Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
10
Renessansen
kap. 4
Renessansen
Økonomiske, kulturelle og teknologiske forutsetninger
En rekke faktorer ca. 1400 pekte framover mot ei ny tid i Europa. Den nye tida kaller vi renessansen.
Korstog, handel og byer nord i Italia
- byene nord i Italia hadde tjent godt på korsfarerne (eks. Firenze)
- byene (Genova, Venezia) var dessuten viktige i handelen med Kina og India. Varene de handlet var ull, silke, krydder
- denne handelen gjorde at byene ble rike og noen slekter svært rike (Mediciene i Firenze)
-byene blomstret
og her startet
renessansen
korstog og italienske byer
Handel
Handel
Handelen øker via
- gamle handelsruter som Silkevegen (gammelt nettverk av handelsveger) til India og Kina
- nye i Østersjøen med Hanseatene
- og handel og blomstrende byer i Flandern
- nye handelsruter til sjøs (India, oppdagelsen av Amerika)
"Silkevegen"
Flandern (Belgia)
Hanseatene
Ny klasse med bevisste og rike mennesker
Dette er et resultat av handelen og det faktum
at en ny klasse mennesker blir rike. Tidligere var
dette bare adelen.
Denne nye klassen ønsker å vise igjen i samfunnet
ved å
- få mer innflytelse
- vise fram rikdommen sin
- interesse for kunst og kultur
Boktrykkerkunsten
Renessansekulturen i Italia
renessanse - ordet betyr å bli født på nytt
Hva ble født på nytt? Vi kan si at det var den antikke kulturen som ble født på nytt, eller rettere sagt gjenoppdaget.
Hva ble gjenoppdaget?
- gamle antikke skrifter (Cicero, Ovid, Horats)
- særlig tekster av Platon var interessante
- gjenoppdagelsen av teknikker innenfor kunsten og videreutvikling av dem med
- fokus på menneskekroppen
- naturlig avbilding
- sentralperspektivet
-praktbygg og hager
Rafael Santi, ca. 1500
Leonardo da Vinci
1452 - 1519
Michelangelo
1475- 1564
Arkitektur
Astrologi og magi
Teksten Corpus Hermeticum
forårsaket en ny interesse for
- gnostisisme (se side 144 i læreboka) og astrologi.
Ikke særlig populært hos kirken.
Aktuelle personer:
- Cosimo de Medici
- Marsilio Ficino
- Giovanni Pico della Mirandola
Giovanni Pico della Mirandola, 1463 -1494
Hvorfor skal vi huske ham?
- Var svært opptatt av Corpus Hermeticum.
- hevdet at mennesket ikke bare var syndig, det var også guddommelig: i tråd med gnostisismen
- Hadde et positivt syn på menneskene
- Dette kommer fram i boka "Lovprisning av menneskets verdighet". Denne nye tenkemåten om mennesket fikk betegnelsen humanisme, et sentralt begrep siden og i vår tid.
- publiserte 900 teser om magi og religion og fikk derfor problemer med kirken. Måtte forlate Firenze for en periode.
- interessen for magi viste en nysgjerrighet overfor naturen. Dette peker framover mot naturvitenskapene.
Den vitenskapelige revolusjonen
I løpet av renessansen ble det verdensbildet menneskene hadde, radikalt endret - fra et geosentrisk verdensbilde til et heliosentrisk verdensbilde
Den vitenskapelige revolusjonen
Geosentrisk verdensbilde og Aristoteles
Aristoteles
Verdensbildet i middelalderen var det samme som Aristoteles hadde:
- jorda er senter i universet
- det vil si at planetene pluss sola og månen gikk i helt sirkulære baner rundt jorda
- utenfor planetene, 5 planeter i alt, var fikshimmelen. Den og stjernene gikk rundt jorda en gang i døgnet.
- utenfor dette var den ubevegelige beveger, den som fikk universet til å være i bevegelse
Problemer med dette verdensbildet:
Aristoteles hevdet at planetenes bevegelser var sirkulære. Dette passet ikke med det vitenskapsmenn så på himmelen: Planetene beveget seg annerledes.
Allerede Ptolemeus (ca. 90 - 150 e. Kr.) så at her var det et problem. Han løste det ved å la planetene ta noen "ekstrarunder". Da passet modellen hans til det han så.
- Etter hvert slo modellen helt sprekker, og vitenskapsmenn fastslo det heliosentriske verdensbildet:
Den kopernikanske vendingen-
eller det heliosentriske verdensbildet
Den kopernikanske vendingen-
eller d...
