Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Ndertimi I sistemit nervor
Njesia themelore ndertimore dhe funksionale e SN eshte neuroni I cili perbehet nga : trupi (soma) dhe zgjatimet (dendrite dhe neurite), ku dendritet e percojne impulsin nervor prej periferise ne drejtim te neurocitit (trupit ) , ndersa neuritet e percojne impulsion nervor nga neurocitet ne periferi.
Fijet nervore mund ti ndajme ne : fije te meilinizuar (te mbeshtjellura nga mielini dhe Schwani) dhe fije amieline (fije me te holla se 1 mikron).
Fije nervore - fashikull nervor - nerv
Neper indin lidhor te nervit kalojne ene te gjakut te cilet e ushqejne nervin.
Fijet nervore mund te jene sensitive , motorike ose te perziera.
Sistemi nervor qendror perbehet nga Truri dhe palca kurrizore te cilat jane te mbeshtjellura nga 3 mbeshtjelles :
DURA MATER (mbeshtjellesja e forte) – e perbere nga 2 fleta tek te cilat nderjet tyre hasen sinuse te mbushura me gjak venoz
Arachnoidea (mbeshtjellesja ne forme merimange)
PIA MATER (mbeshtjellesja e bute) – e cila vende vende eshte e zgjeruar duke formuar cistern te mbushura me leng cerebrospinal.
Hemisferat cerebrale formojne pjesen e siperme te trurit.
Pjesa me e thelle e hemisferave te trurit jane fisurat qe e ndajne trurin e madh en disa lobe : frontal , parietal , temporal dhe occipital.
Fisura (prerja) frontale zbulon 3 zona baze te cdo hemisphere :
Korja e jashtme (lenda gri)-ndodhen trupat e qelizave nervore , dendritet dhe aksionet.
Korja cerebrale permban 3 zona funksionale :
Zonat motorike (qe kontrollojne funksionet motore te vullnetshme)
Zonat ndijore (te cilat I bejne ndjesite ton ate vetedijshme)
Zonat shoqeruese (te cilat integrojne informacione te ndryshme)
Lenda e bardhe : shtrihet nen lenden gri. Ajo siguron komunikimin ndermjet zonave qe ndodhen ne brendesi te trurit. Lenda e bardhe perbehet nga fije te mielinizuara.
* Qendra nervore – paraqet pjese te lendes gri e perbere nga neurocitet qe kryejne nje funksion te caktuar me forma dhe madhesi te ndryshme.
* Rruget nervore – paraqesin lidhjen midis neuroneve nga pjese te ndryshme te SNQ te cilat nderlidhin qendra te ndryshme nervore.
Diencephaloni : eshte truri I brendshme I cili eshte I vendosur ndermjet hemisferave te trurit te madh. Eshte I perbere nga 3 pjese kryesore:
1. Thalamusi - luan rol kyc ne ndermjetesimin e ndijimeve , ne veprimtarine motorike , ne procesin e te mesuarit dhe ne kujtese.Perbehet nga metathalamus dhe epithalamus.
2. Hypothalamus – eshte I ngjitur per pjesen e poshtme te thalamusit. Nderton dyshemene e ventrikulit te trete te trurit.shtrihet nga kiazma optike e deri te trupat mamilar.Hipotalamusi eshte qendra kryesore e kontrollit te organeve viscerale dhe eshte jetesore per homeostazen e trupit
3. Epithalamusi - se bashku me bethamat hipotalamike perfshihet ne rregullimin e ciklit gjume – zgjim dhe ne disa aspekte te gjendjes shpirterore.
Truncus cerebri perbehet nga :
1. Mesencephalon {truri I mesem } –eshte pjesa me e siperme e SNQ qe permban neurone motorike qe zgjaten drejt periferise per te inervuar muskujt dhe gjendrat. Lokalizohet ne mes te diencephalonit dhe ponsit. Neper te kalon AKUEDUKTI CEREBRAL qe lidh ventrikulin e 3 me ventrikulin e 4.
2. Ponsi {ura} –paraet zgjerimin e trungut nervor dhe ne te gjendet berthamat e nervit te V cranial.
3. Medulla oblongata {palca e zgjatur} – shtrihet ne brazden e os occipitales. Ne pjesen e tij te perparme dallohen piramidat. Permasat e vogla te medulles nuk e zvogelojne rolin e saj kritik si qender reflektore autonome qe perfshihet ne ruajtjen e homeostazes se trupit.
