Introducing
Your new presentation assistant.
Refine, enhance, and tailor your content, source relevant images, and edit visuals quicker than ever before.
Trending searches
Kap. H1J Hormonsystemet
134
HORMONSYSTEMET
Vg1, helse- og oppvekstfag, KVT
Hormonsystemet
Hormoner
og hormonsystemet
Hva skal du lære?
- Om hormonproduserende kjertler
- Om hormoner
(Mest om hypofysen, binyrene og bukspyttkjertelen)
LÆRINGSMÅL
Hormoner?
Sammen med nervesystemet styrer hormonsystemet kroppens funksjoner.
HORMONER:
= signalstoff som
blir transportert med blodet rundt i
kroppen til den delen av kroppen der
de skal virke.
Hormonsystemet animasjon
Om hormonsystemet ikke virker som det skal, kan det bli produsert enten for lite eller for mye hormoner. Det vil påvirke funksjonene som disse hormonene styrer.
Hormoner nhi.no
Hormonregulering
Hormon -regulering
6 viktige hormonproduserende kjertler i kroppen:
Endokrine kjertler
- hypofysen
- skjoldkjertelen
- biskjoldkjertlene
- bukspyttkjertelen
- binyrene
- kjønnskjertlene (testikler og eggstokker)
Hypothalamus
(Hypotalamus)
- Ligger i hjernen og er en del av nervesystemet.
- Skiller ut hormoner som får hypofysen til å øke eller redusere hormonproduksjonen sin.
Hypofysen
- Overordnet funksjon. VIKTIGST.
- Får andre kjertler til å produsere hormoner.
- Produserer egne hormoner som ADH og oxytocin.
Hypofysen
Skjoldkjertelen
Skjold-
kjertelen
- Produserer hormonet tyroksin.
- Tyroksin øker stoffskiftet.
- Nødvendig for vekst.
- Senker kalsiummengden i blodet.
(Kalsium fungerer som byggestein for skjelett og tenner, er viktig for normal funksjon i muskelceller og nerveceller.)
Biskjoldkjertelen
- Øker mengden kalsium i blodet.
Biskjold
kjertelen
Binyrene
Binyrene
- Produserer kortisol, adrenalin og noradrenalin.
- Kortisol er kroppens viktigste stresshormon, deltar i krisereaksjoner: gir økt tilgang på glukose (som gir energi) og øker blodtrykket. (Les s. 124)
- Adrenalin og noradrenalin setter kroppen i alarmberedskap.
Kjønnskjertlene
Kjønns
kjertlene
Eggstokkene hos kvinner. Lager kvinnelig kjønnshormon -østrogener.
Testiklene hos menn. Lager mannlige kjønnshormoner - testosteron.
Styrer:
Kjønnsmodning
Sædcelleproduksjon
Modning av eggceller
Bukspyttkjertelen
Bukspyttkjertelen
- Insulin og glukagon sørger for stabilt blodsukker.
- Kroppen får karbohydrater fra maten, som
brytes ned til glukose og går over i
blodet = økt blodsukkernivå.
- Insulinet -> døråpner slik at glukose kommer inn i cellene og gir oss energi.
- Overskudd av glukose lagres i leveren (glykogen) og i musklene, eller som fett.
- Ved for lavt BS, skiller bukspyttkjertelen ut glukagon -> får leveren til å omdanne glykogen til glukose slik at BS øker.
ndla.no
Bukspyttkjertelen
ndla.no
2 hovedfunksjoner
Hva?
- Endokrin kjertel:
(Endo= inni, krin= sekret.)
En kjertel som tømmer sekretet (f.eks hormonet insulin) direkte i blodet.
- Eksokrin kjertel:
(Ekso= utenfor, krin= sekret.)
En kjertel som tømmer sekretet ut på en kroppsoverflate (både indre og ytre kroppsoverflate.) (F.eks svettkjertlene som skiller ut svette på huden, eller bukspytt i tolvfingertarmen.)
Blodsukker:
- Cellene i kroppen, og spesielt i hjernen, må til enhver tid få nok "drivstoff" =glukose.
