Introducing 

Prezi AI.

Your new presentation assistant.

Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.

Loading…
Transcript

Fonetikk & fonologi

Steinerhøgskolen H21 | Cecilie Andreassen

Språket

Språket

:kodesystem

Språket

:kodesystem

Språket

:kodesystem

  • Språk = system av teikn, får meiningsinnhald fordi me knyter innhald til dei.

  • Koplinga mellom uttrykk og innhald i eit språk bygger på sosiale og kulturelle konvensjonar.

"dei er forelska"

system av teikn

"dei er forelska"

"Las estrellas son bonitas"

innhald (mentalt, knytt til sansbare inntrykk)

"Las estrellas son bonitas"

"Den nye boka til Guåker er kjempebra!"

Språket

:grammatikk

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

sema = teikn

syntaks

syn = saman / taxis = ordning

morfologi

morf = form

Fonologi

Ortografi

fon = lyd

orto = rett / graf = skrift

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

syntaks

morfologi

Fonologi = systemet av element i talespråket.

Fonem er den minste tydingsskiljande eininga i språket.

Fonologi

Ortografi

fon = lyd

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

syntaks

morfologi

Ortografi = systemet av element i skriftspråket.

Rettskriving, skriftsystem i eit språk.

Ulike skriftsystem; i det alfabetiske prinsipp er eit grafem representasjonen av eit fonem.

Ortografi

Fonologi

orto = rett / graf = skrift

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

syntaks

morfologi

Morfologi = formlære, ordformer.

Systemet / læra om korleis deler av språket dannar nye ord.

Morfem= minste betydingsbærande eininga i språket.

morf = form

Fonologi

Ortografi

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

syntaks

syn = saman / taxis = ordning

morfologi

Syntaks = korleis ord kan kombinerast i større einingar.

1) ord + ord = setningsledd

*eit fine hus

2) fraser/ord + fraser/ord = setningar

*og Isa egentlig tror jeg ikke skjønte ordentlig

morf = form

Fonologi

Ortografi

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

sema = teikn

syntaks

Semantikk = tydinga av innhaldet i språket på ulike nivå.

Høve mellom innhaldet i eit ord og referansen til ordet.

morfologi

-tyding-

utanfor språket

-ord -

inni språket

Fonologi

Ortografi

Språket

:grammatikk

semantikk

byggeklossane i språket

sema = teikn

syntaks

syn = saman / taxis = ordning

morfologi

morf = form

Fonologi

Ortografi

fon = lyd

orto = rett / graf = skrift

Språket ...

...består altså av eit sett med reglar, som eit lanskap.

...dette prøver språkvitskapen å fange opp og skildre systematisk

...dette resulterer i m.a. grammtikkbøker

Språket

:kart og terreng

sterke og svake verb...

Kulbrandstad, L. A. & Kinn, T. (2016), Språkets mønstre.

(Kulbrandstad & Kinn, 2016, s. 22)

nytteverdi for læring av andre språk

Kvifor skal me lære om grammatikk i morsmålet vårt?

det høyrer til almennutdanninga å gi barn og ungdom visse kunnskapar om korleis språket er bygd opp og fungerer.

Språket

:kunnskap og ferdigheit

Snakk saman to og to.

eksplisitt grammatikkunnskap gjer oss i stand til effektiv kommunikasjon om språklege høve

"Språket om språket"

språket utgjer ein stor del av vår identitet, og det er natuleg å lære barn og unge kunnskap om ein så viktig del av livet

(Kulbrandstad & Kinn, 2016, s. 23-24)

Stavingar Fonotaks

Stavingar & fonotaks

Språkleg storleik bygd ut frå ei kjerne

Reglane for oppbygging av lydar og stavingar i eit språk

Stavingar

gresk sigma = symbol for staving

Rim

vaffel

gaffel

lime

besvime

pantomime

a) ulik opptakt

b) identisk rim

+

c) hovedtrykkstavinga må rime

rim

Stavingar

Opptakt

NORSK       SERBISK

/skr/

/spr/

/tsjl/

/tsjv/

Kva har dette å seie for t.d. eit barn med norsk som andrespråk?