Cerebelumi {truri I vogel} –perpunon informacionin qe vjen nga korja cerebrale motore, dhe nga receptoret ndijor.Truri i vogël shërben për të ruajtur ekuilibrin dhe orientim në hapësirë, dhe drejton e kontrollon tonusin e muskujve. Truri i vogël lejon dhe mundëson lëvizjet e duhura, gjeste të buta dhe kuptimplotë..Ai mundeson levizje te vullnetshme qe jane te sakta.
+Informacion shtese :demtimi I trurit te vogel shkakton humbje te tonusit muskulor dhe levizje te pasigurta.
Telencephaloni {truri I madh} – paraqet pjesen me te madhe te trurit
i cili perbehet prej 2 hemisferave ventrikulet anesore te trurit dhe nga pjesa optike e hipotalamusit. Pesha e trurit te madh tek meshkujt (1400 gram) ndersa tek femrat (1300 gram)
Ne cdo hemisphere dallojme : 3 ane, te brendshme dhe te poshtme, 4 lobuse (parietalis , frontalis , temporalis dhe occipitalis)
Tek truri I madh dallojme :
- Lenda gri : e cila e nderton koren e trurit dhe masen subkortikale
- Lenda e bardhe : eshte e perbere nga nje numer I madh I fijeve nervore te cilat e formojne kuroren rrezore “corona radiata”.
Cortex cerebri – eshte e ndertuar nga qelizat me forma dhe madhesi te ndryshme te cilat jane te ndara ne 6 shtresa.
Ne pikpamje histologjike korja ndahet ne 52 fusha te Brodmanit ,
Ne pikpamje funksionale , koren e ndajme ne disa qendra:
- Qendra motorike (zona ekstrapiramidale );kontrollon levizjet elementare qe ben njeriu me vetedije
- Qendra sensitive dhe associative : jane qendra primare per sensibilitet te thelle dhe me nidhmen e te cilave njohim ngacmimet.
- Qendra sensoriale jane te rradhitura ne kete menyre qe :
Ne lobus occipitalis ; gjendet qendra primare optike (pra qendra e te parit)
Ne lobus temporalis;gjenden qendrat primare olfaktore , gustative dhe akustike.
Sistemi nervor periferik perbehet nga :
1. Nervat trurore {nervus craniales}
2. Nervat shpinore {nervus spinales}
*Nervat trurore jane 12 pale te cilat dalin nga trungu nervor.
nervi olfactorii – nervi I nuhatjes
nervus opticus – nervi I syrit
nervus oculomotorius – nervi levizes I syrit
nervus trochlearis - nervon muskulin levizes te syrit
nervus trigeminus {nervus ophtalmicus , maxillaries et mandibularis}
nervus abducens – inervon muskulin lateral te syrit
nervus facialis – nerv I perzier , inervon muskujt mimike te fytyres , muksujt e qafes , percojne impulse nga CALICULI GUSTATORII si dhe inervon gjendrat sublinguale dhe submandibullare.
nervus vestibulocochlearis - percojne impulse nga organi per degjim dhe per drejtpeshim
nervus glossopharyngeus – nerv I gjuhes dhe I fytit
nervus vagus- nerv I perzier qe inervon muskujt e faring-laring si dhe organet e toraksit dhe te abdomenit
nervus accessories – nervi ndihmes
nervus hipoglossus – inervon muskujt e gjuhes
Nervat spinale dalin nga medulla spinalis me 2 rrenje :
1 rrenje motorike (rrenja e perparme)
1 rrenje sensitive (rrenja e prapme).
Ndahen ne 3 dege:
Dega e perparme fijet e te ciles gershetohen dhe fomrojne pleksuse dhe inervojne lekuren e pjeses se perparme te qafes , kraharorit dhe barkut.
Dega e prapme , fijet e te ciles inervojne lekuren dhe muskujt e pjese se prapme te qafes , kraharorit dhe trupit.
