Det moderne gjennombrudd, Amalie Skram og seksualmoral

• Seksualitet og seksuell frigjøring er et emne som fremdeles skaper sterke reaksjoner, selv om grensene for hva som kan omtales, har endret seg i løpet av det hundreåret som er gått siden Kristiania-bohemen gjorde opprør.

• I dag spiller reklame-, mote- og musikkbransje mer eller mindre åpent på sex som salgsfremmende argument.

• Vi har blitt "generasjon sex". Hvor går grensene i dag for hva som er tabu, eller i alle fall pinlig, å skildre?

Amalie Skram (1846-1905) - "Ondskab, er for mig Nødvendigheder"

Forfatterne og den kritiske realismen

En egen seksualmoral for kvinner?

© Universitetsbiblioteket i Oslo

Realismen og naturalismen – kjennetegn

• Vokste opp i Bergen under trange økonomiske kår. Faren hadde reist

til Amerika.

• Mor bestemte å gifte bort Amalie til en velstående mann for å bedre

situasjonen. Ekteskapet gikk dårlig, og de ble skilt.

• Bruddet ble en såpass stor belastning at hun måtte ha psykiatrisk

hjelp.

• Den danske forfatteren Erik Skram ble hennes neste mann.

• Debutroman Constance Ring, og samme år publiserte hun Karens jul (1885)

• Kvinners seksualliv er en vesentlig del av tematikken i Amalie Skrams bøker.

• Skram fikk flere sammenbrudd og opplevde lengre opphold på psykiatrisk sykehus. Selvopplevd stoff ble også motiv for flere bøker

• Ville vise de forferdeligste forhold som mennesker kunne leve under, for å skape forandring.

Georg Brandes

• Da Amalie Skram (1846–1905) ga ut romanen "Forraadt" i 1892, tok hun opp et tabubelagt tema: Hvorfor skulle kvinner være "reine" – det vil si seksuelt uerfarne – før ekteskapet, mens mannen helst burde ha erfaring?

• I romanene hennes ser vi hvilke konsekvenser samtidas seksualmoral fikk for enkeltindividene.

• Forraadt (1892)
• Da 17 år gamle Ory gifter seg med den 13 år eldre kaptein Rieber, er hun helt seksuelt uerfaren. Hun er derfor skrekkslagen med tanke på forventningene til henne bryllupsnatta – og i samlivet etterpå.
• Hun driver også mannen til vanvidd da hun ønsker å vite alt om hans tidligere seksuelle erfaringer. Avstanden mellom dem, i alder og livserfaring, ødelegger dem begge.

• Gjennombruddet i kulturlivet fikk drahjelp fra den danske litteratur-

kritikeren Georg Brandes (1842-1927). Brandes holdt foredrag i

Kristiania for norske forfattere, og han mente at litteraturen ville bli

moderne om den avdekket det som var sant.

• Diktningens nye funksjon var å være kritisk: den skulle avsløre

hykleri, løgn og svindel.

• Med den kritiske realismen var det moderne gjennombrudd i litteraturen et faktum.

• Fra 1875 og framover kom det jevnlig bøker som sjokkerte og overrasket både i Norge og ellers i Europa.

• Forfatterne hadde et skarpt blikk rettet mot samfunnet.

• Viktige forfattere i denne gullalderen i norsk litteratur-historie er: Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Aleksander Kielland, Arne Garborg, Jonas Lie, Amalie Skram, Hans Jæger og Christian Krohg.

Christian Krohg: Albertine på politilegens venteværelse(1887)

Krohg skrev en roman Albertine i 1886, der han skildret de store sosiale forskjellene i byens befolkning. Romanen inneholder brutale skildringer av de påbudte undersøkelsene av de prostituerte hos politilegen. Boka ble beslaglagt av politiet og Krohg ble anmeldt. Alle kjente likevel innholdet, og Krohg malte bildet som et nytt debattinnlegg. Det ble offentlig utstilt og sett av svært mange.

Kristiania-bohemen krever "fri kjærlighet"

Realismen i maleriet

© Munch Museet / Munch-Ellingsen Gruppen / Bono 2011 /

Foto: O. Væring Eftf AS

Edward Munch: Portrett av Hans Jæger (1889).

• Den samme dobbeltmoralen er tema for tekster skrevet av – og livet levd av – kretsen kalt Kristiania-bohemen.

• Hans Jæger (1854–1910) sammenliknet det borgerlige ekteskapet med prostitusjon. I begge tilfeller er det snakk om at menn kjøper seg til sex av kvinner de forsørger økonomisk, hevdet han.

• Bohemene tok avstand fra alle normer som begrenset ”et fritt liv”. Dette gjaldt særlig tabuene rundt seksualiteten.

• Bohemene var opptatt av at bordeller skulle legaliseres og at de prostituerte skulle få lønn av staten.

• Forfatteren Hans Jæger regnes som frontfigur, og han utga i 1885 den naturalistiske romanen "Fra Kristiania-Bohêmen I og II". I boka er det erotiske skildringer som kostet Jæger 60 dager i fengsel og stillingen som stortingsreferent.

• Andre sentrale personer blant Kristiania-bohemen er Christian og Oda Krohg.

