Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
38
Min kamp
Komposisjonsanalyse
Løsningen - roen
Oppbygning
"For mennesket er bare en form blant andre former, som verden uttrykker igjen og igjen, ikke bare i det som lever, men også i det som ikke lever, tegnet i sand, stein, vann. Og døden, som jeg alltid hadde betraktet som den viktigste størrelsen i livet, mørk, dragende, var ikke mer enn et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av kleshengeren og faller ned på gulvet."
Svaret på spørsmålet besvares ila del 1, der forfatterens egen barndom legges frem for leseren.
Del 2 derimot er viet hans voksne tilværelse, og det er hyppig bruk av tilbakeblikk til barndom og tidlige ungdomsår. Sentralt i del 2 står farens dødsfall og den opprivende, vonde oppryddingen, resultatet av farens forfall.
Romanen avsluttes med en løsning på forfatterens eget forhold til døden:
Fortellerstemmen -utvikling mot romanens narrative ståsted.
Sjangeravklaring
Den essayistiske innledningen har en distansert fortellerstemme, men dette tar en brå vending på side 11, da "jeg" tar plass i rollen som fortellerstemmen. Her presenteres "ansiktet" første gang; et bilde som vies plass og gjentas romanen igjennom. "Jeg" er åtte år den første gangen.
Leseren og romanens konvensjoner utfordres ytterligere i del 1, kap. 2. "Når jeg sitter her og skriver dette har det gått over tretti år". Fortellerstemmen presenterer seg med forfatterens navn. Videre beskriver han sitt eget speilbilde (Narcissus), og et av romanens kjernespørsmål stilles:
"Hva er det som har satt seg i det?"
Anmelderne, litteraturkritikerne og andre fagpersoner fester ulike merkelapper til dette verket.
De er enige om at det er annerledes, vakkert, at det utfordrer sjangerkonvensjonene, at denne med Trond Haugens ord "selvbiografiske romanen" eller "litterære selvangivelsen" er en "seier for romankunsten".