Introducing 

Prezi AI.

Your new presentation assistant.

Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.

Loading…
Transcript

Ndertimi I sistemit nervor

Njesia themelore ndertimore dhe funksionale e SN eshte neuroni I cili perbehet nga : trupi (soma) dhe zgjatimet (dendrite dhe neurite), ku dendritet e percojne impulsin nervor prej periferise ne drejtim te neurocitit (trupit ) , ndersa neuritet e percojne impulsion nervor nga neurocitet ne periferi.

Fijet nervore mund ti ndajme ne : fije te meilinizuar (te mbeshtjellura nga mielini dhe Schwani) dhe fije amieline (fije me te holla se 1 mikron).

Fije nervore - fashikull nervor - nerv

Neper indin lidhor te nervit kalojne ene te gjakut te cilet e ushqejne nervin.

Fijet nervore mund te jene sensitive , motorike ose te perziera.

Sistemi nervor qendror perbehet nga Truri dhe palca kurrizore te cilat jane te mbeshtjellura nga 3 mbeshtjelles :

DURA MATER (mbeshtjellesja e forte) – e perbere nga 2 fleta tek te cilat nderjet tyre hasen sinuse te mbushura me gjak venoz

Arachnoidea (mbeshtjellesja ne forme merimange)

PIA MATER (mbeshtjellesja e bute) – e cila vende vende eshte e zgjeruar duke formuar cistern te mbushura me leng cerebrospinal.

Rruget nervore – jane grupe te fijeve nervore qe lidhin qendrat ne sistemin nervor dhe I ndajme ne :

- Rruget te gjata (qe lidhin koren e trurit me periferine) :

1. Rruge aferente ; percojne impulsion nervor nga periferia ne qender,

2. Rruge eferente ; percojne impulsion nervor prej qendres ne periferi.

- Rruge komisurale (qe I lidhin qendrat ne 2 hemisferat)

- Rruge associative (qe lidhin qendrat primare me ato sekondare)

Rruget sensitive – kryesisht perbehen nga 3 neurone :

1. Neurone periferike

2. Neurone qendrore

3. Neurone kortikale

Rruget sensitive jane :

Rruget optike – paraqesin fije nervore qe formojne nervin optic

Rruget akustike – paraqesin fije nervore qe formojne nervin e degjimit

Rruget vestibulare – transmeton impulse per drejtpeshim , statuike dhe orientim te trupit.

Rruget olfaktore – paraqesin fije nervore qe formojne nervin olfaktorius I cili percjell impulse e shqises per nuhatje

Rruget gustative – percjellin impulse e shqises per shije .

Rruget motorike (percojne impulse motorike nga korja e trurit te madh e deri te medulla spinalis). Dallojme : rruge motorike direkte (piramidale dhe ekstrapiramidale) dhe ne rruge indirekte .

Hemisferat cerebrale formojne pjesen e siperme te trurit.

Pjesa me e thelle e hemisferave te trurit jane fisurat qe e ndajne trurin e madh en disa lobe : frontal , parietal , temporal dhe occipital.

Fisura (prerja) frontale zbulon 3 zona baze te cdo hemisphere :

Korja e jashtme (lenda gri)-ndodhen trupat e qelizave nervore , dendritet dhe aksionet.

Korja cerebrale permban 3 zona funksionale :

Zonat motorike (qe kontrollojne funksionet motore te vullnetshme)

Zonat ndijore (te cilat I bejne ndjesite ton ate vetedijshme)

Zonat shoqeruese (te cilat integrojne informacione te ndryshme)

Lenda e bardhe : shtrihet nen lenden gri. Ajo siguron komunikimin ndermjet zonave qe ndodhen ne brendesi te trurit. Lenda e bardhe perbehet nga fije te mielinizuara.

* Qendra nervore – paraqet pjese te lendes gri e perbere nga neurocitet qe kryejne nje funksion te caktuar me forma dhe madhesi te ndryshme.

* Rruget nervore – paraqesin lidhjen midis neuroneve nga pjese te ndryshme te SNQ te cilat nderlidhin qendra te ndryshme nervore.

Diencephaloni : eshte truri I brendshme I cili eshte I vendosur ndermjet hemisferave te trurit te madh. Eshte I perbere nga 3 pjese kryesore:

1. Thalamusi - luan rol kyc ne ndermjetesimin e ndijimeve , ne veprimtarine motorike , ne procesin e te mesuarit dhe ne kujtese.Perbehet nga metathalamus dhe epithalamus.