Plexsuset me te rendesishme jane :
Plexus cervicalis (nervus phrenicus ) – inervon diafragmen
Plexus brachialis (nervus axillaris , radialis , musculocutaneus , medianus , ulnaris) – inervon ekstremitetet superiore
Plexus lumbalis (nervus femoralis et obturatorius) – inervojne muskujt e kofshes
Plexus sacralis (nervus ischiadicus ) – inervojne muskujt e prapme te kofshes si deh fibulen dhe tibien
Plexus pudendus – inervon organet seksuale
Plexus coccygeus
8 pale nerva cervicale
12 pale nerva torakale
5 pale nerva lumbale
5 pale nerva sacrale
1 pale nerva cocygei
Nga kendveshtrimi morfologjik ky system ndahet ne :
- Sistem nervor qendror (SNQ)
perfshin pjesen kryesore qe eshte e vendosur ne kafke dhe ne kanalin e bushtit kurrizor . (truri dhe palca kurrizore)
- Sistemi nervor periferik (SNP)
perbehet nga nervat kraniale dhe spinale
- Sistemi nervor somatic
percjell ngacmimet nga rrethi I jashtem dhe I brendshem.Kontrollohet nga vetedija jon
- Sistemi nervor vegjetativ
percjell ngacmimet nga organet e brendshme dhe nga enet e gjakut. Perbehet nga dy pjese me funksione te kunderta : SYMPATHICUS dhe PARASYMPATHICUS.
PALCA KURRIZORE "MEDULLA SPINALIS"
Shtrihet rreth bushtit kurrizor nga Atllasi (vertebra e pare) gjer te vertebra lumbale II. Me pas vazhdon me nerva sakrale.
Ka nje trashesi prej 10 mm dhe me ndihmen e dy brazdave qendrore ndahet ne 2 gjysma simetrike.
Palca kurrizore perbehet nga :
- Lenda e bardhe – e cila ne secilen ane formon nga 3 shirita :
E perparme – permban rruge motorike
Anesore – permban rruge te perziera
E prapme –permbna rruge sensitive
- Lenda gri – I ngjason shkkornjes “H” dhe ne te dallojme dy brinje dhe pjesen qendrore. Nga qelizat motorike te brinjes se perparme nisen fijet nervore qe formojne rrenje motorike te nervave spinale , nga brinjet e prapme nisen fijet nervore qe formojne rrenjet sensitive te nervave spinale.
Rrenjet bashkohen duke formuar nerving e perzier spinal I cili del nga zgavra ndermjetunazore
Sistemi nervor Periferik
Sistemi nervor Qendror
Truri eshte nje mase e rrudhosur me konsistence te bute dhe me ngjyre gri.
*Pasha mesatare e trurit tek nje njeri I rritur eshte 1600 gram
*Truri perbehet nga disa struktura :
Hemisferat cerebrale
Diencephaloni [talamusi , hipotalamusi dhe epitalamusi]
Truncus cerebri [truri I mesem , ponsi , medulla oblangata]
Cerebelumi
Telencephaloni
Sistemi nervor periferik përfshin të gjithë nervat që dalin nga truri dhe palca kurrizore
dhe shtrihen në pjesë të tjera të trupit duke përfshirë muskujt dhe organet.
Sistemi periferik lejon trurin dhe palcën kurrizore për të marrë dhe dërguar informacion në zona të tjera të trupit, gjë që na lejon të reagojmë ndaj stimujve në mjedisin tonë.
Sistemi nervor periferik vetë ndahet në dy pjesë:
1. Sistemi nervor somatik
2. Sistemi nervor autonom
Sistemi somatik është përgjegjës për transmetimin e informacionit ndijor, si dhe për lëvizjen vullnetare.
*Ky sistem përmban dy lloje kryesore të neuroneve:
Neuronet ndijor (ose neuronet aferente) që bartin informacion nga nervat tek sistemi nervor qendror.
Neuronet motorike (ose neuronet e efektshëm) që bartin informacion nga truri dhe palca kurrizore tek fibrat e muskujve në të gjithë trupin.
Sistemi autonom është pjesë e sistemit nervor periferik përgjegjës për rregullimin e funksioneve trupore të pavullnetshme, siç janë rrjedhja e gjakut, rrahjet e zemrës, tretja dhe frymëmarrja.Eshtë sistemi autonom që kontrollon aspektet e trupit që zakonisht nuk janë nën kontroll vullnetar.
Ky system ndahet ne 2 dege :
- Simpatikus
- Parasimpatikus
Truri juaj funksionon ashtu si një kompjuter,
kështu që sigurohuni që jeni i vetmi që e programon atë!
+per te gjithe ju kurreshtarret