske morfem er bundne, t.d. tytte- og tun-
Leksikalske og grammatiske morfem
gå, pen, bil, tytte-
-t, -er, -ane, om, at, og
Morfem oppsummert
MORFEM
Frie morfem
Bundne morfem
Grammatiske
Leksikalske
Unntaksvis leksikalske
Unntaksvis grammatiske
Oppsummert
tytte- tun-
-et, u-
-a, -ane
-lig
om, ein
at, som
og
gå
pen
bil
Morfem
:analyse
Vi kan altså bryte ord ned i mindre delar, eller morfem:
Hold your horses!
Vi kjem tilbake til dette straks!
morfem + morfem
morfem + morfem + morfem
u + venn pute + trekk + et bil + ar
Ord,
ordformer
Ord
Morfologisk definisjon:
«Et ord er en språklig enhet som holdes stabil og samlet»
Fonologisk definisjon:
«Et ord er en språklig enhet som kan være base for ett hovedtrykk»
Syntaktisk definisjon:
«Et ord er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd»
Ord
Morfologisk definisjon:
«Et ord er en språklig enhet som holdes stabil og samlet»
gå
gåut ikkje eit ord, fordi det er ikkje ei stabil språkleg einig
vi kan sei gå rett ut.
Fonologisk definisjon:
«Et ord er en språklig enhet som kan være base for ett hovedtrykk»
sjokoladekake, gamalost eitt ord
sjokolade kake, gamal ost to ord
Syntaktisk definisjon:
«Et ord er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd»
Han ga dei eple (Han = subjekt), (ga = verbal), (dei = indirekte objekt), (eple = direkte objekt)
Ordformer
Vi kan lage nye ordformer på to måtar:
2. samansetning
1. avleiing
*ord = leksikalsk morfem.
Oftast er samansetningar rotord + rotord
ord + ord*
ord + avleiing
Dans + ing
U + venn + leg
Kafé + gjest
pizza + ovn
Fuger
Fuger i norsk er i all hovudsak -e og -s
Når vi lager nye ordformer, bruker vi av og til fuger for å lette på uttalen:
Forenklingsregelen
Barneskule
Lyseblå
Avdelingsleiar
Kan du kome på fleire ord?
Kirsebærsteinspyttekonkurransedeltakar
Oppgåve i grupper:
Lag eit samansett ord som ikkje finst i norsk i dag, men som likevel betyr noko. Den gruppa som har det mest kreative forslaget, vinn.
Inspirasjon frå Åpen post:
https://www.nrk.no/skole/?mediaId=10982&page=search&q=%C3%A5pen%20post
https://www.mentimeter.com/s/48bcb627f9b6b3d7587549c9b0258bdf/857e0c122f94/edit?
Oppgåver morfologi
Ulike morfem
Ulike måtar å lage ord
Oppgåver morfologi
Morfologi-quiz
Kva er oppslagsformene til orda som desse ordformene høyrer til:
www.ordbok.uib.no
eldst
endene
føter
lenger
lengre
skote
strakk
verst
gamal/gammal
and
fot
lenge eller langt (adverb)
lang (adjektiv)
skyte
strekke
vond
Finn ut kva som er leksikalske morfem og kva som er grammatiske morfem i desse orda:
SØSKENFLOKKANE
BROREN
FUGLEKVITTERET
HOPPAR
HOPPANDE
BLANDINGSFORHOLD
BESTEMTE
GRØNAST
FINARE
BLÅGULE
Finn ut kva som er leksikalske morfem og kva som er grammatiske morfem i desse orda:
SØSKENFLOKKANE
BROREN
FUGLEKVITTERET
HOPPAR
HOPPANDE
BLANDINGSFORHOLD
BESTEMTE
GRØNAST
FINARE
BLÅGULE
Kva for ord er avleiingar og kva for ord er samansetingar?
BUSSBILLETT
USERIØS
UFARLEG
LAMPESKJERM
SMINKEPUNG
SKOBUTIKK
BEHANDLING
HØGSKULESTUDENT
Kva for ord er avleiingar og kva for ord er samansetingar?
BUSSBILLETT
USERIØS
UFARLEG
LAMPESKJERM
SMINKEPUNG
SKOBUTIKK
BEHANDLING
HØGSKULESTUDENT
Forklar desse orda, gje døme:
1 Kva er eit morfem?
2 Kva er skilnaden på grammatiske og leksikalske morfem?
3 Kva er skilnaden på frie og bundne morfem?
4 Kva er ei avleiing?
5 Kva er prefiks?
6 Kva er suffiks?
Forklar desse orda, gje døme:
1 Kva er eit morfem?
Minste betydingsbærande eininga
2 Kva er skilnaden på grammatiske og leksikalske morfem?
Grammatisk funksjon (gr.) / eige innhald (lek.)
