Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Medier og demokrati

Det norske demokratiet sine grunnprinsipp, medieideologiar i verda med eksempel.
by

Iris Skadal

on 21 December 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Medier og demokrati

Media, ytringsfrihet og ikt
Media og demokrati
Ytringsfrihet
Paragraf 100
Retten til å uttrykke seg fritt om forhold av offentlig interesse, uten å krenke menneskeretten.
Ytringsfrihet er et av grunnvilkårene for et fritt statsstyre – demokratiet.
Gjennom ytringsfriheten har man rett til å uttrykke seg innen forhold som for eksempel religion, politikk og moral. Dette er nedskrevet ved Grunnlovens § 100.
Folket bestemmer hvem som skal representere dem gjennom valg der alle stemmer teller like mye. Den offentlige debatten har en sentral plass.
En styreform som består av viktige elementer som rettssikkerhet, fri parti-dannelse, allmenn stemmerett og organisasjons- og ytringsfrihet.
demokrati
Kommunikasjon der deltakerne sjelden møter hverandre. Det er en indirekte form for kommunikasjon, hvor kontakten mellom senderen og mottakeren sjelden er direkte.

De befinner seg som regel på forskjellige steder, og budskapet formidles gjennom massemedier.

Målet er å påvirke og informere mange mennesker på én gang, og det tas ikke hensyn til individbaserte mottakertrekk.
Massekommunikasjon:
Kommunikasjonsform der deltakerne både er mottakere og sendere.

Deltakerne befinner seg gjerne på samme sted, eller kommuniserer gjennom et personlig medium som åpner for toveiskommunikasjon.

Kommunikasjonen kan både være ikke-verbal og verbal, og det tas hensyn til individuelle mottakertrekk.
Personlig kommunikasjon:

Sikter ofte til de tradisjonelle mediene der for eksempel journalister og redigerere har makt til å vinkle og sile nyheter og annen informasjon.
Portvakter (gatekeeper): #1
Gjennom IKT-medier kan hvem som helst være både redaktør og portvakt på Internett. De tradisjonelle portvaktene konkurrerer dermed med representantene for en ny offentlighet - bloggerne, uavhengige nisjeaviser/magasin, små filmselskaper, osv.
Portvakt #2
Prinsipielt har “alle” adgang til Internett, men i realiteten har ikke alle muligheten til å benytte seg av Internett av ulike årsaker. Derfor har IKT skapt skiller mellom de som er digitale og de som ikke er det.
Digitale skiller:
Trykkefrihet betyr at myndighetene ikke kontrollerer hva mediene sier og skriver.
Trykkefrihet

Prinsippet om ytringsfrihet er også nedfelt i Den europeiske menneske-rettskonvensjonen § 10 og artikkel 1 i FNs
Verdenserklæringen om menneskerettighetene
Internasjonale avtaler
grenser for ytringsfrihet?
http://www.dagbladet.no/2012/06/19/kultur/debatt/breivik/22_juli-rettssaken/twitter/22194512/

http://p3.no/dokumentar/vigrid-lever/
Kvinner og ytringsfrihet
En dansk rapport, "Who Makes the News", viser at to av tre kilder i nyhetene er menn.
Norge ligger på topp i Norden med 33 % kvinnelige kilder.
Bulgaria har 53 % kvinnelige kilder.
http://www.aftenposten.no/kultur/Sterk-netthets-mot-norske-kvinner-7321277.html
Begrensninger i ytringsfriheten:
forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.


Ytringsfriheten omfatter friheten til å
formidle ideer i ytring eller handling, og til å velge å ytre seg eller la være.
Dette gjelder også
friheten til å motta andres ytringer.
Det siste kalles ofte
informasjonsfrihet.
Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:

Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet.
Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet.
Den er en forutsetning for demokrati.
Ytringsfrihet har vært ansett som en menneskerettighet siden slutten av 1700-tallet, selv om den har vært tillagt ulik vekt i forskjellige tider og steder.
Men sensur – det å stanse en ytring før den fremsettes – er som hovedregel ikke tillatt.
Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.
Medier og demokrati
– Jo bedre et samfunn fungerer, dess verre kan det se ut på nyhetene, sier Siri Lill Mannes, tidligere nyhetsanker i TV 2.
– Der man har fri presse, ser vi ofte at medieoppslagene er preget av avsløringer og kritikk av egne myndigheter. Dette ser vi ikke i land der pressen er underlagt sensur.
I
Russland
er pressen et redskap for myndighetene. En typisk oppgave for journalister vil være å følge presidenten på reiser rundt i landet og rapportere om hvor fint alt fungerer under regimets gode ledelse. Kritisk journalistikk tolereres ikke.
Eksempel
4. statsmakt (vaktbikkje):
I et demokrati skal pressen overvåke og være kritisk til styresmaktene i landet.