2. Hypothalamus – eshte I ngjitur per pjesen e poshtme te thalamusit. Nderton dyshemene e ventrikulit te trete te trurit.shtrihet nga kiazma optike e deri te trupat mamilar.Hipotalamusi eshte qendra kryesore e kontrollit te organeve viscerale dhe eshte jetesore per homeostazen e trupit

3. Epithalamusi - se bashku me bethamat hipotalamike perfshihet ne rregullimin e ciklit gjume – zgjim dhe ne disa aspekte te gjendjes shpirterore.

Truncus cerebri perbehet nga :

1. Mesencephalon {truri I mesem } –eshte pjesa me e siperme e SNQ qe permban neurone motorike qe zgjaten drejt periferise per te inervuar muskujt dhe gjendrat. Lokalizohet ne mes te diencephalonit dhe ponsit. Neper te kalon AKUEDUKTI CEREBRAL qe lidh ventrikulin e 3 me ventrikulin e 4.

2. Ponsi {ura} –paraet zgjerimin e trungut nervor dhe ne te gjendet berthamat e nervit te V cranial.

3. Medulla oblongata {palca e zgjatur} – shtrihet ne brazden e os occipitales. Ne pjesen e tij te perparme dallohen piramidat. Permasat e vogla te medulles nuk e zvogelojne rolin e saj kritik si qender reflektore autonome qe perfshihet ne ruajtjen e homeostazes se trupit.

Cerebelumi {truri I vogel} –perpunon informacionin qe vjen nga korja cerebrale motore, dhe nga receptoret ndijor.Truri i vogël shërben për të ruajtur ekuilibrin dhe orientim në hapësirë, dhe drejton e kontrollon tonusin e muskujve. Truri i vogël lejon dhe mundëson lëvizjet e duhura, gjeste të buta dhe kuptimplotë..Ai mundeson levizje te vullnetshme qe jane te sakta.

+Informacion shtese :demtimi I trurit te vogel shkakton humbje te tonusit muskulor dhe levizje te pasigurta.

Telencephaloni {truri I madh} – paraqet pjesen me te madhe te trurit

i cili perbehet prej 2 hemisferave ventrikulet anesore te trurit dhe nga pjesa optike e hipotalamusit. Pesha e trurit te madh tek meshkujt (1400 gram) ndersa tek femrat (1300 gram)

Ne cdo hemisphere dallojme : 3 ane, te brendshme dhe te poshtme, 4 lobuse (parietalis , frontalis , temporalis dhe occipitalis)

Tek truri I madh dallojme :

- Lenda gri : e cila e nderton koren e trurit dhe masen subkortikale

- Lenda e bardhe : eshte e perbere nga nje numer I madh I fijeve nervore te cilat e formojne kuroren rrezore “corona radiata”.

 Cortex cerebri – eshte e ndertuar nga qelizat me forma dhe madhesi te ndryshme te cilat jane te ndara ne 6 shtresa.

Ne pikpamje histologjike korja ndahet ne 52 fusha te Brodmanit ,

Ne pikpamje funksionale , koren e ndajme ne disa qendra:

- Qendra motorike (zona ekstrapiramidale );kontrollon levizjet elementare qe ben njeriu me vetedije

- Qendra sensitive dhe associative : jane qendra primare per sensibilitet te thelle dhe me nidhmen e te cilave njohim ngacmimet.

- Qendra sensoriale jane te rradhitura ne kete menyre qe :

Ne lobus occipitalis ; gjendet qendra primare optike (pra qendra e te parit)

Ne lobus temporalis;gjenden qendrat primare olfaktore , gustative dhe akustike.