- Det er blodets oppgave å frakte glukose til cellene.
- Livsnødvendig at det alltid er et visst nivå av glukose i blodet = blodsukkernivå.
Kroppen trenger drivstoff
Diabetes
Blodsukkeret er for høyt.
Skyldes:
- For liten produksjon av insulin
(i bukspyttkjertelen.)
- Eller at insulinet ikke virker som det skal.
Målet med behandlingen:
Mest mulig stabilt BS på passe nivå.
https://ndla.no/subjects/subject:4/topic:1:172816/topic:1:177351/resource:1:3947
DIABETES type 1
Diabetes type 1
- Kroppen produserer for lite, eller ikke noe insulin i det hele tatt.
- Rammer flest under 40 år.
- Autoimmun sykdom.
- Ca 23000 i Norge
- 400 barn og unge under 18 år får diabetes 1 i året.
Hva skjer i kroppen?
- Kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger cellene i de langerhanske øyene som produserer insulin (autoimmun sykdom.)
Årsak:
Ukjent (arv, virusinfeksjon?)
Symptomer:
Symptomer
Oppstår oftest akutt og gjerne i forbindelse med en virusinfeksjon
-Økt vannlating og tørste.
-Slapp og trøtt.
-Vekttap.
Diabetes betyr "noe som renner igjennom" og peker på den store urinmengden ved ubehandlet diabetes.
Behandling:
Behandling
Behandlingen består av tre hoveddeler som må balanseres mot hverandre:
- Fysisk aktivitet - virker som insulin, åpner cellene for glukose og senker dermed BS.
- Sunt kosthold- som generelt anbefalt for alle.
- Insulin.
Å måle
blodsukker
Å måle blodsukker
Å sette insulin
Å sette insulin
Diabetes type 2
Diabetes type 2
Bukspyttkjertelen produserer for lite insulin i kombinasjon med insulinresistens (insulinet ikke virker godt nok).
- 247.000 har diabetes type 2 i Norge.
- Oppstår etter fylte 40 år hos de fleste.
Årsaker:
- Livsstil (fedme, inaktivitet, røyking.)
- Arv
Symptomer
Symptomer
Kommer gradvis, uklare eller mangle. Kan oppdages ved rutinemessig legesjekk.
- Økt tørste og økt vannlating.
- Slapp, trøtt, nedstemt.
- Hyppige urinveisinfeksjoner.
- Trøtt, slapp og depresjoner
- Sår som ikke vil gro
- Uklart syn
Forebygging/behandling
- Forebygging: sunn kost, aktivitet, unngå røyking (gir insulinsresistens).
- Behandling: Kosthold, fysisk aktivitet og medisiner, -som ved type 1.
- Gå ned i vekt ved overvekt.
- Tabletter (Metformin er vanligst). Noen må etterhvert gå over til insulin fordi tablettene slutter å virke.
Forskjeller og likheter?
Akutte komplikasjoner
Komplikasjoner
Oppstår som direkte reaksjon på for lavt eller for
høyt blodsukker.
- Diabeteskoma/syreforgiftning: For høyt BS pga for lite insulin. Kroppen forbrenner fett istedet for glukose for å få energi, da dannes giftige syrer som kan bli livstruende. (Acetonlukt fra pust og urin.) Må ha akutt behandling.
- Føling: For lavt BS pga for for mye insulin, v/f.eks for mye mosjon uten å regulere insulin, eller har spist for lite. Må ha akutt behandling (søt brus, sukkerbit, honning, juice eller melk dersom bevisst) for å unngå insulinsjokk (koma og kramper.)
https://ndla.no/subjects/subject:4/topic:1:172816/topic:1:177351/resource:1:8093
Seinkomplikasjoner
Sein
komplikasjoner
Etter 5-15 år dersom ustabilt BS.
Åreforkalkning skjer raskere.
- Hjerte- og karsykdom.
- Sår på føtter, kan føre til amputasjoner.
- Sykdom i øyne, blindhet.
- Nyrene og nyresvikt.