Nicolaus Copernicus
(1473 - 1543)
"Om himmelsfærenes omdreininger", utgitt 10 år etter at han døde. Her fastslo han at vi har et heliosentrisk verdensbilde samtidig som han dokumenterte dette. Copernicus var redd for latterliggjøring og derfor tilbakeholden med å utgi noe han hadde funnet ut alt i 1514.
Nicolaus Copernicus
(1473 - 1543)
Johannes Kepler
(1571 - 1630)
"Den nye astronomien": Studiene hans av særlig Mars viste at planetene beveget seg i elliptiske baner, ikke sirkulære.
- Var generelt opptatt av astrologi og av å påvise geometriske proposjoner i universet. Utviklet Keplers tre lover:
Johannes Kepler
(1571 - 1630)
Keplers tre lover:
https://no.wikipedia.org/wiki/Keplers_lover
Keplers tre lover:
Galileo Galilei,
(1564 - 1642)
- bygde tekniske instrumenter som gjorde det mulig for ham å observere stjernehimmelen og gjennomføre kontrollerte forsøk. Videreførte utviklingen av teleskopet, men oppfant det ikke. Oppdaget store mengder til da ukjente himmellegemer gjennom sine teleskoper. Kunne se at månen hadde formasjoner som lignet på jorda.
- brukte den hypotetiske-deduktive metode og blir derfor kalt den moderne vitenskapens grunnlegger
- hevdet at himmellegemene besto av de samme materialene som de vi finner på jorda.
- fikk problemer med kirken og inkvisisjonen på grunn av sine påstander, ble truet med brenning på bålet. Galilei tok derfor offentlig avstand fra Copernicus sine teorier (som han støttet)
Galileo Galilei,
(1564 - 1642)
Forståelsen av stat og samfunn i renessansen
Bakgrunn: Fram til renessansen var religion en betydelig faktor i synet på hvordan en stat skulle styres. Denne tankegangen kan vi spore helt tilbake til Augustin (354 - 430) som mente at i verden foregår det en kamp mellom Gud og djevelen. Denne kampen foregår på to områder- i samfunnet og i hvert enkelt individ. Denne kampen finner også sted hos de som styrer land: Fyrstene kan være rex justus eller rex tyrannus - en som styrer i tråd med Guds vilje eller etter eget hode.
Pave Gelasisus fastslo i 494 at Gud styrer verden gjennom kirke og stat, hvor hvert område styrer seg selv. Kirken skulle imidlertid være overordnet staten / fyrsten. Investiturstriden var en del av dette.
Denne konflikten forsatte utover middelalderen.
Med renessansen kommer en ny tenkemåte der religion er en underordnet del av tankene bak statstyringen
Niccolo Machiavelli
(1536 - 1606)
- førstemann til å presentere en ikke- religiøs teori om staten
- var diplomat og en innflytelsesrik person i Firenze
- på denne tiden pågikk det en maktkamp i Firenze
- ble en viktig inspirasjonskilde for tanken republikanisme
-
Hva stod han for?
førstemann til å presentere en ikke- religiøs teori om staten
- var diplomat og en innflytelsesrik person i Firenze
- skrev "Drøftinger om den romerske republikken". Der hevdet han at statens oppgaver er å gi mulighet for frihet for borgerne gjennom meningsutveksling og politisk engasjement
- Skrev "Fyrsten":
- statens leder må sørge for fred og skape en sterk stat
-statens leder må lære av egne og andres erfaringer
- målet helliger middelet, kan derfor bruke harde metoder som utrenskninger og splitt og hersk-metoden
- konflikter som krig er best på andre fyrsters territorium
- fyrsten bør være elsket og fryktet av folket, men bør være mest fryktet
-
Thomas More
(1477- 1535)
- viktig politiker og embetsmann i England
-kritiker av kongen: Han ikke kunne godta at kongen var kirkens overhode. Dette var mens Henrik 8. var konge og som sørget for at den engelske kirken forlot katolisismen og ble protestantisk
- More ble derfor tiltalt for høyforræderi og halshogd
Thomas More
(1477- 1535)
Hva mente han ut over dette?
