Sagaen om

Fortellermåte

Sagaene har en særegen stil:

Navn og etterkommerstatus står i sentrum for historien og presentasjoner av karakterene: Du er produkt av dine forfedre og bærer selv ansvar for å videreføre ættens gode navn og rykte.

I og med at sagen også fungerer som historisk dokument, understrekes hele tiden hvor man er og hva som definerer situasjonen, handlingene til enhver tid.

Eks: hvor de er/reiser til og hvorfor (samling til ting, bryllup, ...). Ingen miljøskildring, kun faktaopplsyning når det gjelder sted.

Fortellermåten understreker også den kronologiske komposisjonen.

Fortellermåte

Litteraturens formål da og nå

Da: Sagaen er et historisk dokument som presenterer hendelser og fremmer ideelle sider ved kvinnen og mannen på den tiden. Informerende og oppdragende funksjon

Nå: Romanen tar for seg mellommenneskelige forhold og etiske problemstillinger, synliggjør og debatterer kompleksisteten ved det å være et menneske. Driver (in)direkte samfunnskritikk.

Tema og verdier i sagaen

MANNSIDEALET I GO

KVINNEIDEALET I GO

Ved Gunnlaug

+

Av god ætt

kjekk, mandig, maskulin, dyktig kriger

god til å prate for seg, frampå

dyktig skald (likt av jarler og konger)

modig, lar seg ikke styre av følelser går sin egen vei

-

tvisyn - vet ikke alltid hvor man har ham

noe upålitelig - mister muligheten til å gifte seg med Helga

stoler (blindt) på andre - blir hans bane

På tross av at G har noen negative kvaliteter og trekk, opphøyes han gjennom sin handling mot sagaens slutt til en helt, som felles av en som opptrer feigt og uærlig (Ravn).

Føyelig

Underordnet mannens ord.

Lar seg styre av følelser.

Kvinnen har, gjennom sine handlinger/væremåte, på sin side innflytelse på mannen (mor til Helga som ikke satte ut barnet, og Helga selv som gjennom å være ulykkelig påvirker Ravn og samlivet deres. Ingen av dem blir korrigert. Ergo kan kvinnen få vise seg uenig, kjempe mot forhold hun blir presset inn i.

Sagalitteraturen peker på viktige sider ved samfunnet.

Som synet på:

• ætten
• ære
• - det å holde ord
• - og betydningen av mot
• feighet
• kjærlighet
• mannens/kvinnens rolle

Underdrivelse i GO

Eksempel: Gunnlaug hogg omsider til Ravn eit veldig hogg; det tok foten av han. Ravn fall ikkje likevel, men drog seg baklenges bort til ein stubbe og stødde seg på den. Da sa Gunnlaug: «No er du ikkje kampfør; eg vil ikkje slåst lenger med deg, ein skamfaren mann.» Ravne svarar: «Det er så at leiken har gått ille ut over meg, men enda kunne eg vel greie meg ei tid om eg fekk noko å drikke.»

Den referende stilen kombinert med scener (gjengivelse av dialog) og utvidede øyeblikk gir troverdighet til historien (refererer til faktiske hendelser), samtidig som underdrivelse og den nøkterne talemåten til karakterene understreker stemningen og tonen ved den maskuline væremåten og synliggjør verdier som kjennetegner de mannlige karakterene (idealene) spesielt.

Sarkasme er et hyppig trekk ved dialogen, og har til hensikt å fremme og tydeliggjøre konflikten mellom enkeltpersoner. Disse scenene kommer gjerne forut for en reel kamp mellom partene og viser hvordan konflikten tiltar, blir stadig mer spent og hva som forårsaker det.

Gunnlaug

Navnet forteller oss en del: betyr "kamp", "dedikert".

Ormstunge: en giftig tunge, listig, men også komplimenterende (skalde-evnene hans). Man kan si at G, som ormen, har to tungespisser, som kan vise til disse sidene ved ham.

• Hovmodig og arrogant. Lener seg på farens gode rykte.
• Flott, modig, verbal, "uskikkelig",

Viktig at han viser Ravn omsorg og empati i holmgangscenen - skaffer seg sympati = Gunnlaug blir sett på som helten, selv om han har dårlige egenskaper også.

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge

Historisk dokument og en kjærlighetshistorie

Gunnlaug Ormstunge var en islandsk skald, som døde under holmgang mot sin rival Ravn i Norge, ca 1008.

Sagaen som bærer hans navn forteller om reisene han gjorde, om hans karaktertrekk, om den ulykkelige kjærligheten og hans unge død.

Sagen er en kilde til forståelse av tiden rundt 1000-tallet i Norge og på Island, og forteller oss om datidens syn på bl.a. ætten, mot, kjærlighet, rivalisering, hovmod, mm.

Karakterene i trekantdramaet

Helga den fagre - vakker, pliktoppfyllende, lojal mot sin far. Følelser tar likevel overhånd, og hennes atferd synliggjør hennes misnøye med situasjonen, som f.eks da Ravn blir hennes ektemann, ikke Gunnlaug.

Ravn - en flott kar, som (nesten) kan måle seg med Gunnlaug. Mindre hovmodig, av dårligere ætt! Til å stole på på en måte, men feig i holmgangscenen. Lar seg styre av følelser (sjalusi - svakhetstegn).