Sistemi nervor periferik perbehet nga :

1. Nervat trurore {nervus craniales}

2. Nervat shpinore {nervus spinales}

*Nervat trurore jane 12 pale te cilat dalin nga trungu nervor.

nervi olfactorii – nervi I nuhatjes

nervus opticus – nervi I syrit

nervus oculomotorius – nervi levizes I syrit

nervus trochlearis - nervon muskulin levizes te syrit

nervus trigeminus {nervus ophtalmicus , maxillaries et mandibularis}

nervus abducens – inervon muskulin lateral te syrit

nervus facialis – nerv I perzier , inervon muskujt mimike te fytyres , muksujt e qafes , percojne impulse nga CALICULI GUSTATORII si dhe inervon gjendrat sublinguale dhe submandibullare.

nervus vestibulocochlearis - percojne impulse nga organi per degjim dhe per drejtpeshim

nervus glossopharyngeus – nerv I gjuhes dhe I fytit

nervus vagus- nerv I perzier qe inervon muskujt e faring-laring si dhe organet e toraksit dhe te abdomenit

nervus accessories – nervi ndihmes

nervus hipoglossus – inervon muskujt e gjuhes

Nervat spinale dalin nga medulla spinalis me 2 rrenje :

1 rrenje motorike (rrenja e perparme)

1 rrenje sensitive (rrenja e prapme).

Ndahen ne 3 dege:

Dega e perparme fijet e te ciles gershetohen dhe fomrojne pleksuse dhe inervojne lekuren e pjeses se perparme te qafes , kraharorit dhe barkut.

Dega e prapme , fijet e te ciles inervojne lekuren dhe muskujt e pjese se prapme te qafes , kraharorit dhe trupit.

Plexsuset me te rendesishme jane :

Plexus cervicalis (nervus phrenicus ) – inervon diafragmen

Plexus brachialis (nervus axillaris , radialis , musculocutaneus , medianus , ulnaris) – inervon ekstremitetet superiore

Plexus lumbalis (nervus femoralis et obturatorius) – inervojne muskujt e kofshes

Plexus sacralis (nervus ischiadicus ) – inervojne muskujt e prapme te kofshes si deh fibulen dhe tibien

Plexus pudendus – inervon organet seksuale

Plexus coccygeus

 8 pale nerva cervicale

 12 pale nerva torakale

 5 pale nerva lumbale

 5 pale nerva sacrale

 1 pale nerva cocygei

FIZIOLOGJIA E PALCES KURRIZORE

Palca kurrizore shtrihet ne brendesi te columna vertebralis e fillon nga atllasi e deri te vertebra II lumbale. Palca kurriozore eshte qender refleksive nga e cila nisin dhe reflekset spinale

Ne pergjithesi medulla spinalis kryen 2 funksione kryesore :

Funksion refleksiv – e cila realizohet perms qendrave refleksive spinale te cilat I ndajme ne ato Motorike (reflekset e musculatures skeletore , reflekset e diafragmes dhe muskujve interkostal) dhe Vegjetative (reflekset seksuale dhe reflekset e sfinktereve)

Reflekset realizohen perms harkut refleksiv qe perbehet nga : receptoret periferik (pranohen impulse dhe percillen deri e qendren refleksive) , qendra refleksive (pranojne impulsion nga receptoret dhe impulsion kthyes e dergojne deri te efektoret) dhe efektoret (muskujt).

Funksion percues – e cila realziohet me ndihmen e rrugeve percuese : rruge aferente (dergojne impulse nga periferia deri ne qender te korja e trurit te madh dhe te vogel) dhe rruge eferente (dergojne impulse nga qendrat me te larta deri ne palce.)

FIZIOLOGJIA E TRUNCUS CEREBERI

[MESENCEPHALONI , PONSI DHE MEDULLA OBLANGATA]

- Mesencephaloni ; ka nje funksion te nderlikuar me ndihmen e te cilit realizohen reflekset e orientimit, kontrollohen levizjet e syrit dhe mbahet pozita e trupit ne hapsire si dhe pertypja , gelltitja dhe frymemarrja.

- Ponsi dhe medulla oblongata ;

Funksion percues dhe refleksiv qe perbehet nga disa grupe :

Reflekse mbrojtese (perpelitja e syve , teshtitja , loti , kollitja dhe vjellja)

Reflekse ne lidhje me aktin e ushqimit

Reflekse respiratore dhe kardiovaskulare

Reflekse orientuese

E keto reflekse realziohen nepermjet receptoreve te cilet mund te gjenden ne pjese te ndryshme te trupit (si ne mukoze , ne lekure , ne mukozen e bornkeve dhe te trakese apo interreceptoret e sistemit kardiovaskular dhe gastrointestinal).

FORMACIONI RRJETOR [SUBSTANTIO RETICULARIS]

Qelizat e truncus cerebri me zgjatimet e tyre formojne nje structure ne forme te rrjetes qe quhet si substantio reticularis. Ky eshte nje system funksional I trungut te truit qe mban zgjuar koren cerebrale dhe filtron stimujt e perseritur.

