Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Norge går fra Union til Union
Store deler av Europa var i krig etter den franske revulosjonen. Danmark-Norge var nøytrale som gjode at vi kunne handle med alle land. Etterspørselen på jern og trevirke fra Norge var stor noe som gjorde at flere i Norge fikk det bra.
Den Dansk-Norske flåten hadde vokst og var Europas nest størte. Dette bekymret britene som var redd for å bli truet dersom Napolion fikk tak i denne flåten. Så i 1807 gjorde Briten et overaskelse angrep på Danmark. Kongen måtte gi bort nesten hele flåten for å spare København for flere lidelser. Dette flåteranet medførte at Danmark valgte napolions side i den uropeiske kriken. Dette gjordet store konsekvenser for Norge som fikk en blokade utenfor seg av Britene og all handel ble umidelbart stoppet
1807
1808 erklærte Danmark krig mot sverige også. Da hadde Norge fiender på alle sider. De Norske begynte vikelig å kjenne på blokaden nå som kornmangelen begynte å ta inn.
1808
1809
1809 valgte svenskene Kristian August som tronefølger. De var klar over at han var spesielt god likt av Nordmennen og håpte at han skulle få Norge i union med dem i stedet. I 1810 falt han død om på en militærøvels. Noen mener han døde av forgiftning. Derreter ble Jean Babtist Beradote valgt som tronefølger de håpte at han skulle klare det Kristian hadde startet.
For å ungå at Norge gikk ut av union med Danmark, så ingikk danskene en handelsavtale med britene. Da ble havnene åpnene igjen og Norge kunne forsette handelen som før.
Nokk en gang ble kystene blokkert av briter etter at handelsavtalen mellom Storbritannia og Danmark-Norge ble brutt. I tillegg så slo kornhøsten feil og utover vinteren slo hungersnøden til på Norge. Å frakte korn fra Danmark var nærmest umulig etter som britene ville skyte dem ned.
1812
21. mai 1813 gikk prins Kristian Fredrik i land på Hvaler i Østfold etter en risikabel tur inn kysten til Norge. Kristian var sendt fordi kongen av Danmark syntes det var vanskelig å styre Norge fra Køpenhavn, men mest av alt var det for å hindre at Norge gikk ut av unionen.
1813
Jean Baptist Bernadotte (som nå hadde tatt navnet Karl Johan) og den svenske hæren var med å bekjempe Napoleon i et stort slag ved byen Leipzig. Ved en eventuell seier var svenskene lovet Norge som krigsbytte. Napoleon fikk nederlag og Karl Johan dro nordover til Danmark for å sikre seg krigsbytte som var lovet. Fredrik 6. måtte gi seg og skrev under avtalen, slik at Norge ble avstått til Sverige 14. Januar 1814. Denne avtalen ble kaldt Kielfreden siden avtalen ble signert i byen Kiel.
Januar 1814
16 februar samlet Kristian Fredrik 21 ledende nordmenn på Eidsvoll. Han forberedte de på et opprør mot Kielfreden. Planen var å sende utsendinger til England for å få dem til å endre på Kiel freden og deretter skulle han utrope seg selv som konge for han mente han hadde arveretten på landet
Februar 1814
10 april 1814 møttes 112 utsendinger på Eidsvoll som Kristian Fredrike hadde bett dem om å velge i løpet av våren. Dessverre rakk ikke utsendingene fra Nord-Norge fram. De besto av 57 embetsmenn, 37 bønder og 18 bedriftseiere. Alle visste noe om hva den Amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon bygde på, så arbeidet gikk derfor i rekordfart.
April 1814
Selv om alle var enige om prinsippet så vokste det fram to grupper. Selvstendighetspartiet og unionspartiet. Selvstendighetspartiet partiet ville ikke være i union med Sverige men ha et selvstendig land med Kristian Fredrik som konge. Det andre partiet ville gå i union med Sverige. Selvsendighetspartiet vant alle de viktige avgjørelsene og 17 mai 1814 ble Grunnloven undertegnet og Kristian Fredrikke ble stemt fram som konge av riksforsamlingen.
Mai 1814
I juni kom tyske og britiske diplomater (politiske forhandlere) til Norge for å kreve at avtalen i Kielfreden ble oppfylt og Kristian Fredrik skulle trekke seg. Kristian sa at han var en folkevalgt konge og at det kun var stortinget som kunne avsett ham. Som svar på dette gikk Sverige på militært angrep på Norge.
Juni 1814
Den svenske hæren beleiret nå Fredriksten festning De hadde prøvd flere ganger før siden 1600-taller men festningen var fortsatt ubeseiret. Nordmennene fikk tilbud om å overgi seg men Kommandanten Ohme takket nei og Kanonene fortsatte og drønne fra begge sider helt til to nye utsendinger kom opp og fortalte om Mossekonvensjonen 15. august. Ohme overlot ansvaret til nestkommandanten. Deretter forlot han festningen. Nå ble portene åpnet og svenske soldater kunne marsjere inn.
Sveskene intar Fredriksten festning
August 1814
August 1814
I Moss mens angrepene på Norge foregikk, møttes norske og svenske forhandlere sommeren 1814. De Norske ønsket å få større innflytelse i unionen en de hadde med Danmark. De ble enige om at stortinget skulle avsette Kristian Fredrik. Dessuten skulle stortinget forhandle med svenskene om hvordan unionen skulle være. Grunnloven måtte forandre noe så det passet til den nye situasjonen. Avtalen ble undertegnet 14. august. Det nye stortinget kom sammen og vedtok unionen med Sverige. De valgte den svenske kongen Karl Johan til norsk konge. Karl Johan kom til Kristiania 9. november for å signalisere at det var den framtidige konge som tokk sitt inntog.