Dette kommer fram i boka Utopia:
I denne boka forteller en oppdiktet person om et oppdiktet land (Litteratur om oppdiktede land ble ikke uvanlig, en måte å sette fram kritikk av samtiden på uten å risikere for stor reaksjon fra myndightene). Personen påpeker også svakheter ved det engelske samfunnet: høye skatter, dårlig skolevesen, store forskjeller mellom rike og fattige. Kritisk til kongemakten. Dødsstraff burde avskaffes fordi kun Gud kan ta liv.
Forteller så om Utopia:
- et slags kommunistisk samfunn, riktignok med slaver
- et samfunn der religion er særdeles viktig, men forholdsvis tolerant overfor ulike måter å tro på
- utdanning og helsevesen er viktig
- et urbant samfunn
- et slags representativt demokrati
Reformasjonen
Bakgrunn
Reformasjonen
Martin Luther
1483 - 1546
1517: Luther protesterte mot blant annet avlatshandlen, skrev ned 95 krav til reformer av den katolske kirken
- Reaksjonen: Luther ble lyst i bann av paven. Dette stoppet ikke Luther
Luther mente:
- læren om det allmenne prestedømme, innebar at alle kunne lese skriften selv, stå for sakramenetene og være sin egen prest
- Gudsforholdet var personlig og individuelt
- frelsen var avhengig av kun ett spørsmål: troen
- oversatte Bibelen til tysk slik at folk kunne lese den selv, opptatt av en riktig oversettelse
Fikk støtte fra flere fyrster, flere brøt med pavekirken og innsatte seg selv som øverste leder for kirken i sitt land
- Den kristne kirken ble varig splittet etter Luther, protestantismen spredde seg
Martin Luther
1483 - 1546
den kalvinistiske reformasjonen
Jean Calvin (1509 - 64), viktig leder innenfor en reformatorisk retning som ikke helt fulgt Luther. Likevel har de mye til felles:
- skeptisk til prakten i den katolske kirken (som Luther, men calvinistene tok dette lenger)
- enige med Luther i predestinasjonslæren: bare de som er valgt ut av Gud kan bli frelst
- kalvinistene lot hver enkelt menighet utnevne sine ledere, i lutherske områder overtok staten oppgaven med å foreta slike utnevnelser
- i enkelte byer (Geneve og Zürich i Sveits) overtok kalvinistene styringen av samfunnet via eldsteråd., et strengt religiøst styresett (teokrati).
den kalvinistiske reformasjonen
motreformasjonen
Dette innbar at den katolske kirken prøvde å gripe tak i sine svakheter og rydde opp. Dette handlet både om teologi og om personer, dårlige ledere ble strammet opp, teologien gjennomgått. På denne måten prøvde den katolske kirken å holde på sin posisjon og styrke den. Inkvisisjonen var en del av dette, den var et virkemiddel for å holde fast ved den riktige troen. Dannelsen av jesuitterordenen var også en del av arbeidet for å hindre folk i å gå over til protestantismen. Denne ordnenen skulle reformere den katolske kirken innenfra.
motreformasjonen
Spredningen av reformasjonens ideer
Hadde Luther og Calvin æren for at opprøret mot den katolske kirken og reformasjonen lyktes?
- Mange vil si nei fordi kritikken innenfor den katolske kirken allerede var kjent, kirken hadde forfalt moralsk
- refomasjonen har idehistoriske røtter langt tilbake (Paulus og Augustin)
Nytt på Luthers tid:
- boktrykkerkunsten, Luthers bøker og tekster ble trykt og hurtig spredd utover i Europa
- med boktrykkerkunsten kom etterspørselen etter bøker, bøker på morsmålet
- lesing ble demokratisert, flere kunne lese når tekstene forelå på morsmålet og ikke på latin
- den katolske kirken prøvde å forsvare seg ved å forby en lang rekke bøker ved å sette dem på ei forbudtliste, Index.
-reformasjonens ideer ble spredt
i Europa.
Max Weber( 1864 - 1920)
tysk sosiolog med kontroversiell teori om reformasjonen og økonomi.
Mente at:
Kalvinistenes teori om at Gud har valgt ut hvem som kan oppnå frelse, gjorde at kalvinistene mente at det å lykkes i livet kunne føre til at man ble utvalgt. Å lykkes i forretningslivet kunne være et eksempel. Derfor ble det lagt vekt på å arbeide hardt og leve enkelt og nøysomt. Weber kaller dette den protestantiske etos. Den er identisk med den kapitalistiske ånden: arbeide hardt, leve enkelt, legge til side midler, investere på nytt, tjene penger, leve enkelt.....
Webers teorier har alltid vær omstridt og ment som for enkel.