Vecoria e neuroneve retikulare eshte lidhja e theksuar ndermjet aksoneve te tyre. Disa prej neuroneve retikulare shperhapen drejt trungut truror dhe keto nderlidhje te perhapura I bjente te afta neurone retikulare te “zgjojne trurin”

FIZIOLOGJIA E DIENCEPHALONIT [THALAMUSI , HIPOTHALAMUSI]

- Thalamusi ; eshte I organizuar neper berthama specifike (te cilat pranojne impulse sensitive dhe sensorial dhe I drejton ato ne pjeset perkatese te trurit te madh), berthama jospecifike (pranojne impulse dhe I dergojne e koren e trurit te madh duke mirmbajtur funksionin normal te tij) dhe berthama associative.

- Hipothalamusi ; ka funksione te shumta si : kontrollimin e sistemit nervor vegjetativ , kontrollimin e taitjes se hipofizes , kontrollimin e metabolizmit , kontrollin e termorregullimit , ndikon mbi instiktet dhe emocionet , gjumin….

FIZIOLOGJIA E CEREBELLUMIT

Cerebellumi nuk ka lidhje direkte me receptoret apo efektoret e organizmit. Ai ndikon ne menyre indirekte si ne strukturat me te ulta ashtu dhe ne qendrat e larta.

Crregullimet qe paraqiten mund te jene : crregullime te tonusit muskulor (zvogelimi ose zmadhimi jo I barabart I tij si dhe humbja e ekuilibrit) , crregullime ne mirembajtjen e drejtpeshimit apo crregullime gjate levizjes trupore.

Gjithashtu supozohet se ne trurin e vogel regjistrohen skemat e levizjeve automatike si noti , te ecurit , luajtja e instrumenteve muzikore …

FIZIOLOGJIA E TELECEPHALONIT

Nga pikpamja funksionale truri I madh ndahet ne :

- Lenda e bardhe ( e cila perbehet nga rruget nervore qe e lidhin koren e trurit te madh me pjeset tjera te sistemit nervor)

- Lenda gri – ndahet ne ganglion bazale (ndikojne ne rregullimin e funksioneve vegjetative te organeve te brendshme si dhe marrin pjese ne levizje motorike dhe ne rregullimin e tonusit muskulor) korja e cerebellumit (ka rendesi te madhe per funksionimin e pergjithshem te sistemit nervor)

Korja e trurit te madh ndahet ne 3 zona :

i. Zona primare (motorike , sensitive dhe sensoriale) – ketu perfshihen levizjet e vetedijshme te muskujve dhe qendrat primare shqisore.

ii. Zona sekondare

iii. Zona terciare

Qendra e te folurit gjendet ne lobus frontalis dhe ne demtim te kesaj qendre personi nuk mund qe te flas.

Sistemi limbic eshte pjesa me e vjeter e kores se trurit e cila eshte e lidhur me te gjitha pjeset tjera te sistemit nervor dhe me ndihmen e tij realizohet lidhja ndermjet sistemit autonom dhe somatic.Pra paraqet nje structure komplekse ne pjesen qendrore te trurit e ndare proporcionalisht ne te 2 hemisferat , e cila rregullon jeten tone emocionale dhe motivuese

"Dashuria fillon në tru, jeton në zemër"

Aktiviteti bioelektrik I trurit te madh matet me aparatin elektroencefalograf . kur mbi lekuren e kokes vendosim elektrodat e ketij aparati fitojme vale te cilat dallohen ne mes veti.

- Alfa ritmet ; regjistrohen gjate pushimit fizik dhe psikik me sy te mbyllur dhe pa ngacmime te jashtme.

- Beta ritmet ; regjistrohen gjate aktivitetit psikik me aplitude me te larte ne lobin frontal

- Delta ritmet ; regjistrohen gjate gjumit te thelle ose gjate narkozes

- Teta ritmet ; gjithashtu regjistrohen gjate gjumit ose narkozes se lehte.

