Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Norsk Middelalder

No description
by

Hanna Marie

on 3 June 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Norsk Middelalder

1130: Borgerkrig
1319: Felleskonge med Sverige
1397: Kalmarunionen
1035: Magnus
Den Gode Konge.
Fredstid

1349: Svartedøden
Norsk Middelalder
Fred og aktiv utenrikspolitikk
Fra ca. 1035 og i 100 år: fredstid i Norge.
Få faste regler om arveretten, og noen ganger flere konger samtidig - samkongedømme.
En aktiv utenrikspolitikk sloss for norske interesser i Danmark, i 1066 prøvde man å ta England, og i 1103, Dublin.
Kong Sigurd Jorsalfare dro med 60 skip på korstog i 1110, og tok byen Sidon (Libanon) fra muslimene.
Borgerkrigene
1130-1228: borgerkriger i Norge
Brøt ut etter Sigurd Jorsalfares død: strid om hvem som skulle bli konge.
Ikke en sammenhengende krig
Årsaker: få regler om hvem som skulle bli konge, færre muligheter for stormenn å vinne rikdom og makt - støttet de kongsemner som kunne betale godt, utvikling i jordbruket førte til dårlig plass - folk ble skjøvet ut på sidelinjen med mangel på jord og arbeid. Førte til misfornøyde menn som ble soldater og som oppmuntret til uroligheter. Motsetningene mellom landsdelene spilte også en viktig rolle.
En av de heftigste kampene stod mellom Erling Skakke og Sverre.
Erling Skakke
Mål: gjøre sønnen, Magnus Erlingsson til konge.
Problem: ikke sønn av en konge, bare av en prinsesse
Sjakktrekk: allierte seg med kirken
1153: Nidaros blir erkebispedømme - erkebiskopen står rett under paven og hadde mye makt
Erling ga kirken viktige privilegier i bytte mot at de velsignet Magnus til konge
1163: erkebiskop Øystein kroner Magnus (5) til konge i Bergen: Guds rett til kongedømmet Norge. Nordens første kroning.
Sverre
Oppvokst på Færøyene
Kom tilbake som voksen og hevdet at han var kongesønn
Lite trolig
Allierte seg med fattige og rotløse krigere som ville samle
seg mot Erling Skakke - Birkebeinerne.
Militært geni: overraskende angrep, holdt seg i bakgrunnen av hæren.
Vant over Erling og Magnus.
Som konge store problemer med kirken, fordi han ikke ville gi alle rettighetene de
ønsket.
Erkebiskopen forlot landet, Sverre overtalte de gjenværende biskopene til å krone han til konge.
Paven blandet seg inn, støttet erkebiskopen og Sverre ble lyst i bann. Kirken ville ikke støtte han eller ha noe med han å gjøre.
Biskopene forlot landet, og samlet baglerne (bispestavene), en opprørshær som prøvde å ødelegge for Sverre.

Storhetstiden
1202: Kong Sverre dør men striden mellom birkebeinere og baglere fortsetter
1217: Baglerne godtar Håkon Håkonson som kandidat til tronen, barnebarnet til Sverre. Styrte i 46 år
1228: Borgerkrigene over
Den norske storhetstiden varer til 1319, når Håkon 5 Magnusson dør.
Sterkt, enhetlig, selvstendig Norge
Enekongedømme: kongeskiftene fant sted uten store konflikter og Sverres etterkommere var sterke konger
Sterk kirke og aristokrati - begge stadig mektigere
Bøndene forutsetning for sterk stat: militærmakt i leidangen, økonomisk grunnlag med produksjon, skatter, avgifter, leieinntekter og andre ressurser.
Bergen, landets reelle hovedstad på 1200-tallet. Kongene bygger i de 4 store byene; Håkonshall, Akershus festning, Vardøhus, Nidarosdomen
Samfunnet i Norge på 1200-tallet
Kongedømmet:
Kongen på toppen av det norske samfunnet, stadig større makt
Kirkens velsignelse: konge av Guds nåde
Øverste militære leder og leder av rettsvesenet
Hird: menn rundt kongen - rikets fremste. Sverget ed til han. Kjernen i hæren. Noen fulgte kongen fast og var hans hoff.
Syslemenn: hirdmenn som var kongens menn i distriktene, styrte for kongen, med gods som lønn.
Felles lov for hele riket; kong Magnus Lagabøte. Veldig nytt i hele Europa.
Flere ting
Ny felleslovgivning tok makt fra tinget og gav til kretsen rundt kongen.
Kongens ansvar å straffe forbrytere - tidligere hadde det vært offeret.
Kongsråd/Riksråd: kongen, fremtredende menn, kirken og noen bønder deltok. (Riksmøter)
Norgesveldet
1200-tallet: Norge sin største utstrekning; Norge, deler av Sverige, Island, Færøyene, Grønland, Shetland og Orknøyene ++
1266: Selger Suderøyene og Isle of Man til Skottland
Aktiv utenrikspolitikk med utsendinger, diplomati, forhandlinger, arrangerte ekteskap for allianser eller land ved arv
Den norske storhetstiden var "stor" for overklassen, kongen og de fremste i kirken
Bøndene betalte regningen
Mer fellesskap mellom høy og lav, aristokrati og bønder, kirke og stat, konge og folk i Norge enn i noe annet sted i Europa på denne tiden.
Kirken
vokste stadig i makt
Nesten like sterk som staten
rådde ikke over militær makt slik som kongen
Hadde makt over menneskene, fordi den var i kontakt med "alle" flere ganger i uken, og kunne forkynne
Makt over dagliglivet
Rettslig makt, kunne dømme i saker som gjald kirkens lære; ekteskap
Gjorde boklig lærdom og bruk av
latin og latinske bokstaver utbredt
Stor økonomisk makt, eide ca 40%
av all jord i landet.
Rett til kirkeskatt, 10% av det som
ble produsert i jordbruk og fiske. t. Del av internasjonal organisasjon:
Pavekirken
Aristokratiet
Verdslig overklasse i Norge;
ofte i hirden
Begynte å bruke europeiske
adelstitler: baron, ridder,
væpner
Prestisjestillinger gikk
gjerne i arv
Var mulig å jobbe seg
opp i samfunnet, hvis kongen
la merke til at de var dyktige på sitt felt.
Bøndene
Flertallet av befolkningen
Mindretallet eide jorda de drev
Selveierne høyest i bondesamfunnet
Resten leilendinger: leide av kirken, adelen, kongen eller andre bønder.
Trellene lavest i samfunnet, men slaveriet forsvant etter vikingtida
Tok likevel lang tid før etterkommere av treller var helt frie - hadde forskjellige grader av frihet
Tapte mest på samfunnsutviklingen fram til 1300-tallet
Kongen, kirken og stormennene tok stadig mer av bøndenes inntekter
Makten i samfunnet gikk fra Lagtinget til aristokratiet
Positiv ting: Fred innenlands
Byer
Viktigste byene: Trondheim, Bergen, Tønsberg og Oslo