3 Kva er skilnaden på frie og bundne morfem?
kan stå åleine. / må knytast til rotmorfem
4 Kva er ei avleiing?
Lagar eit nytt ord.
5 Kva er prefiks?
Foranstilt morfem (står før rota). Avl.
6 Kva er suffiks?
Etterstilt morfem (etter rota). Avl. + bøy.
Morfologisk analyse
Ord:
Rotmorfem
Avleiing KAN BØYAST
Samansetting
Ord som ikkje er bøygd er stammer
Morfologisk analyse
Morfologisk analyse
Morfem
:analyse
Vi kan altså bryte ord ned i mindre delar, eller morfem:
Vi er nå tilbake her!
morfem + morfem
morfem + morfem + morfem
u + venn pute + trekk + et bil + ar
Morfem
:analyse
...meir spesifikt:
rotmorfem + bøyingsmorfem
avleiing + rot
rotmorfem + rotmorfem + bøyingsmorfem
u + venn pute + trekk + et bil + ar
Morfem
:analyse
..dette kan vi også gjere til ei morfologisk analyse:
ordform
avleiingsm.
rot
bøyings-morfem
rot
u venn
bil
ar
Morfem
:analyse
Ordformen
- bøyingsmorfem
= stamme
ordform
stamme
bøyings-morfem
rot
et
pute
trekk
Fleire døme
Rikingen
Utroligst
Forenklingsregelen
Veiplankomitemedlem
ordform
Finest
bøyings- morfem
rot
Fin est
ordform
Havsnaud
rot
rot
fuge
Hav s naud
Oppgåver
Artiklane til i dag
Hertzberg, F. (2008) Grammatikk? I M. E. Nergård og I. Tonne (Red.) Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i undervisningen norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Johannesen, J. B. & Hagen, K. (2008) Gøy med dataspill. Grammtikk i opplæringen. I M. E. Nergård og I. Tonne (Red.) Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i undervisningen norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Artiklane til i dag
Grammatikk?
Diskutér følgande påstand:
"Å påstå at norske barn lærer grammatikk i skolen, er like meningsløst som å påstå at de lærer å løpe i gymmen."
Grammtikk?
Hertzberg 2008
Grammatikk
Opnar dører
Terminologisk reiskap
Hjelp i språklæringa
- Mange studiar: inga samanheng mellom grammatikkundervising og skrivekompetanse
engelskspråklege studiar
seier ikkje noko om andre effektar grammatikkundervising kan ha (syntakskombinasjonsøvingar positiv effekt)
- LK06: Grammatikken sin hovudfunksjon er å skape språkleg medvitheit.
En konklusjon i Hertzberg:
"Hvis grammatikken skal ha mulighet å spille en positiv rolle, forutsetter det lærere som kan en del om språk."
Kva seier læreplanen?
Fagfornyinga
https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/kjerneelementer?TilknyttedeKompetansemaal=true&anchorId=KE109#KE109
LK06
Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, og kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter
Hovedgrunngjeving for grammatikken er den språklege bevisstgjeringa.
Læreplan(ane)
(Hertzberg 2008, s. 22)
bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setnings-oppbygning i samtale om egne og andres tekster (7. trinn)
bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster (10. trinn)
(...)mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting (7. trinn)
(...)mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål (10. trinn)
Oppsummering, kjelder.
Kva er oppslagsformene til orda som desse ordformene høyrer til:
www.ordbok.uib.no
eldst
endene
føter
lenger
lengre
skote
strakk
verst
gamal/gammal
and
fot
lenge eller langt (adverb)
lang (adjektiv)
skyte
strekke
vond
Alias
- Lag elleve lappar. Skriv følgande omgrep på den eine sida av lappen, skriv definisjonen på omgrepet på den andre sida.
- Me går gjennom omgrepa på tavla.
- I grupper på fem skal dokker spele alias, dvs du skal forklare eit omgrep utan å bruke omgrepet.
- Den gruppa som først gjetter ferdig alle omgrepa, har vunne.
Stamme
Bundne morfem
Affiks
Leksikalsk morfem
Suffiks
Fuge
Bøyings-morfem
Rotmorfem
Avleiings-morfem
Morfem
Grammatisk morfem
Konsolidering
Mål
https://www.menti.com/ac935tms7j
- Vite kva morfologi er
- Gjere morfologisk analyse
- Snakke om grammatikk i opplæringa
Kjelder
Hertzberg, F. (2008) Grammatikk? I M. E. Nergård og I. Tonne (Red.) Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i undervisningen norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Johannesen, J. B. & Hagen, K. (2008) Gøy med dataspill. Grammtikk i opplæringen. I M. E. Nergård og I. Tonne (Red.) Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i undervisningen norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Rønning, M., Sørland, K. & Vaagen, O. (2014) Norsk grammatikk for grunnskolelæreren. Oslo: Cappelen Damm.