Opptakt

NORSK       SERBISK

/skr/

/spr/

/tsjl/

/tsjv/

Kva har dette å seie for t.d. eit barn med norsk som andrespråk?

Koda = hale

Kjerne

opptakt

koda

kjerne

Vokalen etter opptakten

ta

smil

pent

norsk

falskt

sprelskt

skjelmskt

NO: JAP:

0-4/5 vokal + n

konsonant-

einingar

f r i s k

(Hognestad, 2013, s. 98-100)

I begynneropplæringa:

I skulen

Begynne med lette ord, ord som har enkel opptakt, en kjerne og ingen koda.

Konsonant (K), vokal (V)

KVKV ...

Fonotaks

Reglane for organisering av lydar og stavingar i eit språk

Fonotaks

Dette kan vere vanskeleg for elevar med norsk som andrespråk!

sisp

*kåspr

*viskr

*rtaf *nktup

*lsteh

spis

språk

skriv

fart

punkt

helst

(Hognestad 2013, s. 102)

Fonotaktisk analyse

Fonotaktisk analyse

Rim

vaffel

gaffel

lime

besvime

pantomime

a) ulik opptakt

b) identisk rim

+

c) hovedtrykkstavinga må rime

rim

Frisk

koda

opptakt

kjerne

f r i s k

(Hognestad, 2013, s. 98-100)

Ordform: Pennene

rim

Pennene

(koda)

kjerne

opptakt

kjerne

opptakt

koda

/oppt.

p e n e n e

Ordform: Gjenopning

rim

Gjenopning

kjerne

koda

oppt.

koda

kjerne

opptakt

kjerne

koda

gj e n o p n i ng

Vennekretsens sprudlende midtpunkt

Fonotaktisk analyse av:

vennekretsens sprudlende midtpunkt

(Hognestad, 2013, s. 101)

Oppgåve fonotaks

snakk saman to og to: kvifor er det slik?

Hvilke av følgende ord er…

a. Norske ord b. Mulige norske ord c. Umulige norske ord

Krampe, ftikke, knyte, nåte, ngårte, stritte, tnorte, tsønte, fnase, måte, skrippe, frympe

Fonotaks-oppgåve

variantar av eit fonem

allofonar

norsk panjabi    finsk

[r] [R]

h

[p] [p ] [k] [k ] [p] [b] [k] [g]

Fonetikk

Fonologi

h

/p/ /b/ /k/ /g/ /p/ /p/ /b/ /k/ /k / /g/ /p/ /k/

fonem

den minste betydingsskiljande eininga (BM: enheten) i språket vårt.

(Hognestad, 2013, s. 104)

I skulen

Kva kan dette ha å seie for barn med norsk som andrespråk? Snakk saman to og to.

I skulen

Ein til ein-korrespondanse mellom grafem og fonem?

Meir om fonem

den minste betydingsskiljande eininga (BM: enheten) i språket vårt.

Meir om fonem

= minimale par

hus - mus

kopp - topp

hoppe - håpe

Vokallengden er tydingsskiljande!

Vokalar

& konsonantar

Rim

vaffel

gaffel

lime

besvime

pantomime

a) ulik opptakt

b) identisk rim

+

c) hovedtrykkstavinga må rime

rim

koda

kjerne

opptakt

f r i s k

Konsonantane: omgjevnadane, kleda.