Litteratur til forargelse

• Den franske kunstneren Gustave Courbet (1819-1877) mente at kunstens oppgave var ”å skildre virkelige og eksisterende ting.” Da maleriene hans ble refusert til en offentlig utstilling, satte han opp et skur for å vise fram bildene sine. På skiltet utenfor sto det ”Le realisme” – realismen.

• Det realistiske maleriet var en reaksjon mot den romantiske kunstens fram-visning av idyll, vakker natur og forskjønnende portretter.

• De realistiske kunstnerne ville skildre hverdagen, det alminnelige og udramatiske, men også det som kunne være ekkelt og frastøtende.

• Realistene ville vise fram en ”objektiv” virkelighet.

• Flere av bildene forsøkte å vekke den sosiale samvittigheten til publikum, og de kunne være sterkt samfunnskritiske.

• Christian Krohg var den mest markerte norske realistiske maleren. Han ville gjøre kunsten ”skjærende sann”, og han hentet dystre og mørke motiver fra hverdagslivet.

• Jægers ideer virket truende og krenkende på det borgerskapet han angreip, og i 1885 blei han dømt for å ha krenket bluferdigheten med boka Fra Kristiania-Bohêmen.

• Den samme skjebne led Jens Bjørneboe (1920–1976) da han i 1966 utga "Uten en tråd". Romanen, som ifølge forfatteren selv var ment som en satirisk leik med pornografien, var i mange år forbudt lesning i Norge.

• Ti år tidligere hadde Agnar Mykles (1915–1994) roman "Sangen om den røde rubin" også forarget – blant annet på grunn av sine detaljerte skildringer av seksualitet. Romanen blei først forbudt, men både forfatter og forlag blei frikjent etter å ha anket til Høyesterett.

Norske forhold

© O. Væring Eftf. AS

Generasjon sex

• Den norske befolkningen ble fordoblet fra 1850 til 1890, noe som fikk enorme konsekvenser for bosetting og sosiale forhold.

• Mellom 1850 og 1890 utvandret mer enn 400 000 nordmenn til USA.

• Handelsborgerskapet fortrengte embetsstanden og ga støtte til det liberalistiske partiet Venstre. Embetsmennene og de konservative støttet partiet Høyre.

• Parlamentarismen ble innført i 1884, og de folkevalgte fikk den øverste politiske makt.

• I 1850 var det 30 000 eiendomsløse og fattige, og arbeiderbevegelsen ble dannet med Marcus Thrane som leder.

• Situasjonen for kvinner forverret seg med industrialiseringen. Prostitusjonen økte, og ugifte kvinner hadde lav sosial status.

• I 1884 stiftet borgerskapets kvinner Norsk kvinnesaksforening.

© Archive Holdings Inc. / Stone / GettyImages

Det moderne samfunnet fra 1850 og framover

• Vitenskapen fikk stadig større anerkjennelse og bidro til utviklingen av nye fagområder.

• Naturforskeren Charles Darwin ga ut boka Om artenes opprinnelse i 1859. Darwins evolusjonsteorier stred mot bibelens skapelsesberetning, og møtte stor motstand.

• ”Gud er død”, uttalte den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900).

• Med industrialiseringen vokste byene i et hurtig tempo og tilbød etter hvert et rikt utvalg av varer, klubber og kafeer.

• Bedre veier og nybygde jern-baner åpnet for lettere transport og større mobilitet for folk.

• Den nye arbeiderklassen ble en viktig gruppe i omsetningen av varer, tjenester og underholdningstilbud.

• Forskjellene var store når det gjaldt politiske rettigheter, og spørsmålet om stemmerett var et brennhett tema i flere europeiske land. England ble regnet som det mest demokratiske landet.

• Filosofen John Stuart Mill ga ut boka Om kvinneundertrykkelsen i 1869.

© ACO Arkiv

John Stuart Mill og suffragettene

Det moderne gjennombrudd – en innledning

© Oskar Reinhart Collection, Winterthur, Switzerland

• Rundt midten av 1800-tallet skjedde det store forandringer i samfunnsforholdene i mange land.

• På grunn av den økende industrialiseringen vokste byene, og nye klasser preget samfunnet.

• Troen på framskrittet var sterk, likevel hadde det moderne samfunnet sine skyggesider, noe som fikk engasjerte kunstnere og intellektuelle til å reagere.

• Det romantiske verdensbildet ble fortrengt av et mer jordnært syn på virkeligheten.

• Kunstnerne mente at kunsten kunne påvirke den politiske, sosiale og kulturelle utviklingen.

• I Norge er "det moderne gjennombrudd" knyttet til den kritiske realismen i 1870-årene.

Gustave Courbet: Steinpukkerne (1850)

Realismens framstillinger er også et uttrykk for en pågående demokratiseringsprosess. Det er radikalt å bruke maling og lerret og kreve oppmerksomhet rundt noe "dagligdags og ubetydelig" som anonyme menneskers strev og lidelse. Det påkaller empati og samvittighet og var med på å endre holdninger.

Det moderne gjennombrudd – litteratur og kultur ca. 1850-1890

Chrystal Palace. Bygningen ble tegnet av Joseph Paxton til en stor utstilling i 1851.

© Private Collection , The Stapleton Collection / The Bridgeman Art Library