FIZIOLOGJIA E AKTIVITETIT TE LARTE NERVOR

I. P. Pavlov ka argumentuar se aktiviteti i lartë nervor është shkaktuar nga puna e hemisferat cerebrale dhe strukturat subcortical që sigurojnë ndërveprimin e individit me botën e jashtme, të ndihmojë atë qe të përshtaten me ndryshimet në mjedis. Shkencëtarët kanë gjetur se baza e sjelljes njerëzore janë reflekset - kushtëzuara (reagime refleksive individuale te lidhura me koren e trurit. Kane rol sinjalizues dhe I mundesojne organizmit te veproje ne distance kohore ndaj nagcmimit varesisht nese ngacmimi eshte I demshem apo I dobishem )dhe të pakushtëzuara (instinktet).

FIZIOLOGJIA E SINAPSAVE

Sinapsa paraqet lidhjen funksionale midis 2 qelizave qe ngacmohen citoplazmat e te cilave formojne membrane elektrogjene (elektricituese)

Sinapsat ndahen ne :

- Sinapsa qendrore , qe realizojne lidhjen ndermjet neuroneve te sistemit nervor qendror te cilat gjenden ne lenden gri.

- Sinapsa periferike,qe realizojne lidhjen e nervaveme efektoret (muskujt , gjendrat). Sinapsta periferik kane nje ndertim te thjeshte per dallim nga sinapsat qendror qe jane te ndertuar nga me teper elemente.

REFLEKSI

Refleksi paraqet reagim te shpejte te efektorit pasi ka pranuar urdhrin nga qendra ne tru. Refleksi realziohet permes harkut refleksiv (receptori  rruget aferente qendra refleksive rruget eferente efektori)

Klasifikimet refleksive behen sipas :

- rendesise biologjike (reflekse mbrojtese , seksuale , ushqimit ose orientimit)

- receptorit (reflekse ekstero , intero ose proprioreceptore)

- efektorit ( motorike , sekretore , vazomotorike)

- qendres (kortikale ,diencefalike ,spinale)

- kohezgjatjes se refleksit (tonike ose fazike)

- inervimit efektor (somatike dhe vegjetative)

- reflekse te kushtezuara dhe te pakushtezuara

FIZIOLOGJIA E SISTEMIT NERVOR AUTONOM

Sistemi nervor autonom (gjegjesisht parasimpatikusi dhe simpatikusi) inervojne shume organe te brendshme ku mbi to keto 2 sisteme shprehin efekt antagonist.

Ne sakjin e fijeve autonome tajohen mediatoret (materie kimike qe percjellin nerving ne organet perkatese) te cilet mund te jene noradrenaline ose acetiholin.

Gjate emocioneve te forta kryesisht aktivizohet simpatikusi mirpo nga anash vepron edhe e efekti I parasimpatikusit.

Atehere hipoglikemia e ngacmon simpatikusin ,pasta jai ngacmon gjendren mbiveshkore e cila prodhon adrenalinen. Ajo ndikon ne melci duke shkaktuar glikogjenolize dhe keshtu normalizohet glukemia.

Parasimpatikusi e kryen te njejten detyre duke ndikuar mbi sistemin tretes si dhe ne thithjen e metaboliteve

Mbi veprimin e sistemit auotnom veprojne dhe impulse nga strukturat me te larta te sistemit nervor. Me integrimin e impulseve periferike ne nivel te hipotalamusit realizohet sinhronizimi I proceseve vegjetative , motorike dhe sensitive te organizmit

Nga kendveshtrimi morfologjik ky system ndahet ne :

- Sistem nervor qendror (SNQ)

perfshin pjesen kryesore qe eshte e vendosur ne kafke dhe ne kanalin e bushtit kurrizor . (truri dhe palca kurrizore)

- Sistemi nervor periferik (SNP)

perbehet nga nervat kraniale dhe spinale

- Sistemi nervor somatic

percjell ngacmimet nga rrethi I jashtem dhe I brendshem.Kontrollohet nga vetedija jon

- Sistemi nervor vegjetativ

percjell ngacmimet nga organet e brendshme dhe nga enet e gjakut. Perbehet nga dy pjese me funksione te kunderta : SYMPATHICUS dhe PARASYMPATHICUS.

PALCA KURRIZORE "MEDULLA SPINALIS"

Shtrihet rreth bushtit kurrizor nga Atllasi (vertebra e pare) gjer te vertebra lumbale II. Me pas vazhdon me nerva sakrale.

Ka nje trashesi prej 10 mm dhe me ndihmen e dy brazdave qendrore ndahet ne 2 gjysma simetrike.