4. statsmakt viser til
maktfordelingsprinsippet:
statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. (Stortinget, regjeringen og domstolene). Pressen skal være den fjerde statsmakten.
Medieideologier
En medieideologi eller et mediesystem er en modell som beskriver medienes rolle i et samfunn. Denne rollen henger nøye sammen med hvordan makten er fordelt i samfunnet.

Vi skal nå se nærmere på fire ideologier:
Den autoritære, Den diktatoriske, Den sosialt ansvarlige og Den liberalistiske.
I et autoritært samfunn har makthaverne enten blitt utpekt av sin forgjenger, eller de har tilranet seg makten gjennom statskupp eller revolusjon.
Autoritær medieideologi
I autoritære samfunn har makthaverne kontroll over det meste, også mediene. Mediene blir brukt som tjenere og talerør for myndighetene og deres allierte.
Mediene kan være underlagt forhåndssensur, eller de kan drive selvsensur av redsel for represalier.
Liberalistisk medieideologi
Mediene er en del av maktbalansen i samfunnet og opptrer ofte som kritikere og vaktbikkjer i forhold til andre grupper som utøver makt.
Noen har pekt på faren i at mediene som frie, uavhengige aktører kan få for mye makt, siden de i liten grad selv kan stilles til ansvar av folkevalgte organer.
I eit slikt mediesystem har media total fridom. "Pressa skal informere, underhalde og selje, men også overvake styresmaktene, og ta vare på behova til kvar enkelt overfor samfunnet.
I dette systemet fins det ein statleg mediepolitikk som har lover og reglar som bestemmer rammene for media. Det viktigaste prinsippet er ytringsfridomen
"Samfunnet tek ansvar for å utvikle media til det beste for fellesskapet. Føremålet er å skape eit godt demokratisk samfunn."
Dei vil at innbyggjarane skal få kunnskap om kultur og samfunn, og ut ifrå dette vere i stand til å ta eigne val og vurderingar.
Det sosialt ansvarlege

Staten eig og kontrollerer media. Staten gir uttrykk for at befolkninga har full fridom, sjølv om ytringsfridomen og pressefridomen ofte er nærmast ikkje-eksisterande(Ødegård og Hobæk 392). Det som kjem ut i media er kontrollert av makthavarane, ofte er det dei som lager informasjonen, anten han er sann eller ikkje.
Den diktatoriske
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi.
ikt
Media og ikt
Nettaviser, telefon, chat, blogger, film, youtube, nettsider, informasjonssider, wikileaks....

Media formidler informasjon på stadig flere plattformer. Og desse blir bare mer og mer populære.
Eksempel 2:
ikt og ytrigsfr.: Utfordringer
http://www.nored.no/Redaktoernyheter/BT-stenger-debattfeltene-for-anonyme
Diskuter i grupper: fordeler og ulemper med full ytringsfrihet på nett? (kommentarfelt i nettaviser, youtube, blogging...)
Informasjonskløfter avhenger av:
Tilgang til utstyr/bøker/IKT/info
Opplæring i bruk av dette
Mulighet for skolegang
Rik og fattig (råd til å skaffe info)
Medieideologien i samfunnet
Folks evne og interesse for å skaffe seg informasjon
Mye informasjon kan gjøre det vanskeligere å holde oversikten

Men den teknologiske utviklingen har ført til at statlige myndigheter i dag, i mindre grad en tidligere, klarer å hindre borgerne i å dele informasjon og meninger.
Marknaden skal styre alle samfunnsområde, og staten skal leggje til rette for at dette kan skje.
Det er fri konkurranse mellom bedriftene, og dette fører til at innbyggjarane vert sett på som forbrukarar, og det som lønner seg er det som vert publisert.
USA
russland
NORDEN
AFRIKA
SØR-
AMERIKA

AUSTRALIA
ASIA
EUROPA
autoritært mediesystem i rwanda
Full transcript