Bergen størst: 7000 innbyggere
Forhold som førte til bydannelse: handel, kongemakt og kirke.
Kongen bosatte seg fast på kongsgårder i byene, syslemenn søkte til byer.
For Trondheim betydde erkebiskopen og Nidarosdomen mye for byens vekst.
Bergen: viktig utenrikshandel, eksport
av tørrfisk
1200: Hanseatene bosetter seg i norske
byer, Bergen.
Dominerer handel - vanskelig for
nordmenn å slå seg opp; årsak til at det
ikke utviklet seg sterkt norsk byborgerskap.
Føydalisme i Norge?
Føydale trekk: kongens menn sverget ed og troskap i bytte mot gods og jord. Leilendinger måtte betale landskyld.

Forskjell fra føydalismen: ingen undervarsaller, ingen føydal pyramide
Godseierne hadde ikke egne hærer
Mindre makt enn europeiske godseiere, fordi bøndene bodde på enkeltgårder, de var ikke samlet i kontrollerbare landsbyer
Norske bønder var frie
Ingen arbeidsplikt eller stavnsbånd
Godseiere hadde ikke rett til å dømme eller pålegge leilendinger avgifter utover landsskylden


Svartedauden
Norge i 1349
Folketallet: 350-440 000
Etter SD: 125-175 000
Ca. 60% av gårdene ble liggende
øde mellom 1350 og 1500.
Pga nye pestepidemier tok ikke
folketallet seg opp igjen før etter SDs siste runde
Mange gårder liggende øde - avsides, små, sent ryddet

Kampen om levebrødet lettere for dem som overlevde
Bedre tilgang på jord = lettere å holde husdyr - mer variert kosthold
Union med Sverige
1319-1905; unionsperioden
Norge og Sverige får felles konge
Magnus Erikson, blir konge i begge landene i 1319.
Planen: kongefellesskapet skulle oppløses, et land til hver av sønnene til Magnus Erikson.
Håkon 6. Magnusson konge over det meste av Norge, men svensk og norsk politikk fortsatte å være tett sammenvevd
Margrete
Utover 1300-tallet ble Danmark innblandet i politikken mellom Norge og Sverige
Danske kongsdatteren Margrete sentral
Født i Danmark, oppdratt i Sverige, gift med norsk konge (10 år)
Hadde en sønn, Olav
Danskekongen dør, Margrethe får godkjent Olav som dansk konge.
Norskekongen dør: Olav konge i Norge
Olav dør 1387

Margrete skaffer seg fullmakter for å
overta styret i alle tre landene: får grandnevø Erik av
Pommern hyllet som konge i hele Skandinavia
Mål: en varig union mellom Danmark, Norge og
Sverige

Innkalte til møte i Kalmar, 1397; Erik kronet som
unionskonge, Margrete satt med den virkelige
makten til sin død i 1412.
Årsaker til Kalmarunionen
Midlertidige kongefellesskapet mellom Norge og Sverige
Margrete
Mye inngifte mellom kongefamiliene betød internasjonale interesser
Tyskerne: hanseatene økte stadig sin makt, og var en risiko for konger og stormenn. Ved å samle seg i
Kalmarunionen
kunne demme opp
for den tyske
innflytelsen.
Full transcript