Palca kurrizore perbehet nga :

- Lenda e bardhe – e cila ne secilen ane formon nga 3 shirita :

E perparme – permban rruge motorike

Anesore – permban rruge te perziera

E prapme –permbna rruge sensitive

- Lenda gri – I ngjason shkkornjes “H” dhe ne te dallojme dy brinje dhe pjesen qendrore. Nga qelizat motorike te brinjes se perparme nisen fijet nervore qe formojne rrenje motorike te nervave spinale , nga brinjet e prapme nisen fijet nervore qe formojne rrenjet sensitive te nervave spinale.

Rrenjet bashkohen duke formuar nerving e perzier spinal I cili del nga zgavra ndermjetunazore

Sistemi nervor Periferik

Sistemi nervor Qendror

Sitemi nervor

Truri eshte nje mase e rrudhosur me konsistence te bute dhe me ngjyre gri.

*Pasha mesatare e trurit tek nje njeri I rritur eshte 1600 gram

*Truri perbehet nga disa struktura :

Hemisferat cerebrale

Diencephaloni [talamusi , hipotalamusi dhe epitalamusi]

Truncus cerebri [truri I mesem , ponsi , medulla oblangata]

Cerebelumi

Telencephaloni

Sistemi nervor periferik përfshin të gjithë nervat që dalin nga truri dhe palca kurrizore

dhe shtrihen në pjesë të tjera të trupit duke përfshirë muskujt dhe organet.

Sistemi periferik lejon trurin dhe palcën kurrizore për të marrë dhe dërguar informacion në zona të tjera të trupit, gjë që na lejon të reagojmë ndaj stimujve në mjedisin tonë.

Sistemi nervor periferik vetë ndahet në dy pjesë:

1. Sistemi nervor somatik

2. Sistemi nervor autonom

Sistemi somatik është përgjegjës për transmetimin e informacionit ndijor, si dhe për lëvizjen vullnetare.

*Ky sistem përmban dy lloje kryesore të neuroneve:

Neuronet ndijor (ose neuronet aferente) që bartin informacion nga nervat tek sistemi nervor qendror.

Neuronet motorike (ose neuronet e efektshëm) që bartin informacion nga truri dhe palca kurrizore tek fibrat e muskujve në të gjithë trupin.

Sistemi autonom është pjesë e sistemit nervor periferik përgjegjës për rregullimin e funksioneve trupore të pavullnetshme, siç janë rrjedhja e gjakut, rrahjet e zemrës, tretja dhe frymëmarrja.Eshtë sistemi autonom që kontrollon aspektet e trupit që zakonisht nuk janë nën kontroll vullnetar.

Ky system ndahet ne 2 dege :

- Simpatikus

- Parasimpatikus

Sistemi nervor eshte system I kontrollit dhe I komunikimit. Ai eshte pergjegjes per te gjitha sjelljet tona. Ne fakt cdo mendim , cdo veprim ose emocion pasqyron veprimtarine e tij.

Sistemi nervor dhe sistemi endokrin jane pergjegjes per rregullimin dhe ruajtjen e homeostazes se trupit , mipro nder ted y sistemi ervor eshte me I shpejte dhe me I nderlikuar.

Qelizat e sistemit nervor komunikojne me njera tjetren nepermjet sinjaleve elektrike te cilat jane te shpejta dhe specifike .

Ne pergjithesi sistemi nervor ka 3 funksione kryesore :

E koordinon punen e organeve dhe sistemeve te organeve e cila eshte e mundesuar nga lidhja e ndersjellte e SNQ dhe sistemeve trupore.

E realizon lidhjen e organizimit me rrethin e jashtem , ashtu qe informatat e pranuara nga receptoret e shumte , I perpunon edhe ne baze te kesaj dergon urdhera deri tek efektoret

E mundeson zhvillimin e proceseve psikike (mendimin dhe kreativitetin) , e me kete gje e ben njeriun te dalloj nga organizmat e tjere te gjalle ne bote si krijese me te persosur dhe me te kompletuar.

Truri juaj funksionon ashtu si një kompjuter,

kështu që sigurohuni që jeni i vetmi që e programon atë!

Punoi:Diellza Elmazi

Rejhana Veliju

Mentor:Prof.Jehona Vrenezi Asani

+per te gjithe ju kurreshtarret

Learn more about creating dynamic, engaging presentations with Prezi