Vokalar: kjerna, kroppen

Artikulasjon

Korleis ein brukar taleorgana til å uttale språklydar

Artikulasjon

Taleorgana

(Hognestad, 2013, s. 108)

Vokalfirkanten

Min personlege (rare) hugseregel:

I yr er ørret ætandes av åtte onde unger

Fremre

Sentral

Bakre

Trang (høg)

Vokalar

Midtre

Open (låg)

språkmoro!

http://www.ipachart.com/

I begynnaropplæringa

"Denne hatten må vera Erling sin, for det står A i 'an"

I begynnar-opplæringa

Greitt å vere klar over nokre dialektar uttalar vokalar ulikt.

Stavanger: e -> a

Bergen: e -> æ

Telemark: u -> o

Austlandet: y -> i

I andrespråksopplæringa

Kvifor høyrer vi ofte at ein person har norsk som sitt andrespråk? Kva er det vi høyrer då? Snakk saman to og to.

I andrespråks-opplæringa

Fokus: Tale i større grad enn med elevar med norsk som morsmål.

Øvingar heller enn tekniske instruksar.

Bortsett frå evt runda og urunda.

Konsonantar

Konsonantar

Innsnevring på ein bestemt plass i munnen

På veg ut?

Allofonar! Variantar av same fonem.

Alle dialektar

t.d. trøndersk, austlandsk (retrofl.)

(Hognestad, 2013, s.109)

Ustemt Stemt

5 min.

finn andre ord med desse lydane!

Konsonantar i grunnopplæringa

Emma, Olivia, Nora, Noah

Fun fact: ein namnetrend i dag er å ha sonore namn.

  • Synge lydane. lllllllllaaaaaaaammmmm. (lyderingsteknikk)
  • Sonoritet = sangbarheit vokal nasal lateral frikativ plosiv

mest sonoritet

  • Obs:
  • Dobbelkonsonant betyr kort vokal, ikkje lang konsonant...
  • Fonotaks: Konsonantgruppene er dei som ofte byr på finurlegheiter.
  • Bokstavlyd og bokstavnamn:

Sentralt å lære elevane våre skilnaden mellom bokstavlyd og bokstavnamn.

Bokstaven heiter

/ess/, og lyden er /s/.

Bokstaven heiter

/ve/, og lyden er /v/.

S /s/

V /v/

Konsonantar i andrespråksopplæringa

Her også: fonotaks!

Norsk er ikkje så spesielt når det gjeld konsonantlydane (bortsett frå retrofleksar), men konsonantgruppene er vanskelege for ein del ganer!

Tendens i verdas språk: konsonantar bak og framme i munnen. (derfor retrofleksane)

Kan vere smart å vite om når ein har elevar med norsk som andrespråk.

Snakk saman to og to: Kor viktig tenker dokker det er å vite litt om morsmålet til eleven?

Transskribering

Å overføre frå tale til lydskrift.

10 min

Transskribering

Se Hognestad, 2015, s. 106 og 109

Trykk og tone

Er ikkje gjenspegla i skriftspråket.

For norske elevar: ikkje noko stress. For andrespråkselevar: litt meir stress

Trykk

Hovudtrykkstaving = tungt

lang vokal vokal+koda

"lånar" litt av førre staving

/pe:n/ /pen/

/pe:nere/ /penene/

pe:. ne. re pen. ne. ne.

Trykk

Hovudregel i norsk (nesten): hovudtrykket på første staving

-

lånord og framandord

Katrine hadde gøymd ein liten sjokolade som Fredrik skulle prøve å finne.

Tonelag og intonasjon

Tonem 1 og 2:

sola Sola

Tone

bønder bønner

målet (s) måle (v)

Kjelder

Hognestad, Jan K. (2013). Fonetikk og fonologi. I (Red.) H. Traavik & B. K. Jansson. Norskboka 1. (97-114). Universitetsforlaget.

Kulbrandstad, L. A. & Kinn, T. (2016). Språkets mønstre. Norsk språklære med øvingsoppgaver. Universitetsforlaget.

Rønning, M., Sørland, K. & Vaagen, O. (2020). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren. Cappelen Damm Akademisk.

Learn more about creating dynamic, engaging presentations with Prezi